torsdag 28. oktober 2010

Kan DU høre forskjellen på shrutiene?

En indisk glatthalset gitar kan spille surtoner

Indisk musikk er bygget over en helt annen lest enn afro-amerikansk musikk (som folk flest hører på). Vel, egentlig ikke "helt annen". Iallfall nyere popmusikk er overraskende lik indisk musikk ( - skal skrive det senere). En av forskjellene mellom indisk og vestlig popmusikk er at skalaene er renstemte. Det vil si at tonenes plassering følger naturlige, sammenfallende frekvenser, det som fysisk svinger godt sammen. Ikke som på klaverets likestemming. På et piano er hvert oktav delt inn i 12 like halvtoner, mens det som passer sammen matematisk ikke er delt inn likt. Det andre som låter fremmed i India er at toner spilles høyere eller lavere utifra om man er på vei opp eller ned, som denne mannen forklarer i videoene sine. De har sine mikrotoner. Shrutier, kalles disse. Og for oss låter det ikke som to toner, men som én tone, og så en tone som er sur.

Følg med når han sier "As you can see the note is very different" (Som du ser er noten svært forskjellig) - 0:43. Han spiller på en - indisk strenginstrument kalt sarod.

torsdag 14. oktober 2010

Tysklands krig i Norge mot terroristene

Krigen i Afghanistan. Mot Afghanistan, mener du vel? Nei, mot terroristene som bor i Afghanistan. Krigen mot terrorisme. Hvordan kan man krige mot en idé?

Hva med å flytte seg og gå til krig mot fattigdommen på Haiti? 

NATO, en internasjonal forsvarsallianse, har styrker i Afghanistan. De skal ta livet av 'terrorister'. Men det ser ut som at de tar mest liv av 'opprørere'. Er ikke hvermannsen i krig? Det er jo krig i landet deres. Eks: Operasjon Moshtaraf - frigjøre en by fra Taliban. Folkene der får det bedre etterpå?

Jeg vet ikke. Men noen vet helt sikkert at NATO-styrkene må være der.

søndag 10. oktober 2010

Sivilisasjonen som dreper for at eliten skal få leke seg med NY teknologi


Ser du sammenhengen?
Utslipp av rødt, giftig slam fra et aluminiumsverk i Ungarn. Nei, det er ikke giftig pga. kraftig oppblomstring av rødalger.

"iPaden er framstilt av aluminium som kan gjenvinnes påny og påny uten  forringning av kvaliteten."

..Eller så var det rett og slett en ulykke
...Eller så var det rett og  slett en ulykke, et uhell, som alltid vil skje. Lynnedslag, bilulykker, knuste hjerter, en streng som ryker. Meningsløst.

fredag 1. oktober 2010

Hva slags mark er dette?

Jeg beklager, men det ble dessverre et tilfelle med alvorlig spredning.

Wurmple, level 34. For larvene VET at livet er farligere i lufta.
Grønnkålen min, neeeeei! Alt arbeidet blir spist opp! Og det var ikke vits en gang - for jeg har vært i Kristiansand - for lusne ti kroner kan man kjøpe en feilfri, en skikkelig GrønnKål på det lokale grønnsaksmarkedet i byen. Uten hull. Sprøyta. Og så har jeg brukt så mye tid på å dyrke, pelle (ok, ikke så mye tid på aaakkurat dét) larver......

torsdag 12. august 2010

Der var en kornett/trompet til salgs

Jeg har lusket rundt på finn.no en stund nå, for jeg har bestemt meg for å kjøpe meg og lære å spille trompet. Det var etter å ha jamma litt på trompet, etter å ikke ha rørt instrumentet på flere år. Kornett var mitt første instrument, i ett år, før jeg overga meg til bindersen, I første på vgs hadde jeg også en trompet-periode, jeg husker jeg skrev om det på bloggen her, da den ennå het "Eit blodig munnstykke". Jeg var lei av trombone i korpset, av å alltid spille backing og ters og kompetoner, og fikk lånt meg en trompet. Jeg kom aldri så langt at det sluttet å gjøre vondt i ansiktsmuskulaturen, men det var sabla gøy å spille fjerdestemme (ja!) på låter....som Sweet Georgia brown. Jeg var også den som bladleste best (de andre var stort sett aspirantnoobs) pga. mine mange fartsår på trombone. Det var ein av dei få gongene eg verkelegt kan sei eg følte mestring. Og mestring, det e viktige, det!

Blant trompetannonsene på finn finner man flere folk som selger instrumentet "av manglende interesse". Jeg lurer på om det betyr det at de ikke gadd holde ut ansiktssmertene som må mestres før man kan holde en tone i mer enn to takter? Enda mer utbredt er annonsene som utlyser "En fin trompet til korpsbruk", og så

er det bilde av en kornett. De vet ikke engang om det er en trompet eller kornett.

søndag 1. august 2010

My favourite things på norsk (tekst&akkorder)

Du kjenner kanskje denne låta, My favourite things? Den er fra filmen "Thank you for the music", og er skrevet av låtskriverparet Hodgers/Hammerstein. Hvem nå de er (fornavn?) var det et produktivt låtskriverpar. De har skrevet mange, svært mange låter som senere er blitt jazzstandarder/kjente poplåter. Jazzfolk kjenner helst til versjonen John Coltrane spilte inn, som har ført til at hver gang en saksofonist skal spille den, så må han spille sopransax, han også. Man gjør det man hører.

Finnes den ikke på norsk, da? F.eks.:

Plaskregn mot ruten og nybakte boller.
Små hundesnuter og strandparasoller.
Skummende øl, og en perlekledt ring.
Disse er blant mine kjæreste ting.

Særlig det skummende ølet.

onsdag 28. juli 2010

Potetsalatkritikk

GRILL salat: purrelauk. Utmerket til kaviar, graut og tofu.
Det skal handle om en bortekjøpt, ikke hjemmelaget, potetsalat. Den var fullt spiselig, men ikke særlig god. Den var altfor fet, alt for klissete, med et altfor lavt potetinnhold. Med 54% poteter var neste ingrediens i lista vegetablisk olje; raps eller soya. Altså bestod nesten halvparten av produktet av umettede planteoljer. Planteoljer som er blitt renset, avluktifisert, avfarget osv, raffinerte og virkelig sunne greier. Derfor smakte det ikke noe særlig.

Da kom jeg til å tenke på dette: Er det lov å henge ut/kritisere produkter? Hvordan virker ytringsfriheten man har som blogger? Reklame, det er liksom greit, det. Jeg tenker da på historien om (ca.) et radioprogram som måtte betale erstatning til et firma etter å ha snakket stygt om brødene deres. Etter denne negative omtalen la de merke til at salget av denne typen brød sank. Eller kan jeg tenke, at som blogger bryr jeg meg ikke, det er bare private tekster uansett? Hvem har svar på disse spørsmålene?

torsdag 22. juli 2010

Fotball-VM på den iberiske halvøy

Jeg var i Portugal på ferie, alltid artig å være i et land hvis landslag kom med til sluttspillet. Holdt med dem, også, til stor sorg. Nei, egentlig ikke :P. Uansett hadde jeg lyst til å skrive litt. Hvem skulle tro jeg var interessert i fotball? Men jeg blir det i perioder, når enten Portugals ellers Norges landslag kommer noen plass. Årets fotball-VM var overraskende. F.eks. var ikke Norge med! Det var først noen uker før at jeg fikk vite at det skulle holdes i Sør-Afrika. Av alle ting utløste det gledestårer hos meg at et land som har vært igjennom så mye dritt sklle få holde en så stor konkurranse. Uvanlige lag hadde overlevd til sluttspillet, bl.a. Elfenbeinskysten, Ghana, USA (som ikke akkurat har en stor soccer-kultur) og Japan, mens favoritter som Italia, forrige EM-vinner, og Frankrike, røk ut tidlig. Japan, som scoret på frispark laaaangt unna buret, to ganger! Og så husker jeg Portugal - Sørkorea kampen (7-0). Ikke at jeg fikk sett så mye på den, for jeg var på marked, da, men hver gang det ble mål, kunne man høres heiinga som spredde seg som en humanitær bølge fra nærmeste radio.

Og så var det disse plastikktrompetene, da. VUVUZELA. Akustikken i instrumentet var svært dårlig. Instrumentet bestod av to halvdeler støpt plast som var limt sammen på midten. Det var vanskelig å frambringe en ren tone, og enda verre å få fram overtoner. Slumtrompet, eheh..billig tinnitusmoro. Munnstykket hadde en behagelig skjøte som skar inn i leppa. Men slemt moro å blåse på når man følte det var akseptert av befolkningen. Type, ved scoringer.

mandag 5. juli 2010

Grønnsakshage

Er det lett å være bonde? Plante så mange planter. Å føle seg knyttet til hver enkelt plante, som så forsvinner. Jeg tror ikke bøndene gjør det når de dyrker tusenvis av hodekål og poteter. Grønnkålen og gulroten jeg hadde sådd på tidligere plantet jeg ut for to uker siden. Gulroten forduftet dagen etter. Jeg vet ikke hva som skjedde, men den var der ikke lenger. Grønnkålen ser fin ut nå og har vokst, bortsett fra litt småhull her og der. Men ingenting i forhold til hodekålen. Den er blitt HELT spist opp av div. småkryp. Nettingstrømpekål. Hvordan i allverden klarer man å dyrke hodekål uten sprøytemidler? Nå forstår jeg vitsen med dem.

søndag 4. juli 2010

UnderbevissthetsReklame

Hvor mye betalt får NRK for å bruke MACintosh-maskiner i tv-studioet?
---------------------------------------------------------------------
Forresten, i 2008 skrev jeg en realistisk og dypt urovekkende framtidsartikkel om at SV hadde fått igjennom et forbud mot bensinbiler. Men JØSSES! det foreslo de/Kristin Halvorsen faktisk i våres: SV vil forby salg av bensinbiler ! (Aftenposten):
"–Er forbud mot nye bensinbiler i 2015 særlig sannsynlig?
– I 2015 er sannsynligvis teknologien kommet så langt at det er fullt mulig å kreve utslippsfrie biler. SV vedtar det nå som et mål, men det må selvsagt skje i samarbeid med andre land."

Det blir vel med bensinbiler som med røyking: først avgiftsbelegges det, så blir det forbudt innendørs, før røyking i den formen vi kjenner i dag forsvinner fordi folk reklameres over på snus/elbiler. Som også er  avgiftsbelagt selv om det nesten er sunt.

fredag 2. juli 2010

Dette må være spøk?

Unhappy Birthday is a grassroots project run by citizens who are outraged by rampant copyright infringement in today's society — particularly in relation to the song Happy Birthday.

Sangen "My happy birthday", her til lands kjent som "Gratulerer med dagen" (hvis ikke folk er så kulturløse at de synger på engelsk) er opphavsrettsbeskyttet,? Og trett av at den brytes har en samling mennesker satt opp nettstedet Unhappybirthday ("kondolerer med dagen"). De ønsker at alle framføringer uten tillatelse skal meldes inn, med nøyaktig angivelse av når, hvor og HVEM:

søndag 13. juni 2010

For det er viktig med gjødsel for at plantene skal vokse - FAIL

I våres har jeg drevet og snakket om å dyrke grønnsaker, i vinduskarmen, i hjemmelagde potter. Skrev jeg at jeg hadde fått tak i økologisk hønsgjødsel? Jeg hentet den direkte fra hønsegården helt selv! Grønnkålplantene så ut til å ha sluttet å vokse, så jeg pottet dem om til en gammel rosineske og melkekartongbunn. Stakk hull i bunnen for lufting, la stein og grus før jeg fylte med jordish (viktig med luft for plantene, de spiser ikke vann, nemlig. Derfor står pottene på skål). Og hønsegjødselen, den blandet jeg inn i jorda.

Det gikk én dag - så visnet bladene på grønnkålplantene, selv om de var grønne og var godt vannet. Jeg måpte vantro på plantene og stilte spørsmål ut i luften. Det slo meg at...jeg hadde visst svidd i stykker røttene. For mye gjødsel, for mye nitrogen, kan visst svi røttene. Det handler om osmose - hvordan ioner beveger seg dit det er lavest konsentrasjon. Planten tåler bare en viss mengde nitrogen før det blir giftig, og hvis konsentrasjonen av nitrogen er høyere utenfor enn innenfor, dør røttene.

Så bland aldri hønsegjødsel inni plantejorda på nye planter, med mindre gjødselen er kompostert/har ligget et års tid), men legg det på overflaten, så næringen renner endover etterhvet som planten vannes!

Jaja. Måtte så på nytt, altså....

lørdag 12. juni 2010

Ingrid Olava - Warrior song (tekst&akkorder)

Ingrid Olava begynte å synge SAMTIDIG som hun spilte piano(!) først etter tenåringsfasen, og kom i januar med sitt andre album. Dette er en fin låt/singel som ble sluppet ifjor høst! (Jutup-video). Først i låta hører man en messende trommegroove. Det er det som preger sangen, hvordan bassen ilag med trommene driver det hele framover! Bassens sekstendeler får sangen til å flyte, veldig egenartet (som i funkbandet Tower of Powers What is hip). Og så har Ingrid Olava fått med seg en flink trommis! Erland Dahlen heter han, og bassisten i denne Pianotrioen heter Jo Berger Myhre.

Eg synes den finaste delen er akkurat der ho synger 'it has not done you good'. Ååå. Plukkinga er ikke perfekt, uten tilgang på piano måtte jeg plukke med blokkfløyte og gitar. Særlig i 'MelloMspill/utro' er det mye rart. Jaja.

WARRIOR SONG

:: Sangen gjeng i G-dur, ett kryss for f lizm. #.
:: Am/C betyr amoll-akkord med C i bassen

::Intro/mellomspill::
|: G  Gsus  : |

::1. VERS::

Em           Hm
How to save a baby
Em             D/F#       Cmaj7
when all that he does is tries to escape
Em            Hm          Cmaj7          G
and at this pace he wont last the season I'm afraid


torsdag 10. juni 2010

Pat Metheny - It's just talk

"D'r bare prat" er en låt vi spilte i ungdomsstorbandet i våres, skrevet av jazzgitaristen Pat Metheny (plata Still Life (Talking)). Som med andre Metheny-sanger, hører man det er hans verk med en gang. Han skriver fine, sære melodier over tonearter som skifter hele tiden. I tillegg går låta i det jeg kaller Metheny-bossa; en ikke-stueren brasiliansk rytme.

I begynnelsen husker jeg at jeg næret følelser som minnet om hat for den sangen, for den var på fem sider lang og notestativet mitt var en stol. Over halvparten pause og soloer, og jeg ble helt lemster i hodet av å telle og vente så mye. Og så hadde jeg basstrombonestemme, som gjerne er unik og enestående i trombonerekka, dét kombinert med vanskelig rundefølelse pga salsaish basslinje, men ikke salsa likevel, og det utradisjonelle akkordskjemaet gjorde at jeg ikke visste når jeg skulle komme inn. Det var vel bare såvidt jeg fikk det til på den første offentlige framførelsen, på konserten vi spilte i Mandal i mars, tror jeg det var.

Men no synst eg det er ein fin låt! Tar litt tid å sette seg i godhjernebarken!

(klikk les mer for å høre låta)

Det var dette arret vi spilte, av Bob Curnow: (eg har opptak av oss , men av respekt og ikkje minst HENSYN legges ikkje det ut).

tirsdag 1. juni 2010

Baruch Spinozas argument for slakt og fortæring av dyr

Baruch Spinoza var en filosof i senmiddelalderen (1500-tallet). Han ble født til en portugisisk familie som var rømt til Nederland (de var jøder). I boka "Etikk" forsøkte han å bevise en etikk fra bunnen av som i en geometrimattebok, bygd opp av aksiomer. Grunnlinjen i "Etikk" er at mennesket trives best når det handler utifra fornuften, og ikke utifra de stadig skiftende og overveldende følelsene (men er ikke fornuften basert på følelser, den også?). Han mente ikke at følesene var noe ondt i mennesket, men at man først kan frigjøres når man forstår hvorfor man føler som man gjør istedetfor å være slave for sine følelser. Følelser, som også er stort bestemt av genene.

Argumentet

Tydeligvis motsatte noen mennesker seg dyreslakt allerede på hans tid. Sammenlignet med dagens tilstand for matdyr var senmiddelalderen en lykkelig tid uten fy-fæle landbruksmassemordsbåser. Legg merke til at han også kaller medfølelse for noe svakt, noe kvinnelig noe. Feminist-brensel, det der.

torsdag 27. mai 2010

GOD oppskrift på sjokoladehavrekjeks

Takk til Lene for oppskriften! Dette er, som overskriften forteller, ikke noe usmakelig helsesunnhetstull uten sukker. Denne oppskriften skal frembringe GODE kjeks. Jeg har noen usmakelige helsesunnhetskjeks fra høsten 2009, som fremdeles står på kjøkkenbenken i et vasket yogurtbeger.

Lenes havre-sjæks

6 dl havregryn
2 dl hvetemel

2 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
175 g margarin/smør/olje


100 g kokesjokolade el. sjokolade etter smak, hakket
1 neve mandler, hakket

175 grader, nederst
10 minutter


Hakk opp mandlene og kokesjokoladen. Smelt fettet, om det er stivt, og blant det godt med sukkeret. Tilsett det tørre og rør godt sammen, så det blir en sammenhengende deig. Form kjeks enten med skje, form om du har, eller bare med hendene, det er ofte det greieste. Stekes i 10 minutter nederst i ovnen på 175 grader.

Skal jeg bruke smør eller olje:
Med olje blir søtsmaken mer framtredende og sterkere enn med smør/margarin, som skjuler søtsmaken mer og gir mer 'kjeksfylde'. Det går fint an å bruke olivenolje, for olivensmaken forsvinner i løpet av stekinga.

Kommentar:
Jeg lurer på om oppskriften inneholder for lite fett, for forrige gang jeg prøvde meg fikk jeg ikke deigen til å holde sammen. Det mulig man kan tilføye litt vann bare for å hefte varene sammen. Vannet vil fordampe under steking.

tirsdag 25. mai 2010

I forbindelse med 'Draw Mohammed Day': TulleTegninger - Henblikk

Litt bakgrunnsopplyselse: Facebookgruppa og også dagen "Draw Mohammad Day" (den 20. mai) ble opprettet som svar på at en South Park-episode som viste profeten Muhammed i bjørnekostyme ble sensurert av tv-kanalen Comedy Central. Ideen bak er at om mange nok tegner profeten, vil det bli alminneliggjort og eventuelle trusler uten kraft. Nå legges den ned pga. store mengder spam/hatpost/pR0n. Medlemmer bes flytte til søstersider.

Mange fredselskende mennesker tenker slik som dette:
"Men jeg skjønner virkelig ikke vitsen med å hetse en religion bare for å vise hvor mye ytringsfrihet man har?"

Nei?
Å kunne gjøre noe som forbys av en religion har ikke bare handlet om ytringsfrihet. Det har også handlet om frihet til å leve.

1950: Homofili og å utvise det er straffbart. Det er ikke lov å gjøre homofile handlinger. Det strider mot kristendommen. Det er en forbrytelse mot Gud og ekteskapet!

2010: I Iran henrettes mennesker for homofili.

I 1972 ble straffeparagrafen som forbød homofili opphevet og endret.
"Som begrunnelse for å oppheve § 213 uttalte Straffelovrådet at «det kan fremstille seg som en urettferdighet å straffe en person for homoseksuelle handlinger som er en følge av en egenskap ved ham som ikke kan legges ham til last.

søndag 23. mai 2010

A child is born lism + hvordan spille av mp3-filer på sida di

Å, det er så mye gøy som skjer hele tida som jeg kunne ha skrevet om, men som kjent tar det tid og [KONSENTRASHon] å sette sammen et ordentlig innlegg. Man må dessuten lage middag; sjættkaker.

Tidligere i vinter/vår tok jeg opp demoer til folkehøyskoler. Det var slit, strev møye og mye blod, for jeg var den eneste i bandet mitt og måtte ordne og styre med alle instrumenter og ta opp ting oppå hverandre. Tusle til bandkontaineren i seksten minusgrader. Korleis holde tempoet, ja, hm, metronom inni keyboardet? Treffe enern i samme dimensjon som bassgitaren. Til slutt kom jeg ikke inn på noen av de stedene som vektla demoen uansett (type Sund, Toneheim). Jeg kom inn på Viken fhs, og ved et uhell Agder fhs i Søgne, så det blir piano i Søgne til høsten, altså. Det ble ikke bass likevel, jeg fant ut at det var bedre å velge det instrumentet man faktisk kan litt av.

torsdag 20. mai 2010

(klarte ikke meditere til) Bergen big band - meditations on Coltrane


(jøss, et bilde!) Ja, jeg er vel en av dem som synes Coltrane spiller...urytmisk, av alle ting, hva i all verden!

Meditations on Coltrane er en innspilling av et samarbeidsprosjekt mellom Bergen big band og gruppa The Core som ble framført og innspilt på Nattjazz 2007. Arrangementene er skrevet av Vidar Johansen med utgangspunkt i jazzsaksofonisten John Coltranes komposisjoner på albumet Meditations (1965).

Da jeg plukket den opp, var jeg forutinntatt og hadde allerede en anelse om hva dette kunne være: ugroove, repetisjon og soloer med mange sekstendelsnoter. Det var jo Coltrane, tross alt. Flinkisjazz. Dette kom jeg ikke til å like.

Førsteinntrykket var at jeg hadde rett. Så hvorfor, hvorfor lånte jeg plata? Fordi det er en storbandplate, og jeg tror jeg liker storband. Jeg skulle liksom prøve å like noe som var kritikerrost. I storband ligger musikken og melodier på formen ferdige arr og vanligvis ikke kjedelige, endeløse soloer i et stort tomrom mellom en bassnote, krasjcymbal og en G!13#5-akkord. I tillegg var John Coltrane en stor saksofonist som jeg ikke har hørt så mye av. På Miles Davis-plata Kind of Blue høres det ut som om han bare blåser i vei uhemmet av kompets føringer på rytme og til dels harmoni. Jeg husker at jeg foretrakk den andre saksofonisten bedre, men det handler vel litt om energi, også?

fredag 14. mai 2010

Hvorfor dyrke grønnkål

I det siste har jeg vært opptatt av grønnkålen, som i Europa (Norge ligger utenfor Europa) fremdeles er en sterk kultur i vekst, kulturvekst. Mens nordmenn flest knapt har hørt om den.

Grønnkål - en sterk kulturvekst.
Sakset fra en.wikipedia.org/wiki/Kale


"I nordvest-Tyskland, i området rundt byene Bremen, Oldenburg og Hannover samt staten Schleswig-Holstein har det utviklet seg en hel kultur omkring grønnkålen. Der gjør de fleste lag og foreninger en Grünkohlfahrt (grønnkålutflukt) i perioden fra oktober til februar, for å besøke et landsens vertssted og fortære store mengder kokt grønnkål, kassler, mettwurst og schnapps."

En av skribentene på dyadebloggen er også begeistret for grønnkål og har skrevet mange innlegg om grønnsaken. En av leserne kommenterer: "Selv har jeg spist Caldo Verde på Madeira. Det er visstnok nærmest en nasjonalrett i Portugal. Det er grønnkålsuppe, men med en litt annen grønnkål enn den vi dyrker her. Den vi dyrker her trenger lengre koketid."

mandag 10. mai 2010

tasteStatistikk

Av fettmengden, eller hvor glasert hver enkelt tast på tastaturet er, kan man se hvilke bokstaver som blir mest brukt.

På offentlige tastatur avleirer det seg i tillegg et hvitt/gult stoff som kan leses på samme måte.

E, R, N, T, S, enter, backspace og mellomromstasten er de mest fettete tastene på norske tastaturer.

torsdag 29. april 2010

Definer ordet forbruk?

"Råd fra ekspertene: Dropp kjøpefesten" skriver tabloidbladet Verdens gang.

Syke mennesker tar opp lån for forbruk og slaver seg i hjeld. Hvorfor gjør de det?
"forburk forbruk forbruk"
Men hva er forbruk? I økonomilitteratur heter det jo forbruk uansett hva du bruker pengene dine på. Hermetikkbokser forbrukes, man kjøper tomatpure på boks (fordi den er billigst ovkårs), tømmer boksen og hiver den i metallgjenvinninga - dette er forbruk, det. Når studenten lever på Studielånet sitt, har også studenten tatt opp lån for forbruk: man eter og bor på framtidige avbetalinger. Men det er likevel ikke dette man tenker på som forbruk.

Miljøverneres definisjon på ordet er annerledes, og de/vi har klart å kuppe ordet til å bli utelukkende negativt. For da betyr forbruk at man kaster brukbare gjenstander og kjøper nytt fordi man har lyst. Eksempelet klær - 130 000 tonn tekstiler ble søppel i 2007 (miljøstatus - Norge).

F.eks. behøver vi sjampo (no-poo community)? Det blir mye emballasje, det, om man vasker håret hver dag med sjampo og balsam og etterpå tilfører håret fuktighetskrem. Men det blir emballasje av bakepulvereskene og epleeddikflaskene også.....

Visste du at det finnes mennesker som kaster donaldblader?

 SYKE MENNESKER

mandag 26. april 2010

"Når ingen vil betale, kommer musikken til å dø"

Hvor kan du høre musikk uten å betale?
Det er utrolig at det fortsatt finnes musikk, når man kan høre den så mange steder uten å betale for den. På radio, TV og Spotify betales det TONO-avgifter o.l. pga. opphavsretten, men i de andre tilfellene kan man høre på noe så mye man vil uten at opphavsrettsinnehaveren får betalt for hver bidige gang noen får glede av verket.

Hvorfor kjøper folk mer musikk når de allerede har musikk? Hvorfor kjøper folk musikk når de kan høre på radioen? Og ikke minst, hvorfor gidder folk å gå på støyende, stinkende konserter i stedet for å  høre musikken på CD?

lørdag 24. april 2010

Studentoppdatering på grønnkål

*Oioioi*...tilbake igjen. Jeg har avstått fra å skrive på en god stund pga. skolearbeid. Mye man skulle ha gjort, og eksamenene nærmer seg.

Sommeren kom fort her i Bø: midt i mars var det snø og 16 minusgrader, så plutselig en måned senere var 20 grader i sola i ly av Breisås, grillukt og rene sommerstemingen. Men så snart sola skyer seg bort, blir det vinter igjen.

Hybelklesskapene fortjener en anmeldelse: de er offer for mitt hat, for de er for djupe og upraktiske. Det fjerner lysten til å plassere klær i skapet. Så på en måte har sofastolen overtatt rollen som klesskap.

Så - til saksaken: Jeg har sådd grønnkål, endelig, etter alle årene med prat om det. Grønnkål (kale, couve galego) er en plante man kan ha hørt om, men kunnskapen ender der. Vegetarianere og spise sunt-frikene er hekta på den fordi den "er sunn og full av antioksidanter". Man dyrket det før i tiden, den skal være lett å dyrke, men den er bortimot forduftet i dag. Vanlig sesong for grønnkål (ifølge en grønnsakshandler i Oslo) er oktober- januar (frostnettene). Men den vokser jo hele året, så hva er problemet? Man kan uansett fryse ned.

fredag 2. april 2010

XSPF-spillelister - online mp3-lister

Spotify har vist oss hvor fint det er med spillelister (det er den eneste måten å samle musikken på der). Det finnes atskillelige andre sider der man kan lage spillelister, som myspace og last.fm, men der må du registrere deg og ta til takke med det sidene har tilgjengelig. Spotify er bedre enn de fleste med sin hurtighet og store katalog, selv om Spotify også krever innlogging. Men det finnes også noe skikkelig grasrot-opplegg der du styrer alt selv, nemlig XSPF-lister. Disse er enda mer tilgjengelige enn spotifylister, og kan deles over hele internett. Mange sider bruker xspf-spillelister til forhåndslytt, bl.a. Amazon og last.fm.

XSPF, XML shareable playlist format, (uttales schpeff el. spiff) er et format for å skrive spillelister i XML, et markeringsspråk som ligner på HTML. Informasjonen står innenfor tagger som: <playlist>, <trackList>, <track>, <location>, <title>, <creator>

Eksempel på XPSF-spilleliste som jeg selv har satt sammen: brasiliansk og litt til - åpne med vlc (el. wordpad for å titte på koden)

Fordelen med xspf-spillelister er at de kan spilles av overalt med nettforbindelse: på mobilen, linux, windows, osv, så lenge du har et program (oftest vlc) som kan spille av xspf-formatet, et åpent, patentfritt format. Man behøver ikke Spotify, registrering eller noe sånt. Lettere å dele, altså.

mandag 29. mars 2010

BRØDET SMAKER SOM DET I BUTIKKEN!

På det halve året jeg har bodd hjemmefra har jeg sluttet å kjøpe brød for å spise selvbakt, grovt brød. Det har ført til at jeg nesten helt har sluttet å spise brød, siden brødene bruker å:
  1. smuldre istykker før jeg rekker å skjære en skive
  2. bli 3 cm høye med 40% av brødet i form av skorpe
  3. bli megaharde
  4. bli brent
  5. smake av gjær og alkohol
  6. smake ikke-godt

Jeg har løst disse problemene ved å (1) svelle det grove kornet, (2-3) unngå kombinasjoenn flytende deig og form, (5) bruke halvparten så mye gjær, (6) tilsette salt og lin og sesamfrø. Så her får du oppskriften på brødet mitt som smaker som det i butikken, det er mye grovere enn butikkbrødene (tror jeg), men blir dessverre raskt tørt og STEINHARDT!

fredag 26. mars 2010

Vestens Muhammed-karikaturer

Trykkingen av Muhammed-karikaturene var som om Aftenposten hadde trykket barnepornografi. 

Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan det må være for en muslim å bli krenket av å se en tegning av Muhammed. Det er vanskelig for en som hverken er religiøs eller har noen sterk ideologi å forestille seg dette, samtidig som at det er få avbildninger man kunne gjort idag som ville ha vekket en like sterk og enstemning reaksjon av avsky.

Trodde jeg.

Så dukket tanken ut av det store svarte tilfeldig opp mens jeg googlet pedofili (Lommemannen-nyheter på radioen), og den øverste setningen ble født. Barnepornografi er et svært så forhatt foreteelse/emne ettersom det som oftest er et resultat av overgrep mot barn, og så er det heller ikke lov. Jeg mener at å barneporno kan sammenlignes med karikaturene, i at begge er en forbudt ytring, og at begge kan vekke sterke følelser. Når jeg først er innom temaet barnepornografi, kan nevnes forsøk på omdefinering av ordet - Interpol og mange andre har ønsket å omdefinere barnepornografi: "Barnepornografi er ikke pornografi, men bevis på overgrep mot barn".
Vi har registrert at definisjonen av "barneponografi" er endret på de norske sidene av Wikipedia. Det var i utgangspunktet en fra oss som laget den første. Vi er veldig uenig med den nåværende definisjonen; "er pornografi der barn medvirker". Alle 184 av Interpols medlemsland har anbefalt at man går bort fra betegnelsen "barnepornografi" og benytter ord og vendinger som beskriver den aktuelle kriminelle handlingen begått mot barn, og at man betrakter "barnepornografi" som bevis på straffbare handlinger.
Det er noe som man forbinder lett med den boka 1984. Man kan ikke bestemme hva et ord skal bety. Dette er et forsøk på tvangsmedisinering av et ord for å endre virkeligheten.

Men tilbake til saken: hva hadde skjedd om Aftenposten trykket barnepornografi?
Stort salg, ramaskrik, fordømmelse og rasing fra Redd barna og stort sett alle organisasjoner i Norge + noen (hvem tror du?) ville havnet i retten. Kanskje Aftenposten ikke var det beste å sammenligne med, ettersom det ikke er forbudt i Norge å gjøre avbildninger av Muhammed (som noen aviser gjorde her i Norge). Muligens burde man heller sammenligne publiseringen av karikaturene med trykking av barnepornografi uten forbud mot barnepornografi. Ta for eksempel Japan, der det er tillatt i 'myke former'. Jeg lurer riktignok på om noen hadde brydd seg om det hadde skjedd/skjer i Japan.

mandag 22. mars 2010

kor er dei gode konsertane...å, der er dei? Næh.

Eg liker musikk, så det hender eg går på konserter ein gong i blant, sjølv om eg stort sett plagast av høg lyd (alltid for høg lyd overalt unntatt på korpskonsertar). Eg går heller på ein konsert med eit band for å bli skuffa, enn å kjøpa CDen, som beslaglegg plass og er ein gjenstand og bli skuffa. Når det gjeld konsertar, deler eg dei stort sett inn i tre praktiske kategoriar for kor bra/fint/gøy det var der:

  1. Var en såpass fin konsert at jeg aktivt vil gå inn for å se dem igjen. Disse er veldig få. Jeg forstår meg ikke på folk som finner så mye bra overalt hele tiden. Enten har de mye tid, veldig få interesser, bor på et stort sted eller så synes de alt er bra uansett. (eller så er slik med nordmenn at man har en kultur for å klappe ivrig uansett hvor elendig det var. "Oi, tenk at bandet gadd kjøre helt ut hit!").
  2. Kunne tenke meg å se dem igjen
  3. Gav ikke noe varig inntrykk el. fin opplevelse (i verste fall en dypt rystende opplevelse m/angstanfall), så meh, kunne ikke tenke meg å se dem igjen.
Og stort sett havner alle konserter jeg går på i den siste gruppen. Kanskje jeg er veldig dårlig til å finne dem. Kanskje er jeg for kresen. Kanskje er jeg teit som ikke drikker øl og burde få meg et liv.

lørdag 20. mars 2010

Hva som vil være borte om 20 år - datamaskiner og paprika dekket av plast eller oljeindustrien?

For fire år siden (2006) stod det en artikkel i Aftenpostens A-magasin med utsagn av fra mange forskjellige mennesker, noen fagfolk. Artikkelen handlet om hva som vil være borte om 20 år.

Teksten begynner dramatisk med at vi blir nødt til å endre livsstilen, besøker temaer som bedre helse for mennesker over hele verden og mer venstreradikalisme, og tar slutt med å si at fremtidige dataspill vil virke like virkelige som virkeligheten selv (ser ut til å stemme)(oi, det var tre virke* på rad, det).

Det som slår meg er at mennesker i dag er som oftest spesialisert i ett fagfelt og ser ikke, eller er uvitende om ringvirkninger og sammenhenger med andre fagfelt. For eksempel at billig energi (olje til transport, energi til produksjonen, energi til servere og brukerne) og store mengder med ressurser, særlig i form av metaller, er nødvendig for facebook, twitter, fildeling, netthandel, mobiltelefoner og biler skal eksistere. Miljøvernene har ingen forbindelse med teknologi-nerdene eller økonomene, men benytter seg av facebook, de også.

Jeg har funnet noen utdrag for å illustrere poenget:

lørdag 6. mars 2010

SIDER! + hvordan lage navbar

ENDELIG HAR BLOGGER LAGT TIL 'FASTE SIDER'!
(finn dem ved siden av 'Rediger innlegg'). Faste sider er som navnet sier faste sider med informasjon, som "Om meg", "Linker", og en post i bloggfeeden.
Derfør kan man klikke på Start igjen og igjen og igjen og på Start.

Blogger.com, gratis og Google-eid, er som kjent den ikke-bezte-bloggeplattformen, med klumpete muligheter for å tilpasse bloggen (Jeg har aldri brukt wordpress, men wordpress virker mye friere, og har hatt 'SIDER' lenge).

Tidligere måtte jeg benytte meg av urkoden for å få til en slik navbar og tilhørende undersider. Ønsker man noe på bloggen sin her.blogspot.com, noe annet som er mer innviklet enn den elendige arkiveringa som ikke klarer sortere etter årstid, må man ty til urkode. For å få til fenomener som 'LabelCloud' (innført nå!), 'Beslektede innlegg', 'Les mer'-linker (også innført nå..), 'Siste kommentarer', må man først oversette tankene sine og finne dem igjen på engelsk, lete etter hjelp, såpe seg inn med html-kode og lime det inn i bloggens kildekode. Kanskje virker det åsså!

Jeg hadde et behov for å vise linker øverst i bloggen, omtrent som sider-funksjonen gjør nå. Skal herunder vise hva slags elendighet man måtte gjennomføre. Målet med denne koden er å lage en vannrett liste over hoveddeln og under overskriften, en liste som fungerer som en 'menubar', et 'navigasjonsfelt' eller 'navbar'.

onsdag 3. mars 2010

medborgarskap - en fråga om identitet

nasjon - 'en mengde mennesker bosatt innenfor faste statsgrenser' som må finne, bygge og samle en felles kultur å holde rundt og fremme.

Hvorfor er det så viktig å vite hva vi er som et folk - hva vi er som nordmenn? Hvorfor er det viktig å ha en nasjonsidentitet? Hvorfor skal vi fremheve det norske, et noe som skiller oss fra andre folk og som er særegent for vårt folkeslag? Hva er poenget?

                                                  *

Hvorfor er det så viktig for meg å vite hvem jeg er? Hvorfor er det viktig å ha en identitet? Hva er poenget?

3,14 % økning i boligprisene i 2010! YAY YAY

Jeg fatter det ikke, og synes det er kvalmt hvordan boligmarkedet og forventningene til det fungerer. Når prisene stiger, er det liksom bra, og prisene MÅ stige hele tiden, det er det som er sunt.

Jeg tror det har noe med husgjelda (lettere å betjene når mindre enn verdien av huset) og en illusjon av at man tjener penger når boligprisene stiger - så lenge boligprisene stiger kan man selge boligen sin for mer enn man kjøpte den. Men når alle andre kan det også, må jo vinninga gå opp i spinninga, for et sted må man jo bo!

Det stilles ikke spørsmål ved om det er fortjent eller fornuftig at boligprisene hele tiden stiger; det er som tyngdekraften. F.eks. betyr det at alle boliger hele tiden blir mer verdt? Siden den samme boligen koster én million kr. mer et år etterpå, uten at man har pusset opp eller rørt den? Det er jo det samme huset, som i løpet av den tiden heller skulle ha sunket i verdi pga. slitasje. Det har vel noe med etterspørsel og knapphet å gjøre, nei, det betyr at kjøperne ustanselig er villig til å betale mer for det samme.
<!--more-->
Uansett ønsker finanstilsynet nå å dempe bankenes utlån til boligkjøp: Den 3. mars la finanstilsynet fram nye retningslinjer for å senke finansiering av boliglån til 90% av boligens verdi, med mindre man søker om tillit/beviser ekstra god betalingsevne. Det betyr at 10% må man ha selv oppspart.

Det er en mann fra finanstilsynet som sier at de har sett en sterk økning i husholdningers gjeld de siste årene, og at gjelden aldri har vært så stor før (men den vil alltid være på sitt største noensinne når det er lagt opp til evig gjeldsvekst for at økonomien skal fungere), med et stort innslag av lån over 100% av boligens verdi.

Hva synes finansnæringens fellesorganisasjon om dette forslaget:
- Den stadfester at det er pengepolitkken som er grunnlaget for økningen i boligprisene (lån som går direkte til boligkjøp - inflasjon)
- Den frykter dette skal ramme unge i etableringsfasen: siden det er en innstramning som legger vekt på oppspart kapital MEN
- Det dreier seg om at hvis man skal over 90% skal man ha en god begrunnelse.
- Fordi da renta steg høsten 2008, var det mange boliglånere som ble bekymret for lånet sitt (eg. renta).

Det var litt omkring forslaget, men så begynner den typiske klaginga om at dette forslaget vil ramme de svakeste, selv om 90%-begrensningen vil gjelde for alle og kanskje være god for de 'svakeste': "De rike får det bra og at førstegangskjøpernes situasjon forverres."
Hvorfor er dette interessant?
- Fordi det handler om å innføre en liten begrensning i banksystemet - å begrense utlånsvilligheten til bankene. Noen frykter det vil gå ut over førstegangskjøper. Nei, dette betyr også at det blir vanskeligere FOR ALLE å få 100% lån, ->  at folk faktisk må SPARE 10% av boligprisen. Men hva med dette: for alle vil det bli vanskeligere å betale for huset, når de må skaffe 10 % av pengene selv uanett: da synker kanskje etterspørselen/prisene stiger MINDRE og det blir MINDRE vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn på markedet. 

lørdag 27. februar 2010

Fullstendig maktesløse

Her skriver jeg om å ha innsett noe rimelig opplagt noe.
Jeg har ikke betalt en eneste krone i skatt hittil. Derfor har ikke Ztatspenger blitt skjenket mange tanker fra min side. Men så begynte jeg å skjenke tanker: når jeg betaler skatt, finansierer jeg statens bedrifter, som er mange og mange gode, og jeg har ikke lenger kontroll over disse pengene, selvfølgelig. Uansett utgjør de kun en minibrøkdel av alt Ztaten får inn. Likevel, det å betale skatt burde iallfall mane fram interesse om hva pengene går til. Så tenk, da, tenk om staten gjør noe en mener er fullstendig idioti, forkastelig, håpløst (nå tenker jeg dypt forkastelig, ikke bare overfladiske, vage klager om et eller annet) - og du betaler dem - de bruker pengene på krig, på å betale for tullingers borttomsing av penger (BANKPAKKE?), på å subsidiere hat, på å håndheve et idiotisk forbud...og du kan ikke gjøre noen ting.

torsdag 25. februar 2010

Hvor kommer studielånet fra?

Spørsmål: Jeg er student og lever på studielån. Hver måned ruller 6800 kr inn på kontoen min, i form av PENGER. Ettersom vanlige lån er uhumske, har jeg lurt på om dette studielånet er det også - hvor kommer disse pengene fra?

Svar: Det er lånekassa, hvis riktige navn er Statens lånekasse for utdanning, som utsteder studiestøtten. Nettopp derfor står det 'Lånekassen' på brevene! Statens lånekasse for utdanning får på sin side finansene fra ztatsbudsjettet/ztaten, altså er det penger som allerede finnes. Da lærte vi det.

- uddrag frå statsbussjettet
STATSBUDSJETTET 2009
6.30.3 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving
Samandrag

Det foreslås å nedjustere bevilgningen på posten med 28,7 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2009.
 

søndag 14. februar 2010

Imaginarium kom likevel!

En munter overraskelse: Filmen The Imaginarium of Doctor Parnassus skal vises der jeg bor likevel. Jeg holder for dagen til på en liten palass kalt BØ med ca. 5000 innbyggere (i virkeligheten enda færre på selve "tett"stedet, under 3000), så det er bare de største og statsstøttede filmer som kan sjåast på den lille kinoen her. Jeg ville gjerne se den filmen, bl.a. fordi det av den avdøde Heath Ledger var med (var flink i Batman), men den kom aldri til Bø, den. Da lette jeg meg fram til en ekte piratkopi på internett med elendig bilde, lyd, og selvfølgelig ikke noe tekst. Altså gikk man glipp av store deler av manuset. Da Megavideo fortalte at jeg hadde overskredet tittegrensen for dagen, gav jeg opp. Så veldig greit at den tilslutt kom på kino her også! Med filmer virker det slik at filmrullene finnes i et visst antall, så hvis det er laget få filmruller for en film, vises den først på de store kinoene, før den avsluttes der og havner på de mindre kinoene i utkant-Norge. Mindre kino = kino der gjennomsnittelig dekningsgrad i salen er 0,8 %.

lørdag 6. februar 2010

Oppdrettslaks, vekst og miljøpåvirkninger

En artikkel i aftenposten fra 2005 som jeg kom over ved googling av oppdrettslaks og helse - en artikkel som maler et mørkt bilde av oppdrettslaks og som virker skrevet av en svært ivrig miljøverner:
50 000 laks dør av sykdom i norske oppdrettsanlegg hver eneste dag. Det blir litt over 18 millioner ihjelplagede lakselik i året.
Fra artikkelen: " Holder man fem levende laks fanget i sitt badekar i månedsvis, vil de fleste enes om at man er en dyremishandler. Behandler man 650 000 tonn laks på samme måten hver dag året rundt, kalles det vekstnæring og Norges fremtid."

Og så vet man at for hver kilo laks har den spist flere kilo villfisk fra andre steder. Dette kan være fisk som mennesket ikke kan utnytte, men som er viktig i økosystemet, eller fisk som var billig. Tenk så sløsing av ressurser når så mye av fisken omkommer. Tenk at fordi at det finnes mye fisk vi ikke kan spise, så skal alt brukes til å fore opp menneskefisk med (som med krill, jøss, uutnyttet ressurs!). Tenk så mye stygg lidelse som skyldes ikke bærekraftig mengde dyr på ett sted (husk at laksen lider når den blir tatt av hai/fiskere også). Stor mengde dyr på ett sted har aldri vært bra for noen. Ikke griser heller.

onsdag 27. januar 2010

Men er du sjuk eller lat?

Sånn går det. Hele tiden. Norge har et høyt sjukfravær/Norge har ikke et høyt sjukfravær om man tar i betraktning den høye andelen yrkesaktive kvinner. Folk sliter økonomisk med trygd osv. Folk klager og klager. Manges yndlingstema, det der: Hvordan staten kan tillate at folk sliter, når vi har så mange penger.

Hvordan skal vi få ned sjukfraværet i Norge, spør en politiker, og ramser opp forskjellige tiltak. Innstramninger. For all del ikke det: "For hvis alt av velferdsordninger skal bygges opp rundt frykten for snyltere og ikke tilliten til de som trenger dem, så er det det samme som å sprøyte gift rett inn i samfunnet vårt."  (Fra bergens bystyre og gateplan)

torsdag 21. januar 2010

Fabrikkutsolgt for gjær?

Jeg må fortelle om hva jeg opplevde idag. At REMA var gått tom for ferskgjær. Det er fabrikkutsolgt. Er det mulig? Kjøper folk gjær? Heldige de som baker med surdeig. Slipper det der. Omtrent som under krigen. Da var det tomt for alt.

Og så noe annet jeg har grublet over er hvorfor er blåbærgo'dag er dobbelt så dyr som fruktgo'dag? Fruktgo'dagen inneholder mye mer forskjellig, attpåtil tørkede eksotiske frukter som rosiner, ananas og banan? Under krigen tørket bestemor blåbær og hadde det i boller istedetfor rosiner (nam, det er godt). Nå er tørket blåbær dyrere enn både rosiner og ananas.

onsdag 20. januar 2010

Måneder med R i

Du kjenner den gamle regla som hjelper oss med å huske når vi skal ta tran? Det er vinter. SÅ jeg tar tran. Det ble sagt at man skulle ta tran i de månedene med er i, det er da vi får minst D-vitamin gjennom sollyset.

Jeg tok en titt på møllers tran-side. Selvfølgelig må vi ta tran hele året, for da får de solgt mer tran.
Holder det å bare ta tran i måneder med ”r”?

Nei. Dette er en gammel huskeregel som kom av at det er i vintermånedene behovet for vitamin D er størst. Men tran inneholder også andre næringsstoffer det er viktig å få hele året. Faktisk kan tran om sommeren være bra for huden og holde sommerforkjølelsen på avstand.

søndag 10. januar 2010

Hjernevaska fans (syt)

Nodame Cantabile er en japansk anime som handler om en jente som spiller klassisk piano og har kommet inn på høyskole. Den er fornøyerlig, og får ungdom til å like klassisk musikk! Her skal det handle om fans:
En kommentar jeg fant på en video av den siste episoden i sesongen:
"does she mean nodame cantabile the series is coming to and end? or just this story arc in paris is coming to an end? ooo i hope nodame never ends!"

Hvis det er noe en liker å se på/lese, ville en ønske at utgiver/produsent aldri sluttet? Det finnes også de som skulle ønske at LOST aldri tok slutt (NESTEN oppfylt det ønsket)..hva er det med dette ønsket...det er bra, det må ikke ta slutt, det er fansens krav. Fansen har den økonomiske kapasiteten. Så ender det sørgelig og nitrist med at serien blir dårlig og utvannet, i stedet for at den avsluttes med en endelig, (forhåpentligvis) forklarende og tankevekkende episode.

onsdag 6. januar 2010

Holde varmen uten pels

(Beklager, men dette er ikke et innlegg mot pelsindustrien)
Denne kuldebølgen med kald polarluft som har rammet hele den nordlige halvkule i et par uker nå, som har utløst snø i Spania og rystet skapninger ut av den romaniske forestillingen om snø, har sannelig slått seg til rette. I folks beinmarg.

...at det kan bli så kaldt? Minus 23 viste termometeret i morges, jeg har aldri sett maken. Selv med ovnen på full guffe på 20 grader (har satt meg en grense der) blir det ikke ordentlig varmt. Selv om jeg beveger på bein og armer for å holde varmen, fordufter varmen ikke lenge etter. Så da lurer jeg selvfølgelig på: Hvordan klarte folk seg før i tiden? Tenk på samene, på vidda, der kulda smyger seg ned til førti minusgrader. Måneder med mørke, frost og kulde. Det er overnaturlig varmekunst. Respekt. Virkelig.

På samme måte som at vi ikke fatter åssen folk klarer seg uten facebook, mobil, kjøleskap, toffifee og kunstgjødsel. Enda man ikke behøver tenke lenger tilbake i tiden enn bestefar og bestemor for å støte på disse manglene. Hvis man tenker - hvordan holdt folk varmen før glavaisolasjon og panelovner; før i tiden var tiden før FjerntSynet, datamaskinen og megabråte med fritid, så de fleste satt muligens mindre stille + de hadde godt med tykt, kløende, heimestrikka ulltøy på seg.

Eller som Lars Monsen sa:
- Unngå å dusje hver dag. Da beholder man et lite skittlag på kroppen som utgjør en stor forskjell når det gjelder å holde på varmen. Da er det ikke så kaldt å gå ut i bilen om morran, sier friluftsguruen.
Dessuten sparer man varmtvann. Lurt.

Samenes hemmelighet? Samene har varmeisolerende pels.

fredag 1. januar 2010

Jazzcamp for kvinnelige instrumentalister 2009 - en oppsummering og et tilbakeblikk

GODT NYTTÅR! Men så drog jeg tilbake i tid...
I sommer var jeg på jazzcamp for kvinnelige instrumentalister, som det så fint heter, et kurs som ble startet av to kvinner på jazzlinja i Trondheim, Nina Kristine Linge og Kristin Andresen, for å oppmuntre flere jenter til å spille jazz. Et flott initiativ som inspirerte meg, og sikkert mange andre.
Det er ikke alltid så lett å finne noen å spille med, skjø. DET VAR GØY! (og så har jeg et problem her: skal jeg sensurere bort navn på deltakere eller ikke)

::Trondeheim stasjon::
Da jeg forlot toget, begynte jeg å glise, mens jeg dyttet og bar på gitarbagen med trombone i..og jeg gliste rundt på stasjonen lenge..Jeg så ingen andre med instrumentkasser, jeg var tidlig ute, så etterhvert roet glisinga seg. MEN SÅ KOM DET NOEN!

Vi måtte vente en stund før 'jazzcampbussen' kom. Ja, det var litt av en buss, som hadde plass til fem personer - priviligert var jeg som kunne sitte på, de som måtte ta bussen til Melhus kom ikke frem før sent, hun som skulle hente dem kjørte til feil togstasjon. Jazzcampen ble holdt på Trøndertun folkehøiskole i Melhus i Sør-Trøndelag. Vi var jenter/kvinner/damer fra 14 til noen og førr i aldersspennet, fra Norge, Sverige, Danmark, Canada og Sør-Afrika, som alle var glad i musikk!