"D'r bare prat" er en låt vi spilte i ungdomsstorbandet i våres, skrevet av jazzgitaristen Pat Metheny (plata Still Life (Talking)). Som med andre Metheny-sanger, hører man det er hans verk med en gang. Han skriver fine, sære melodier over tonearter som skifter hele tiden. I tillegg går låta i det jeg kaller Metheny-bossa; en ikke-stueren brasiliansk rytme.
I begynnelsen husker jeg at jeg næret følelser som minnet om hat for den sangen, for den var på fem sider lang og notestativet mitt var en stol. Over halvparten pause og soloer, og jeg ble helt lemster i hodet av å telle og vente så mye. Og så hadde jeg basstrombonestemme, som gjerne er unik og enestående i trombonerekka, dét kombinert med vanskelig rundefølelse pga salsaish basslinje, men ikke salsa likevel, og det utradisjonelle akkordskjemaet gjorde at jeg ikke visste når jeg skulle komme inn. Det var vel bare såvidt jeg fikk det til på den første offentlige framførelsen, på konserten vi spilte i Mandal i mars, tror jeg det var.
Men no synst eg det er ein fin låt! Tar litt tid å sette seg i godhjernebarken!
(klikk les mer for å høre låta)
Det var dette arret vi spilte, av Bob Curnow: (eg har opptak av oss , men av respekt og ikkje minst HENSYN legges ikkje det ut).
Her er originalen:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!