GODT NYTTÅR! Men så drog jeg tilbake i tid...I sommer var jeg på jazzcamp for kvinnelige instrumentalister, som det så fint heter, et kurs som ble startet av to kvinner på jazzlinja i Trondheim, Nina Kristine Linge og Kristin Andresen, for å oppmuntre flere jenter til å spille jazz. Et flott initiativ som inspirerte meg, og sikkert mange andre.
Det er ikke alltid så lett å finne noen å spille med, skjø. DET VAR GØY! (og så har jeg et problem her: skal jeg sensurere bort navn på deltakere eller ikke)
::Trondeheim stasjon::
Da jeg forlot toget, begynte jeg å glise, mens jeg dyttet og bar på gitarbagen med trombone i..og jeg gliste rundt på stasjonen lenge..Jeg så ingen andre med instrumentkasser, jeg var tidlig ute, så etterhvert roet glisinga seg. MEN SÅ KOM DET NOEN!
Vi måtte vente en stund før 'jazzcampbussen' kom. Ja, det var litt av en buss, som hadde plass til fem personer - priviligert var jeg som kunne sitte på, de som måtte ta bussen til Melhus kom ikke frem før sent, hun som skulle hente dem kjørte til feil togstasjon. Jazzcampen ble holdt på Trøndertun folkehøiskole i Melhus i Sør-Trøndelag. Vi var jenter/kvinner/damer fra 14 til noen og førr i aldersspennet, fra Norge, Sverige, Danmark, Canada og Sør-Afrika, som
Dagen etter begynte det, og ble først skuffa av undervisningen. Jeg trodde det skulle være rettfram innføring jazzstandarder, musikk som jeg allerede kjente til, men så begynte vi i den helt andre enden! Disse lærerne, som alle var proffe musikere, var hentet fra rundt omkring i verden. De undervist oss i grupper/band, hadde egne låter som vi skulle lære oss og framføre, i tillegg til at de fortalte litt om seg selv, musikken sin (gav inspirasjon til andre unge spirer), musikk, og hadde rytme-timer. Det første vi var borti, det var 'workshop' i friimprovisasjon med Hild Sofie Tafjord, dyktig hornist-musiker...det var skummelt. Jeg hadde hemninger. Det tok tre og en halv time før jeg hadde mindre hemninger. Det ble IKKE bedre av at nrk kom og filmet. haha...
Å jobbe i band var slitsomt i lengden, mye pga. søvnmangel som følge av lyse og aktive netter. Vi måtte terpe på låtene omigjen og omigjen, dessuten var det lærermangel så akkurat bandet jeg var med i måtte klare seg på egenhånd (og da fungerer det best om noen tar ledelsen..) Attpåtil ble jeg kraftforkjølet, trodde det var 'griseinfluensa'. Det gjorde vondt i halsen og svetta og nøys og spilte, blåste masse i en trombone..vellykket..men jeg klarte meg fint, jeg! Tror jeg ble smitta på den Herlige Ti-Timers togreisen fra Arendal til Trondheim (men det var nydelig oppå Dovre!!!! hadde aldri sett det før!).
Nå kom jeg på noe: gruppa vår hadde ikke trommis, det var det som var så rart! Det var noe som var rart i bandet (som bestod av elbass, piano, trombone, bratsj og elgitar).
Forøvrigt var maten svært god på Trøndertun, oh yeah, har ikke drukket så mye på lenge (det var pga. halsen min) TE, MENER JEG. PLUSS det jeg hadde sett fram til: spilling/jamming om kveldene, to kvelder til to!! hoho
Mot slutten av oppholdet overvar vi en konsert med Maria Kannegård (piano) trio, Thomas Strønen på troms. Det var en trio der alle lytter på hverandre og spiller stor rolle ibandet, ikke den typiske jazzstandard-jazzen. Fy flate, ble inspirert av kontrabassisten der, Ole Morten Vågan, han var MEGADYKTIG!
Det vi arbeidet og øvde mot i løpet av uka, var en konsert på Moldejazz, i Molde. Kvelden før spilte vi igjennom låtene, og det litt usikkerhet der, for flere av bandene spilte de samme sangene (lærerne hadde gått på rundgang) og vi visste ikke hvordan opplegget på Moldejazz skulle være. Tidligere samme dag spilte noen av lærerne sammen på en sang fra Snøhvit, "Someday my prince will come". Pga. det har jeg hatt dilla på den sangen, det var så bra!! Jeg satt nesten oppå flygelet.
MOLDEJAZZ - tidlig drog vi og tidlig kom vi, det var den lengste dagen jeg hadde opplevd for å si det sånn (og det regnet den første halvdelen). Merkelig nok ble jeg ikke bilsyk på den ekle, svingete ferden mellom fjell. Vi kjørte forbi Keikos grav. Jeg som knapt hadde vært på vestlandet før, bare litt i Stavanger og Lysefjorden, ble trollbundet av disse lave, lange skyene som holdt til inni dalene mellom spisse fjell. Molde-horisonten var også fin å se på.
I Molde var det mange folk, og vått, og vi skulle spille på en scene i en liten park, blant mange andre konserter. Det var mye venting med opptredenen, for vi visste ikke hvem som skulle spille når, el. hva. Noen scenearbeidere forsøkte å flytte et flygel som stod der. Av en eller annen grunn greide de ikke det; det veltet det av scenen og lagde et kjempebråk, men var fortsatt mulig å spille på, heldigvis for dem. Haha. Plutselig skulle bandet mitt opp og spille, men så ropte gitaristen "DET ER IKKE LYD I GITARFORSTERKEREN". Vi skulle spille live på P2, og programlederen for Moldejazz viftet aggressivt mot oss og ropte at vi måtte begynne - så vi begynte å spille uten gitar. Jaja, forsterkeren virket etterhvert.
Det gøyeste på Moldejazz var da vi etterpå, på eget initiativ, spilte helakustisk i hotellfoajeen på et hotell i nærheten. Først lurte vi på om vi fikk lov til det, men folk samlet seg rundt oss, og det var en publikummer som ble med på djembe også!
Etterpå surret vi rundt i hovedgaten og så i bodene (DJEMBE-JAM!), og for å finne ut hvilke konserter vi ville se på, siden vi som artister fikk artistpass og gratis adgang den dagen :).
Jeg måtte jo dra sørover samme natt som vi kom tilbake til Trondheim, og endte med å svirre rundt på Trondheim stasjon i tre timer for å vente på Toget. Fant plass i behagelig skinnsofa og lærte om Pushwagners liv som vistes på en skjerm. Omigjen og omigjen og omigjen. Da jeg hadde bodd hjemme noen dager var det ensomt etter en uke med så mange folk rundt seg hele tiden....først da skjønte jeg hvor fint det egentlig var å være der med disse hyggelige folka, selv om jeg var sliten en stor del av uka.
NESTE ÅR
Ettersom det var en hyggelig og lite traumatisk opplevelse (og knyttet kontakter!), tenker jeg meg dit til neste år, men da tror jeg jeg lar instrumentet mitt (jeg har fått meg bass!) være bassgitar. Siden jeg prøver å komme inn på folkehøgskole med bass skader det sikkert ikke! Har hørt det skal være på Fridheim folkhögskolan i Malmö...dit går det tog, båt? Og fly...men tog via OSLO er en så enorm omveg. Men å fly med instrumenter? = :P
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!