torsdag 3. mars 2011

Trassvisa hennes Tora - en uskyldig vise?

Den norske dikteren og forfatteren Alf Prøysen skrev meget mange viser. De mest kjente av dem er myntet på barn, som Blåbærvisa og Nøtteliten som du kanskje har hørt. Det folk kanskje ikke vet er at han skrev mange med alvorligere undertoner enn dyrs antropomorfiserte skogsliv. Selv barnevisene er som regel mer enn bare barneviser - når man tar for seg teksten.  Ta Visa om gærne jinter: I denne sangen skal vi skal i skogen for å plukke gutter. Den virker som en søt,  uskyldig vise, men hei, det handler faktisk om partnersøken! Det var det som var Prøysens styrke, å skrive tekster som barn kunne synge med på, som ved første blikk ikke så alvorlige eller på noen måte handlet om de store Syndene, men som ved nøyere ettersyn ikke var så kristelige eller ufarlige likevel, med mye lengsel i.

En av dem som ikke er en upreget barnevise, er Trassvisa hennes Tora. Den forteller om forbudt og skjult kjærlighet; om å bagatellisere den og slå det vekk fra seg, så umulig som den er. "Jeg har alltid tenkt at "Trassvisa hennes Tora" er bare én bokstav unna å bli svært mye tydeligere. Den forbudte kjærligheten som de to i teksten sniker seg til, blir mye mer begripelig om vi bytter ut Tora med Tore."" sier Jørn Simen Øverli til Aftenposten om Prøysens alvorligere side.

Hvis du ikke har hørt Trassvisa før - Frida Aannevik synger den nydelig - hør på myspace. Teksten alene er én ting, men melodien i moll som sniker seg innom dur understreker tekstens innhold.


*

"Trassvisa hennes Tora"


Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men jeg var bratt i nakken
 og kaste håret bakover, men neiggu om jeg gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, jeg ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjer, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men nieggu om'n gret.


Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.
Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.
Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,
Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.
Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.


*
Opphavsrett og sånt:
 - men har jeg lov til å publisere sangteksten her? Jeg tror ikke jeg har det, og vil ikke gjøre noe galt, jeg? Kunstverk har noe som heter opphavsrett, men det finnes også en bruksrett: at man kan gjengi deler av et verk uten at det regnes som brudd på opphavsrett. "Fair use" er det engelske begrepet. Først la jeg bare ut de siste to versjene, men så - skitt au - det er viktigere å ha hele tilgjengelig! La søkemotorene få komme til....og resten av verden

5 kommentarer:

  1. Fantastisk rørende om ensomhet. Vanskelig å lese uten å grine.

    SvarSlett
  2. Fantastisk om kjærlighet mellom to gutter. Hvilke heterofile par har "to like redde hender"?

    SvarSlett
  3. ALT skal det legges "homseri" i...! Noe så motbydelig! Forsøke å ødelegge en så vakker historie med en slik spekulasjon... Dette er en jente sin historie!

    SvarSlett
  4. Blir låten ødelagt og mindre vakker hvis det skulle være snakk om to homofile gutter? Motbydelig er slike kommentarer og holdninger, som diskriminerer og nekter andre kjærlighet spør du meg!

    SvarSlett
  5. Ennydelig vise om kjærlighet og ensomhet...."forbudt" eller ikke...

    SvarSlett

Skriv i vei!