onsdag 30. april 2008

Om denne bloggen

Hvorfor begynte jeg å skrive? Kanskje lurer du på hva som får folk til å skrive?

For to år siden følte jeg aldri noe behov for å skrive, dessverre hadde det allerede begynt. Jeg var nyfrelst i kampen mot anglisimer (overdreven bruk av engelske lånord), og anglisismer, avløserord og kommentarer til lærerens måte å snakke på fylte ukeplanene mines hvite ledige steder. Dette var på ungdomsskolen. En periode da man vet akkurat hva som er i veien med verden, og akkurat da er det så ille, det man vet! SÅ mange ideeer at jeg ikke kunne kaste ukeplanene, jeg sparte på dem for å samle alle ideene en gang. De ligger i en pose et sted. Bortgjemt.

Så kom jeg over en profil på musikknettstedet last.fm, som kalte seg bigsexyshaq (av alle mulige navn), og ble overveldet av hans evne til å provosere folk, med vilje, ved å ta et radikalt standounkt og stå på sitt. Siden lastet jeg ned boka hans, Talm Psalms, og så inpirert har jeg ikke vært på lenge. (ble inspirert til å skrive en tekst der jeg tok i bruk en del av de samme virkemidlene han bruker; les den her: http://bitaleppenesaman.blogspot.com/ (Buksevatn)

Det som gjorde at jeg fikk meg blogg, var siden iwasdoingallright.com - en blogg om en jazztrompestists tilbakevending til instrumentet etter mange års pause. Han snakket om at dagens jazz-opplæring er for teori-opptatt, og at man burde lære mer på gehør. Da jeg improviserte for første gang en sommer, tenkte jeg at jeg skulle spille som om jeg sang...de fleste av oss klarer å synge noe tilfeldig over en sang, ikke sant? Tekstene hans traff meg, så da tenkte jeg at jeg også hadde noe å komme med....dessuten fikk jeg en påtrengende trang (sladretrang?) til å kommentere alt mulig,. og så har det bare ballet på seg...

I det siste har jeg også begynt å se historier i det daglige liv, som jeg vanligvis har sett så ned på (TABBE!). Det er snakk om det lille en ikke vet, det som forfatteren skjuler, gjemmer til sist eller aldri røper, det er det som skaper spenningen.
"Borte i gangen står jenta hun så tidligere idag nedbøyd, du kjenner henne igjen på det fargerike skjerfet og brillene. Hun reiser seg opp og står helt stille, som om noe alvorlig har skjedd. Du ser i samme retning som hun gjør. Et utrop - plutselig løper hun alt hun kan." Ikke sant - hvorfor?

mandag 28. april 2008

Blodige munnstykker

Jeg har byttet navn, og det var for en stund siden. Navnebytte for blogger er sikkert ikke så lurt om man har holdt på en stund, men siden jeg har beholdt fargeopplegget og stil, gjør det sikkert ikke så mye.

Bloggen min har skiftet navn fra Blodige munnstykker til Parantessyndromet (med hakeparantes rundt), siden jeg er glad i paranteser, noe som muligens tyder på manglende evne til å binde sammen setninger. Blodige munnstykker spilte på at man presser instrumentet (et messingblåseinstrument, typisk en trompet) så hardt mot munnen at leppene blør. Siden det er flere munnstykker innebærer det at det er blitt gjort flere ganger. Navnet fremkalte ganske mange reaksjoner hos folk som så over skulderen på meg, jo, det er litt ekkelt et navn. Vet ikke om folk vet hva et munnstykke er.

Litt av inspirasjonen til navnet fikk jeg da jeg leste to artikler om ulykker der blåseinstrumenter var innblandet, akkurat det man pleier å vitse om: En som ble myrdet av en tromboneslide og en trompetist som blåste så hardt at hodet sprakk.. Det er utrolig.

De sære hendelsene (jeg lurer fortsatt på om de er sanne, uansett er det gøy å lese) finnes her: Jazztrompetistside

søndag 27. april 2008

Krass vurdering av nye urørt, gamle musikk

Den første april kom Urørt i ny drakt. I 41 sekunder trodde jeg det var en spøk, yay, tenkte vel de fleste andre, for det var på tide med oppussing. Det ser friskere ut, men jeg syntes aldri at det gamle var så ille. Men når de først var i gang, kunne de ikke sanert grundig, slik at det ikke var så tregt? Snart opplevet jeg at den nye siden virket verre enn den gamle, for all pynten som støtt skulle lastes inn. Dvs. at det lagger kraftig pga. all flashen. Alle sider skal ha flash for tiden, så Opera forsyner seg uhildet av min PCs begrensede sidevekslingsminne. Dessuten er sideoppbygningen slitsom og upraktisk å finne frem i, lét oss ramsa upp:

* det finnes ingen liste over tidligere artikler
* det finnes ingen liste over siste 200 anbefalte fra urørt (edit: det gjør det, men den er uoversiktiglig, med alt for stor tekst, og ingen mulighet for havn/lytt
* alt i alt finnes det ingen annen lett tilgjengelig liste enn topp ti-listene, og når folk bare ser hva om troner listene, vil det tronende fortsette med å ligge der.
* Siden er delt inn i loddrette bolker, istf. vannrette med én oppmerksomhetskrevende sak per avsnitt
* oppsettet er alt for nedbrutt i firkanter og kvadrater
* browsing av musikk må velges etter sjanger URTEIT

Så må slagordet urørts berøres med hansker: NY, NORSK MUSIKK
Særlig det der med nynorsk - det kan lite oppdrives ny, norsk musikk på urørt. Det meste av det norskspråklige som finnes er gamalt.

Gamalt er fint, det ogso.

http://www.lastfm.com.br/group/Stop+Making+Music

Likevel har jeg en liten anelse om at de vil forsøke å kverke barnesykdommene.

søndag 6. april 2008

En sang på nordlandsk - Sprreng amfi

Den første uken etter påskeferien begynte jeg å høre på urørt-radio igjen *SKADET*, og da hørte jeg en stilig sang hvor refrenget gikk så her: SPRENG AMFI, SPRENG AMFI. Før det igjen var det én setning som grep oppmerksomheten: Det er ingenting ved bygningen som minner om gamle Hellas. Ja, og så var sangen på norsk, vettu! Rapperen minte meg om Side Brok, dialektbandet hvis newnorske navn inkl. særskrivningsfeil visst skal bety saggebukse. Husker dem fra videoen de hadde på Svisj i 2004, 1,2,3...fyre! (kvil i freid, Svisj) og jeg syntes han her låt akkurat likt.

Og så viste det seg - Han rapper jo der også! Hans namn er Thorstein Hyl den tredje (med tre streker som jeg ikke kan fremkalle.), og kommer fra Ørsta (et sted). Jeg lurer på hva far hans heter.

Jeg har ikke hørt på rap på evinneligheter, men måten han synger på er så tøff, stemmen er litt sinnssyk, litt a la hysterisk kjerring "Å- hjelp-nå skal vi dø", og så ruller han ordentlig på r-ene, rrrullerrrap. Hjernen min synes det er skrekkelig morsomt. I det meste av den norskspråklige musikken jeg hører på, skarres det, nemlig (Vamp, Kaizers, andre rogalands....ting). Anbefaler låten likevel pga. sær tekst, stemme og morsom låt..

Hør låta her:
Thorstein Hyl - Spreng amfi, prod. Soul Theory