tirsdag 16. desember 2008

Da er du i Norge. Også i utlandet.

Det handler om at et nytt forbud mot kjøp av seksuelle tjenester skal tre i kraft den 1. januar 2009. Det vil gjelde for norske borgere overalt, også i utlandet. Er du norsk, skal du ikke kjøpe av prostituerte, uansett hvor du er. Det har det norske styret bestemt for deg. Grunnen er vel at de vil at norske borgere skal la være å bidra til mennskehandel. Styre deg. Endre holdninger. Vilt at de liksom skal bestemme hva folk skal gjøre utenfor grensene. Det er like tåpelig som at man må betale NRK-lisens for å ha et tv-apparat.

Kommentar fra klassekampen:
«Pornopung»-forfatter Mads Larsen har nok en gang skapt samfunnsdebatt med krasse ord. I en kronikk i Aftenposten går han løs på det kommende lovforbudet mot sexkjøp, og det at det også skal gjelde for norske menn når de er i utlandet.»

Fra kronikken hans Mads Larsen:
«Fra 1. januar kan ikke menn kjøpe seg fri fra norske kvinners kurtisekrav dersom de ønsker å leve ut sin seksualitet.»

Det er bare én ting jeg vil si:
- HVA, ER KVINNER FRITATT FRA LOVEN? DET VAR NYTT.


! YESS.

http://www.klassekampen.no/artikler/kultur_medier/55334/article/item/null

Kronikken

mandag 8. desember 2008

Trøsten som kommer

"Mamma, trøstet pappa deg da moren din døde? For jeg lurer på hvem som skal trøste meg når jeg er blitt stor og du dør."

tirsdag 25. november 2008

Noj tacki til uadressert reklame

Jeg har arbeidet for NorPost. Et norgesdekkende distrubutørfirma for reklame, grundet av en ung mann i sin bezte alder. Jeg vet hvilken postkasse som holder seg best. De grønne i markmønstret stål, de ruster ikke fast, og holder seg åpne, og trekasser er ikke så verst, de heller.

Men

Eg veit ikke kvifor NorPost vert skreven utan d.

At jeg holdt ut.
Det var en mørk og regnfull kveld, og jeg skulle liksom ta en 'snarveh' over en kommunistisk klippet plen. Menneskene tyr alltid til snarveier gjennom myr og gress der det er mulig. Stien var ikke flat, den var naturlig, jeg syklet rasky, så jeg kælva, og hele sekkeinnnholdet med. Det ble vått, og jeg bannet høyt av egen selvlidenhet for første gang i midt liv.

Når jeg ser tilbake på den tiden, ser jeg et underbetalt under som på underlig vis maktet å fullføre en megastor oppgave, med hjelp av familie. Løypa var over en mil lang, sykkelen med ti sekker og en kurv veide mye, og det var over 400 reklamer å brette, fylle i sekken og frakte. På det meste måtte jeg brette 12 ulike bilag. Jeg ville ikke ha gjort det nå, av mange grunner. 1. Det var altfor mye arbeid, og tok altfor lang tid for bare en person. Hadde jeg måttet gjøre alt alene, hadde jeg nok brukt over femten timer. Eller mer. Husker ikke. 2. Det var altfor mye arbeid iallfall for den lønna, og 3. umulig nå som jeg går på videregående, og er en glødende motstander av uadressert reclamae. Det står et nei-takk-merke på postkassa, men det er ingen vaksine. Jepp. Ofte fylles den med reklame på rass av merket. DET MÅ NOKEN FÅ SLUTT PÅ.

Dere, jeg forstår at det er vanskelig. For det var enkelte bidrag vi fikk ordre om å levere UANSETT merke på postkassa. I mine trakter het disse bidragene MARKEDSAVISEN, og, Biltema-katalogen.

Visste du, at det finnes folk som sitter og holder øye med postakssa? Det KAN HENDE at det er tilfeldig, men TRE ganger har jeg, mens jeg har postet slike ENKELTE bidrag, opplevd at noen åpnet vinduet og ropte høyt, truende, "NEI, vi skal IKKE ha reklame!", eller "DET DER SKAL IKKE I MIN POSTKASSE!"...Så prøver jeg å forklare at det er hva jeg har fått beskjed om, men nei, det skal likevel ikke oppi. Det kan jeg forstå. Men etterpå er det jeg som må finne ut av hvilket hus dette er (at ikke folk kan flinkere bli til å merke HUS og POSTKASSE?) og melde i fra til arbeidsplassen, sånn at husstanden blir reservert mot videre reklame. Full nekt krever reservasjon.

Et forslag fra miljøorganisasjonene gikk ut på at de som ønsket reklame måtte gi beskjed, istedenfor at alle som ikke ville ha reklmae måtte reservere seg. Altså, en omvending av dagens ordning. Nei, det ville være vanskelig, for da ville en stor og viktig inntekt for aviser og ikke minst, posten, forsvinne.

NORDMAs påstand er at et vedtak om å reversere dagens reservasjonsordning vil bety slutten for uadressert reklame. Det vil ingen tjene på. Miljøet, arbeidsplasser, forbrukere og små virksomheter vil rammes av en slik endring.

Vel, innstikk i aviser vil holde fram, og selvfølgelig vil miljøet tjene på det! Det blir mindre søppel, og folk flest vil IKKE ha reklame. Enkelt: De som lurer på hva en butikk kan tilby, får hente heftet i butikken når de handler, el. reservere seg. Eller er det så enkelt? Det hadde iallfall vært best.

Enda verre er det når folk som arbeider med å utdele reklame kjører bil for å poste papiravfall. Vel, det er greiere for dem selv, da, og bensinutgiftene dekkes av bedriften, men de kunne like gjerne kjørt rett til fyllinga/papirmottaket, på betingelsen at de holdt det hemmelig.

Les mer om forbud mot uadressert reklame her: Forbud mot uadressert reklame

Les meir om NorPost på vv vv vv. |\| 0 |2 p 0 5 +. |\| 0

tirsdag 18. november 2008

En time om historietimer

Jeg skal ha rukket timen, tenkte jeg, historielæreren må ganske enkelt ha kommet tidligere enn han pleide og åpnet døra. Slev om klasserommet er fullt er jeg ikke sen, jenta Una er senere enn meg. Hun spør meg hvor vi skal sitte, det eneste par, ledige plassene står bakerst i klasserommet. Jeg foretrekker å sitte foran, klasserommet er så langt. I dag handler det om Norge en gang i tida.

Una forstyrrer hele tiden med småinteressante spørsmål eller noe annet, og jeg lar meg forstyrre. Hun ber om å få låne en penn. Jeg gir henne blyant, for blyet kan erstattes. Guttegjengen som sitter i det ene hjørnet for oss og støyer. De som ler av alt, med den stygge, høye, rautende latteren sin. Ofte ler jeg og mange andre mer, for de sier mye vittig, men andre ganger ler vi fordi at det er så dumt og det er en måte å håndtere det på. Denne læreren har aldri gitt en anmerkning for prat i timen. Hadde han gjort det, hadde han ikke gjort annet.

Læreren, som hverken har god kontakt, eller kontroll med klassen prøver å få kontroll med klassen ved å rope, vifte med armene, klatre på pulten for å lettere bli sett, eller lage rare lyder. Han nyter tiden til å snakke, om du kjenner til typen. Noen ganger lurer jeg på om elevene ikke tør stille ham spørsmål. Men elevene gjør så mye annet rart, de gidder bare ikke avbryte læreren eller prøve å komme til poenget. Noen tegner, stirrer ned i boka, sitter og lytter, sover, av databrukerne kan jeg se at det er to stykker som TAR notater. Klasserommet er for langt. Når jeg sitter helt bakerst, blir jeg så lett forstyrra.

mandag 17. november 2008

Ubuntus black screen of nyfikne

Etter to dagar med nytt OS ville ho skifta skrivebordsbakgrunnen. Var så lei av den skinnhellige vektorføniksen i brunt og oransjetonar. Etter å ha valgt ein utslitt skinnmatte til bakgrunn, tok ho ein titt på dei andre valgmulighetene. Det var eit liste-felt for ulike skjermvisningar. Då ho klikka på det, synte det valga - "vanlig visning" - "opp ned". Opp ned? "På ubuntu går det an å sette skjermen opp ner! HAH!" ropte ho til studiekamaraten. Han sa "OK" og spilte Battlefield Vietnam.

Og ubuntu-skjermen sa:
- tIK, tAK (digitalur, ikkje TIMEGLAS) :: Vennlegst vent medan innstillingane vert lagra

Skjermbildet kom tilbake. Musa var opp-ned. Nei, heile skjermen var snudd opp-ned. Med ein skjerm som er oppned, kan ein tulla med folk. Det virkar berre med stasjonære pcer. Ein snur skjermen på hodet. Då vil biletet se riktig ut, men oppføra seg speilvendt når folk freistar sjekka facebook-profilen sin. Berre synd det ikkje finnst så mange stasjonære lenger.

Men no klarte ho ikkje gjera så mykje meir. Musa svarte ikkje, og heller ikkje tastaturet. Ho reboota, det gjekk oppfriskandes snøgt. Innloggingsvinduet syntes framleids opp-ned, men ho klarte greit å logga inn. Opp-ned-musa viste seg, men det blei også med det. Ikkje noko anna kom fram. Skjermen var svart og opp-ned. Oi.

fredag 7. november 2008

Fire gode ting ved nedleggelsen av Skral festival

En av festivalene som overskred budsjettet sitt denne sommeren var den koselige Skral festival i Grimstad i Aust-Agder. Det var en liten festival som holdt til på et friluftsområde, med sofaer som en del av interiøret, med flest lokale/norske band og musikere på listen, men også en del utenlandske, mindre kjente. I sommer nådde festivalen sitt høyeste antall besøkende, med omkring 13 000, og av vidkjente musikkgrupper skiltet den med Kent, Danko Jones, Big Band, Madrugada, Enslaved og Sharon Jones and The Dap-Kings (The Dap-Kings er bandet som kompet Amy Winehouse).

Hvordan alle disse festivalene klarer å få så store underskudd begriper jeg ikke. Kanskje er de for stormansgale. Det pøses penger ut store band, unødvendig mye, og så overbyr festivalene hverandre, istedenfor å samarbeide. Sånn har det vært med Quarten og Hovefestivalen. Jeg vet også at det kommer uforusette utgifter med i bildet. Da jeg arbeidet som frivillig under Skral i år, var det noen som ikke møtte opp til et natt-riggeskift. Firmaet som skulle stille de enorme scenene hadde blitt lovet hjelp av et tjuetalls frivillige i kontrakten. Da de ikke stilte opp, måtte festivalen ut med penger for ekstramann fra firmaet. Det beløp seg på tusenvis av kroner, så vidt jeg husker. Velvel. Men det er ikke bare trist og leit, dette, fordi at derfor:

tirsdag 28. oktober 2008

Låtråd i oktober

I haust har eg lytta mykje på desse låtene:

Miles Davis - My ship
Songen har musikk av Kurt Weill og tekst av Ira Gershwin. Frå albumet Miles Ahead, kvar han speler melodistemma i eit ministorband leida av arrangøren Gil Evans. Sjølve songen fann eg fyrst på youtube, spelt av ein vordande, ung jazztrompetist. Så leter ein litt tilfeldig i soulseek.... det ballar seg til

The Aller Værste - Du sklei meg så nært inn på livet
Norsk new wave på norsk. Denne er frå filmen om Mannen som elsket Yngve. Tromboneintro!

Kenny Barron Super Trio – Stolen Moments
Stolen Moments speler me i Agder ungdomsstorband, på kvar einaste konsert, og sidan eg likte han, har eg ransakt fildelingsland for ulike utgåver. Her er det ein dyktig fyr på flygel og ein på kontra og ein på trommer, og det er den versjonen eg liker best.

Miles Davis – Gone, Gone, Gone
Mystisk. Alle de rare voicingene, også arrangert av Gil Evans. Mange, rare lyder. Ein klagande støvsuger.
Vamp – Der borte
Nydelige tekst, nydelige melodi. Jamne/Toft

Dizzy Gillespie – Jordu
Eg liker ljoden på innspillingane frå 40-50-tallet. Akustisk, organisk. Og så er det ein fin song...

Side Brok – Sætra (med Aparte)
Også her er det køntribass. Veldig god driv i rappinga, og i bridgen er det tilogmed gåbass! Pluss trompet i refrenget.

Vamp – Sirkus av lys
TRÆKKSPILL. Fortsatt fyrste spor på samme plate som Der borte, så då er det ikke rart eg liker den.

James Brown – The Chicken
Enda ein låt eg ble hekta på etter å ha spilt den..gullkylling! Versjonene til Jaco Pastorius, han som gjorde låta superkjent (men han fann ikkje på baslinja), er også fine.

Du finn dei her, om du har lyst til å høra dei: SPOTIFY!!!!

torsdag 23. oktober 2008

Senk verdensutslippet av karbondioksid ved å pumpe opp norsk olje

- Å stoppe norsk oljeproduksjon vil øke verdens utslipp av CO2, sier Per Terje Vold i Oljeindustriens Landsforening til Teknisk ukeblad)
. Han er administrerernde direktør i den foreninga.

Et typisk utsagn fra oljeindustrien som man med logikk kan skrelle vekk.

Forklart med andre ord sier han at om vi slutter å fremstille olje i Norge, vil det fortsatt være behov for mer energi, og da vil andre land, da, som Russland eller land i Afrika, øke sin produksjon, som er mindre effektiv (fordi at vi har verdens mest energieffektive oljeutvinning ifølge ham). Poenget er at den norske produksjonen gir et lavere prdukt av CO2 per energienhet enn for eksempel den russiske, altså, at den er mer "klimavennlig".

onsdag 15. oktober 2008

Marit Larsens torrentunnfangelse

Marit Larsens nye album "The Chase" (Jakten) ble sluppet mandag den trettende. Det er hennes andre, det første het Under the Surface (Under overflaten) og var bra til å være norskt.

Men kor lang tid tek det før det blir ein torrent av det?

I torrentland er det musikkens/filmens popularitet som avgjør finnbarheten, tiden fra plateutgivelse til torrent og hvor raskt den lastes ned (havner på platelefsa). Et nytt album av det irske bandet U2 vil være så populært at det kan lastes ned før albumet har blitt tilgjengelig i butikkene (negativ tilgjengelighetstid). Mens det er ikke like artig å lekke en Marit Larsen-plate, fordi hun er litt mindre kjent enn U2. Siden ML befinner seg på et lavt torrent-trinn, vil hennes "The Chase" unnfanges som torrent først etter at plata er til salgs.

Forskningsresultat:
Google:
Enter: torrent marit larsen "the chase"


Madang den trettende: intet
Tirsdag den fjortende: intet
Onsdag den femtende: Torrentvalley har fått tak i en torrent. Nærmere granskning på thepiratebay.org her) viser at en torrent ble lagt ut om aftenen den fjortende oktober.

Altså har det gått over 24 timer før CDen havnet i nettet. Fisk er godt. Det er raskt nok for den fattige fansen. Det må ha vært en veldig hengiven tilhenger som befridde dette beskyttede åndsverket, og som vil hindre det i å tilføre ML for mye mammon, slik at hun heller kan konsentrere seg om den søte musikken hun snekrer. Veldig bra!

mandag 13. oktober 2008

Unge venstre og gale forslag (alkohol vs. cannabis/THC)

På Unge venstres landsmøte lørdag ble det vedtatt å legalisere de narkotiske stoffene khat og cannabis(hasj), og at de ønsket statsregulerte bordeller. Da nyheten nådde Lederen av Venstre, Lars Sponheim, fnøs han med en gang. Han var tok fullstendig avstand fra vedtaket, og låt ikke til å gruble noe mer over det, etter uttalelsene i Agderposten å dømme. Slik reagerer man gjerne på halvville forslag fra unge radikale. Likevel, så meget avstand tok han, at man skulle tro han ville forsikre velgerne om at han ikke holdt med folk som hadde slike gale meninger.

Men hvorfor ikke tenke over saken?
Prositusjon blir visst ikke borte av et forbud, som Oslo byråd vedtok i april i år. Det er et av verdens eldste yrker! På et bordell kan forholdene kontrolleres, og kanskje dette kan være et middel MOT menneskehandel, ettersom at de som velger å prosituere seg vil kunne komme vekk fra hallikene sine. Eller at bordellene blir brukt istedenfor at folk henvendes på gata.

Man kan da spørre seg om samleie kun skal være priviligert de med kjæreste eller som lever i et lykkelig ekteskap. Hva med de litt ulykkelige og einsamme? Og kan ikke folk få gjøre det de vil med kroppen sin om de føler det er det eneste de kan gjøre for å få endene til å møtes?

mandag 6. oktober 2008

Blomsterplukking senhøstes

Jeg drog ut i kveld for å plukke planter til herbariet mitt, siden det har blitt utsatt hver dag gjennom den herlige høstferien. Dessverre så det dårlig ut, blader og blomster gule og visne, som om frosten alt hadde inntruffet. Ifølge kroppstemperaturen min så tidlig på kvelden som jeg var ute, kunne det godt bli frost om natten. Og den nusselige jordrøyken som jeg besøkte i høstferien, den var det sørgelig kun stengler igjen av. Det var en kraftig storm i forgårs (el. ''ekstremvær''), så alle blomstene og bladene må ha blitt blåst bort og spist av sultne fluer. Jeg vil så inderlig ha denne rosa blomsten i herbariet mitt:


Jordrøyk må jeg klare å finne. Er den ikke fiin?

tirsdag 30. september 2008

Norway passes fossile fuel car ban

Sept. 30 2010, 8h09

As the wild polar bear is now proven extinct, followed by increasing oil and food prices, all due to excessive climate change, Norway, the world's biggest emitter of oil, CO2, gas and stockfish, felt it had to do something. Something MAJOR.

In Norway the seek for means to further reduce carbondioxide emissions has taken a new turn: Now the department of environment has promised that through the run of current month oil burning is going to be replaced by pure hydro-electric energy in building heat systems. However, the most dramatical change is the totally-oil-fueled car ban. In fact, the word car is no longer used for that kind of vehicle. The word car requires the vehicle to be run on at least 19% renewable energy, preferrably hydrogen or fourth generation bio fuel (which is generated by custom-made microorganisms, consuming CO2)
Until the classical car is extinct, we cannot afford to say we helped the climate become a better place", says Ståle Margitsen, the leader of SV, Ståle Vinner (Ståle wins), Norway's sosialistic left party.


To spot the now fresh criminals the Norwegian police use sniphers, a new sort of device sniffing exhaust from vehicles. It tells whether the fuel is entirely fossile or consists of at least 20% biofuel, preserving the environment. Climate changers receive a very bug fee and have their vehicle confiscated. Funny thing is, there exist no longer ordinary fuel pumps in Norway offering pure fossile fuel, but as Norway is a country of valley mountain, there are plenty of places to hide an illegal, unknown pump. Some, although very few, hardcore climate sceptics seem to cooperate to maintain and offer pure fossile fuel. Now and then such a pump is discovered, attracting engaged youth from Natur & Ungdom (Nature and youth), Bellona and SU all over the country razing and bumping the place shouting "SOTOBØLLE, SOTOBØLLE"; which means carbondioxide (CO2) bully.


Recently informed of these breaking news The IPCC panel deeply encourages all other countries to follow Norway's example if we ever are to save the world's climate.



http://www.ipcc.ch/ipccreports/tar/wg3/319.htm

lørdag 14. juni 2008

Svart røyk fra lavt fly

Jeg har alltid hatt en slags fascinasjon og redsel for flystyrter, og kan bli livredd/opprømt hvis et overflygende fly lager uvanlig kraftige eller uvanlige lyder..

11.40 så vi et lavtflygende passasjerfly over der vi bor, i Grimstad (Aust-Agder). Det fløy over skjærgården, tilsyneslatende over Hesnes, og det kunne synes litt svart røyk fra flyets venstre side. Ringte noen som bor i retningen flyet tok,(i mellom Fevik og Arendal), og han hadde sett flyet, men ikke lagt merke til noe mistenkelig, hverken røyk eller illevarslende flylyder.

Flyet var hvitt, ikke så veldig stort, men vi rakk ikke å hjemfeste det til noe selskap. Det var tydelig et passasjerfly, det kunne man se av formen. Noen andre som så det?

Antakelig ikke

lørdag 7. juni 2008

Arendal biblioteks ENOORME cd-utvalg er større enn Grimstads

Så en laurdag tok jeg meg en tur til A-town for å låne cder. På biblioteket der kan man tilogmed finne CDer fra utlandet!:

CDer lånt:
Tom Waits - Real Gone
Kate Nash - Made of Bricks
Christel Alsos - Closing the Distance
Wunderkammer - Today I Cannot Hear Music
Side Brok - Høge brelle
The Moving OOs - Peace & Love
John Doe - Ja takk til trøbbel
Marit Larsen - Under the Surface
Vamp - Månemannen
Goldfrapp - Rent Mountain

Det meste ble impulsplukket, overveiet etter navn jeg kjente igjen, og sånt. Så nedenfor, eller ved å klikke på hvert album, finner du light-omtaler etter et par snurringer av skiva. Etterhvert skal jeg anmelde dem jeg har lyst til å anmelde, ved given giddnad. Det som er litt morsomt, eller dumt, i grunn, er at noen av disse vet jeg ingenting om. Hvor de kommer fra og sånt. Og så er syv av disse fra Norge, selv om Arendal bibliotek ikke bare har norsk musikk. Advarsel: Alt som følger denne linje er mine upersonlige meninger. Kanskje er det noe dypere der også? Kanskje ikke?

Tom Waits - Real Gone

Denne Cden ble utvalgt av to årsaker:
1. Kaizers Orchestra er inspirert av Tom Waits, og etter at jeg hørte Swordfishtrombones, er jeg omvendt fra uvitenhet til lytter. Man hører store likheter...


(fra den gule epen)

2. Mark Howard, produsent her, er også produsent der. DVS. på Kaizers Orchestras Maskineri, og jeg hade lyst til å se om jeg hører likheter. Etter å ha hørt en del på Blurs (britisk rockeband fra nittitallet) "13", leste jeg at William Orbit hadde produsert Madonnas "MUSIC" også, som vi hadde hjemme. Jeg hørte med en gang likheter. Likevel er det litt forskjell i høve til Tom Waits. Siden Madonna ikke spiller instrumenter selv (tror jeg), vil instrumentvalg og arrangementer bli mer overlatt til produsenten.
3. Mark Howard er kjekk på et bilde.

Hva kan man si? Det er fint å høre på, fordi at det er STYGT. Trommebruken minner meg umiddelbart om hvordan trommene låter i Kaizers Orchestras 115. drøm (les om den sangen her) . Samme mikk? Det gynge, har kule gitarlicks og det er mange merkelige lyder å høre på. I linernotesen står det at Waits har fått en beatvokser med på laget, "Brain", hvis ikke det er liksom skal være hjernen hans som lager lydene. Hm. Skal lyttes nærmere.

Kate Nash - Made of Bricks

Kate Nash er en britisk sanger som debuterte i fjor. Hun gikk på den samme musikkskolen som Katie Melua, Leona Lewis og Lily Allen, og hun var avbildet på forsiden av det eneste (og siste) NME-et jeg har kjøpt.
Popmusikk, er dette? Ja. Allerede i første spor blir man neddynget av kommers-produksjon, også kjent som "loudness", som forvrenger trommeslagene (= stygt). Allerede etter sneset sekunder er jeg sliten i ørene. Men etterhvert synes jeg at melodiene er ensformige, de ligger liksom alle på grunntone, kvint eller veksel mellom to nabotoner, og så synger hun overdrevent mye sånn som Lily Allen, det som heter "gluttal stops", og det BLIR SÅ STYGT! Og så plager det meg litt, at vokalen ligger så høyt i lydbildet, og dialekta hennes? (irsk?) I motseting til hva fans sier "SHE's really good at the piano", = "Hu er dritflink på piano! er hun ikke det, men hun klarer å synge og spille piano samtidig, så litt flink er hun. Uansett er det ikke det som teller. Det som teller er om man får satt det i en sammenheng, og smidd en sang over det, og det har hun klart på noen av låtene. Som denne


Christel Alsos - Closing teh distance

Norsk jente, sikkert fra Bergen. Rolig piano-pop med hez stemme som ikke er min smak, nei. Alle låtene virker like, og siden det ikke var noe som bemerket seg, gadd jeg ikke høre mer på plata. Jo, jazzpianist (?) Tord Gustavsen medvirker på siste spor.

Wunderkammer - Today I cannot hear music (2002)
Itte fyrste lytt høyrest ditta sigøyner ut, og mykje meir autentisk enn Kaizers, i og med at det er streng på nesten alla låtane, og trekksprell osv... Men nokre av låtane blei kjedelige pga. lite tilstedeværelse av bass. Dei bare flyte, liksom, i lause luftå.

Bandet er norskt, med blant annet Øyvind Storesund (Kaizers-bassisten), Tanja Ørning, cellist, Paal-Nillsen Lowe på slagverk og mange, mange fler, noen på pumpeorgel og sag...

Vokalisten, Pål Jackman, minner meg om Gogol Bordello/han som sang i the Clash. Vel, folk skriver at han kommer fra Haugesund, så etter andre lytting prøvde jeg å høre om jeg kunne skjelne dialekten hans i engelsken. Og gjett, da! Særlig i den fjerde sangen, "The words you sent", som er stiligst på hele plata, og som dessuten minner sterkt om slutten Kaizers "Katastrofen". Fy søren, det bare skinner haugesundsk gjennom. Men det som avgjort fikk meg med til å raske med plata fra biblioteket, var at de hadde et spor på norsk, Smertens sang (finnes i imeem-listen nede til høyre). Den var virkelig på haugesundsk, den, og nydelig attpåtil, selv om de første lyttingene ble plaget av at takten hang, at det var så fritt. Det var også det eine sporet med trompet på, og han spilte fint, han Arve Henriksen. Låt som ei fløyta.


Og "The words you sent", med el-fiolin!



Side Brok - Høge brelle

Norsk rap på en slags dialekt, fra nord-Norge eller på fjellet et sted? Jadda, antagelsen fra innlegget om sangen 'Spreng Amfi' stemte, Thorstein Hyl rapper i Side Brok. Høge brelle betyr høy bukse.

De har faktisk skrevet om hver sang i CD-heftet/linernotesen/bookletet, litt om historien til sangen og tilblivelsen. Det er det ikke mange som gjør, det hadde jeg også gjort, hvis jeg hadde utgitt en plate.

Den lengste teksten stod for sporet "Sætra", det er også den beste sangen på plata. Der nevntes det at de hadde fått fatt i en jazzbassist som var mellombassar, så jeg lurte på om det betød at han spilte både kontrabass og elbass. Oog hva skjer? Jo, rett før refrenget spiller bassisten walkingbass til rap! STILIG. En ting å prøve: walkingbass til rockegitar...


The Moving OOs - Peace & Love

Norskt band, synger på engelsk. OOOooo. Sangen Romancer har jeg hatt på komputeren i over to år, nuendelig har den fått luftetid på p3. Men fy søren, alle sangene går i det samme tempoet. Alle sangene har med masse gitar. Alle sangene har formue cymbalføring (RAID RAIDssssh). Alle sangene høres like ut. Variasjon? Nei. Bort.

John Doe - Ja takk til trøbbel

John Doe, Jeg husker navnet fra en plakat som hang på Luftslottet i fjor, men hadde ikke noe forhold til dem. Da jeg snudde coveret, viste seg at de sang på norsk, så den ble utvalgt. Om musikken er riffene gode, rock..det eneste er at tekstene virker litt kejdejlige, eller at jeg legger mer merke til dem enn til musikken. Likevel legger jeg mindre merke til John Doe-vokalisten enn f.eks. DeLillos . Jeg er blitt bortskjemt med Kaizers, eller så er det det at jeg ikke liker måten rullerockere (norsk rock på østlandsk) synger på. Og så er alle sangene like (ikke egentlig, men nesten).
Til dømes:
Det første verset uti den første sangen gikk bra, for da forstod jeg ikke hva han synger, men etter det begynner han å synge tydelig.

Marit Larsen - Under the surface

Utgitt i 2005 og priset av alle anmeldere.
Ho e jo flink, lissom. Begge radiosinglene, Don't save me, så Under the surface, duger, likevel synst eg at det fyrste sporet nesten er det beste, med banjo eller mandolin-klimpring og mye rart. Musikken hennes er gjennomført bra, f.eks. uvante akkordprogresjonar, skikkelig instrumentbruk og mange lyder, men i lengden synes jeg at hennes stemme er kjedelig. Noken seier stemma hennar er søt, joa. Akk, då e Pål Jackman å foretrekka, han er omtrent det motsatte av Marit Larsen. I små doser.
:: Det fyrste sporet ::
In Came The Light - Marit Larsen

Vamp - Månemannen

Denne valgte jeg fordi at jeg hadde lånt Flua på veggen og tretten humler før. Månemannen er vel Wamps mest kjente sang, som jeg aldri hadde hørt før. Jeg har bare spilt den med skolekorpset. Skuffelsen var stor da jeg hørte at det er ikke er den samme sangeren som på Flua på veggen! Her synger Øyvind Staveland, nei: Vidar Johnsen, og ikke Jan Ingvar Toft. Men det er haugesundsk, det au, då, så etter hvert gikk det over..

Goldfrapp - Rent Mountain

Goldfrapp hadde jo en småekkel video, men sangen var spenstig..

På forsiden er det bilde av en kvinne med permanent, og på innsiden er det elektronisk. Sveitisk musikk? Jeg aner ikke hvor de kommer fra, men det er ikke så mye action her, i motsetning til den nye musikken deres (iallfall det på radio), men mange snåle klanger. Dette er sånn musikk man må la snurre litt før den setter seg, vokse seg, som alle sier, kanskje som med Miles Davis og Gil Evans' Porgy and Bess og all annen jazz, egentlig. Skjønt det hørtes tretten ganger mer interessant ut enn Closing the distance......Ja, nå må jeg iallfall høre på albumet, de har en sang som heter Oompa..Her en annen sang:

Discover Goldfrapp!


Om De har lest deg helt hit, vil jeg gratulere. De har utvist at de er godt smurt, smurt med tålmod. Les gjerne også neste setning.

Ein dag skal også Grimstad få eit nytt bibliotek, den dagen eg er flytten heimifrå.

fredag 6. juni 2008

Buksevatn

7. oktober 2008 Buksevatn
Denne historien har nå blitt forsøkt skrevet om til leselig nynorsk. Finn fire feil.

--------------------------------------------------------------------------------

Nett no svirrar eg rundt og rundt, og ein positiv ting med det er at buksa mi held på å bli tørr.

Tenk at ikkje før man når di siste tohundre meterne er det at ein innser at ein skal nå slutten. Heile tida før hadde ein berre ein anelse om at det ein gong ville ta slutt, og imens var det lite forandring å spora der nere. Nei, husene såg like store ut nesten heile tida.

Eg sat på fyrste klasse luksus-supercomfort på flyet mellom Trondheim og Oslo. Der flyg kring fem slike fly om dagen. Eg fekk det for meg at verda hata meg, og det hadde eg rett i. Det er vel det som er merkeleg, for verda hatar eigentlig ingen. Ossen er det mulig at verda, beståande av antimaterie og materie, føler noko som helst? Eg trur at det kun er sjølve Gaia som har kjensler.

Med ett er det noko kvitt og rosaspraglete i høgre augokant som stel oppmerksemda mi, og eg ser eit fly, eit japansk pokemonfly, for eg sit ved flyvindaugoet. Den eine vengjen på pokemonflyet råker såvidt borti vengjen på flyet eg sit i, eg kunna svergja på at eg kjende eit lite støyt? Det var ein svert usannsynleg hendelse, at ein fyldig jumbojet besudla med stygge, japanske tegninger skulle ha klart å innta norsk luftrom. Vidare, kva gjorde det der? Var det eit russisk pokemonfly som tøyde grensene?

fredag 9. mai 2008

Å nei, tenk om de i fremtiden

Stadig leser jeg om folk som bygger opp argumenter med å si at hvis ikke vi gjør noe, tenk hossen barnebarna våre vil skamme seg over oss.

I fremtiden vil alle barnebarna våre si til oss: Dere visste hva som ville skje. Dere kjente til klimaendringene! Dere visste at oljen ville ta slutt en gang (jaaa!) HVORFOR GJORDE DERE IKKE NOE? HVORFOR SLUTTET DERE IKKE å KJØRE..BIL?

Å kjære vene, vil di ikke kjenna til utsegnet 'barn av si tid'?

Nu ser vi tilbake på gamle ritualer som heksebrenning og slaveri med avsky, men mon tro om det vil det ikke vil gå likedan med tankene om homofile? Vil ikke de si det samme om oss? Vil det ikke fortsatt skje ting som minner om heksebrenning?

Hvis de hadde vokst opp i den samme tiden, hadde nok de gjort det samme. Mange må visst bare kjøre bil, det er bare sånn samfunnet er, bare innfinn deg! På hin siden ligger det noe i bekymringen for fremtids oppfatning av fortiden, man skulle prøve å gjøre noe med saken.

onsdag 30. april 2008

Om denne bloggen

Hvorfor begynte jeg å skrive? Kanskje lurer du på hva som får folk til å skrive?

For to år siden følte jeg aldri noe behov for å skrive, dessverre hadde det allerede begynt. Jeg var nyfrelst i kampen mot anglisimer (overdreven bruk av engelske lånord), og anglisismer, avløserord og kommentarer til lærerens måte å snakke på fylte ukeplanene mines hvite ledige steder. Dette var på ungdomsskolen. En periode da man vet akkurat hva som er i veien med verden, og akkurat da er det så ille, det man vet! SÅ mange ideeer at jeg ikke kunne kaste ukeplanene, jeg sparte på dem for å samle alle ideene en gang. De ligger i en pose et sted. Bortgjemt.

Så kom jeg over en profil på musikknettstedet last.fm, som kalte seg bigsexyshaq (av alle mulige navn), og ble overveldet av hans evne til å provosere folk, med vilje, ved å ta et radikalt standounkt og stå på sitt. Siden lastet jeg ned boka hans, Talm Psalms, og så inpirert har jeg ikke vært på lenge. (ble inspirert til å skrive en tekst der jeg tok i bruk en del av de samme virkemidlene han bruker; les den her: http://bitaleppenesaman.blogspot.com/ (Buksevatn)

Det som gjorde at jeg fikk meg blogg, var siden iwasdoingallright.com - en blogg om en jazztrompestists tilbakevending til instrumentet etter mange års pause. Han snakket om at dagens jazz-opplæring er for teori-opptatt, og at man burde lære mer på gehør. Da jeg improviserte for første gang en sommer, tenkte jeg at jeg skulle spille som om jeg sang...de fleste av oss klarer å synge noe tilfeldig over en sang, ikke sant? Tekstene hans traff meg, så da tenkte jeg at jeg også hadde noe å komme med....dessuten fikk jeg en påtrengende trang (sladretrang?) til å kommentere alt mulig,. og så har det bare ballet på seg...

I det siste har jeg også begynt å se historier i det daglige liv, som jeg vanligvis har sett så ned på (TABBE!). Det er snakk om det lille en ikke vet, det som forfatteren skjuler, gjemmer til sist eller aldri røper, det er det som skaper spenningen.
"Borte i gangen står jenta hun så tidligere idag nedbøyd, du kjenner henne igjen på det fargerike skjerfet og brillene. Hun reiser seg opp og står helt stille, som om noe alvorlig har skjedd. Du ser i samme retning som hun gjør. Et utrop - plutselig løper hun alt hun kan." Ikke sant - hvorfor?

mandag 28. april 2008

Blodige munnstykker

Jeg har byttet navn, og det var for en stund siden. Navnebytte for blogger er sikkert ikke så lurt om man har holdt på en stund, men siden jeg har beholdt fargeopplegget og stil, gjør det sikkert ikke så mye.

Bloggen min har skiftet navn fra Blodige munnstykker til Parantessyndromet (med hakeparantes rundt), siden jeg er glad i paranteser, noe som muligens tyder på manglende evne til å binde sammen setninger. Blodige munnstykker spilte på at man presser instrumentet (et messingblåseinstrument, typisk en trompet) så hardt mot munnen at leppene blør. Siden det er flere munnstykker innebærer det at det er blitt gjort flere ganger. Navnet fremkalte ganske mange reaksjoner hos folk som så over skulderen på meg, jo, det er litt ekkelt et navn. Vet ikke om folk vet hva et munnstykke er.

Litt av inspirasjonen til navnet fikk jeg da jeg leste to artikler om ulykker der blåseinstrumenter var innblandet, akkurat det man pleier å vitse om: En som ble myrdet av en tromboneslide og en trompetist som blåste så hardt at hodet sprakk.. Det er utrolig.

De sære hendelsene (jeg lurer fortsatt på om de er sanne, uansett er det gøy å lese) finnes her: Jazztrompetistside

søndag 27. april 2008

Krass vurdering av nye urørt, gamle musikk

Den første april kom Urørt i ny drakt. I 41 sekunder trodde jeg det var en spøk, yay, tenkte vel de fleste andre, for det var på tide med oppussing. Det ser friskere ut, men jeg syntes aldri at det gamle var så ille. Men når de først var i gang, kunne de ikke sanert grundig, slik at det ikke var så tregt? Snart opplevet jeg at den nye siden virket verre enn den gamle, for all pynten som støtt skulle lastes inn. Dvs. at det lagger kraftig pga. all flashen. Alle sider skal ha flash for tiden, så Opera forsyner seg uhildet av min PCs begrensede sidevekslingsminne. Dessuten er sideoppbygningen slitsom og upraktisk å finne frem i, lét oss ramsa upp:

* det finnes ingen liste over tidligere artikler
* det finnes ingen liste over siste 200 anbefalte fra urørt (edit: det gjør det, men den er uoversiktiglig, med alt for stor tekst, og ingen mulighet for havn/lytt
* alt i alt finnes det ingen annen lett tilgjengelig liste enn topp ti-listene, og når folk bare ser hva om troner listene, vil det tronende fortsette med å ligge der.
* Siden er delt inn i loddrette bolker, istf. vannrette med én oppmerksomhetskrevende sak per avsnitt
* oppsettet er alt for nedbrutt i firkanter og kvadrater
* browsing av musikk må velges etter sjanger URTEIT

Så må slagordet urørts berøres med hansker: NY, NORSK MUSIKK
Særlig det der med nynorsk - det kan lite oppdrives ny, norsk musikk på urørt. Det meste av det norskspråklige som finnes er gamalt.

Gamalt er fint, det ogso.

http://www.lastfm.com.br/group/Stop+Making+Music

Likevel har jeg en liten anelse om at de vil forsøke å kverke barnesykdommene.

søndag 6. april 2008

En sang på nordlandsk - Sprreng amfi

Den første uken etter påskeferien begynte jeg å høre på urørt-radio igjen *SKADET*, og da hørte jeg en stilig sang hvor refrenget gikk så her: SPRENG AMFI, SPRENG AMFI. Før det igjen var det én setning som grep oppmerksomheten: Det er ingenting ved bygningen som minner om gamle Hellas. Ja, og så var sangen på norsk, vettu! Rapperen minte meg om Side Brok, dialektbandet hvis newnorske navn inkl. særskrivningsfeil visst skal bety saggebukse. Husker dem fra videoen de hadde på Svisj i 2004, 1,2,3...fyre! (kvil i freid, Svisj) og jeg syntes han her låt akkurat likt.

Og så viste det seg - Han rapper jo der også! Hans namn er Thorstein Hyl den tredje (med tre streker som jeg ikke kan fremkalle.), og kommer fra Ørsta (et sted). Jeg lurer på hva far hans heter.

Jeg har ikke hørt på rap på evinneligheter, men måten han synger på er så tøff, stemmen er litt sinnssyk, litt a la hysterisk kjerring "Å- hjelp-nå skal vi dø", og så ruller han ordentlig på r-ene, rrrullerrrap. Hjernen min synes det er skrekkelig morsomt. I det meste av den norskspråklige musikken jeg hører på, skarres det, nemlig (Vamp, Kaizers, andre rogalands....ting). Anbefaler låten likevel pga. sær tekst, stemme og morsom låt..

Hør låta her:
Thorstein Hyl - Spreng amfi, prod. Soul Theory

lørdag 29. mars 2008

Mer om sangtitler - 115. drøm

Hva var det Samanthas redningsmann het nå igjen?

Første post på lenge! Det har seg sånn at jeg har kviet meg for å poste en stund, for jeg har latt Kaizers Orchestras nye skive Maskineri snurre påny og påny. Med det følge at alle postene vedrører kaizers (NEIHVA VAR VITSEN MED DEN AKKORDEN DER!!!), og jeg vil helst ikke ha elleve poster om samme emne, da kan jeg jo miste lesere. Eller kanskje jeg endelig vil få lesere, trofaste Kaizers-lesere, dem som det er så mange av.

Nå skal jeg skrive om låt nummer 11 på Maskineri, med det heilt tulleruske navnet Kaizsers 115. drøm.

Hvorfor i all huleste gi en sang det navnet? For det første så er alle henvisninger til bandet i en låt URTEIT (du kjenner kanskje ikke til det brasilianske bandet Terra Samba som har minst fem sanger med Terra i)! For det andre, hvofor nøyaktig den 115. drøm? Er det en vits, som Bastard sønn, eller alvorlig ment? Dette er en form for humor som jeg kaller presiseringshumor. Sett at du har mange problemer, du har massevis av problemer. Snakk om å ikke bruke klisjeer, sier vi, så da sier man hvor mange problemer man har. Men det er bare et fiktivt tall, det som er vittig, er at man gjør det for å ikke si "mange". Så du sier at du har 45 problemer. På samme måte kan man si at noe koster syv kroner for mye, i stedet for det übervanlige ti kroner for mye.

fredag 28. mars 2008

no:Wiktionary

En gang jeg lette etter en internett-ordbok, kom jeg omsider fram til den norske siden for wiki-ordbokprosjektet wiktionary. Dette skulle bli begynnelsen på et langt og lidenskapelig forhold. Holdt på å opprette en ordbok-.blogg, altså, en blogg der hvert innlegg var et oppslag, fant ut at det nok ikke var lurt. Snåle ideer.

Vel, wiktionary er som navnefetteren Wikipedia et wiki-prosjekt der kvarmansen kan skriva kva kvarmansen ynskje. For øyeblikket holder den norske siden 14330 oppføringer, og det er ikke så veldig mange brukere der. Sytten stykker har bidratt til oppslag denne måneden.

Dessuten har siden god konkurranse i den allerede utfyllende norske ordbok fra dokumentasjonsprosjektet.

Og for oversettelser mellom norsk og engelsk (og spansk) har man jo alltids tritrans.

onsdag 19. mars 2008

En tur i bokhandelen

Siden det er mammutslag, dvs. ok priser. Men..men, bøker er jo bra!

Når jeg leser blogger, er det så slitsomt å måtte plukke ut alt man vil lese. Vil helst lese alt på en gang også, det er så trådt å holde oversikten...Istedenfor å bare lese noe fra perm til perm, som i en bok.

Det slo meg at bøker egentlig er noe fint. Bøker er en avslappet og samlet form for blogg (på samme måten som at en platespiller er som en mp3-spiller, bare at man slipper å ha den i ørene), for man behøver hverken internetttilgang, el. strøm (om dagen), eller å stadig frette den for nye innlegg. Alt står ferdig skrevet fra b til q, og man kan slå det opp når man vil. Og så blir man ikke blir like sliten i øynene av å lese intenst.

Men jeg har holdninga at det er kun faglitteratur jeg gidder å strø penger over, romaner kan lånes på bibliotektet..

En annen type litteratur jeg har fått sansen for, er REN FORSKNING. Da jeg for noen år siden trålet nettet etter fakta om engelsk i norsk og sånn, lå det alltid ordfagre doktoravhandlniger og sånt fra universistenene blant trfeffene. Tenk, de offentliggjør all mulig forskning for alle! Kjempebra! Man kunne tilogmed finne forskning om jenters rolle i rock og jazz...

mandag 17. mars 2008

Jan Ove Bastardsen og inkonsekvent orddeling

På Kaizers Orchestra nye plate "Maskineri" har noen prestert å innføre en særskrivning i sporlista, "Bastard sønn", som er platens fjerde spor. Det er helt uhørt at Norges mest internasjonale norskspråklige band har SKRIVEFEIL I SPORLISTA!

Ikke nok med det, så er Maskineri-musikken på bandets last.fm-lister helt forengelsket. En eller annen tulling la inn Maskineri-titlene med store forbokstaver siden det er det vanligste, og nå har ALLE LÅTENE store forbokstaver der det ikke skal være stor forbokstav. Norsk overkskrifts- og navnpraksis krever at kun det første ordet skal ha stor forbokstav, én versal, mens i engelsk er normen at alle ord minus preposisjoner og sånt skal majuskles (få stor forbokstav). last.fm følger alltid førstemann til mølla, slik er det blitt som det er blitt. Men fansen er såpass språkbevisst, det må de jo være for å forstå sangen, at det finnes en minioppslutning om å omtagge Bastard sønn til Bastardsønn..

Da noen under nettpraten på aftenposten.no i forknippelse med Maskineri tok opp særskrivningen, ble det sådan forklart:

Vi liker den internasjonale vrien på vårt språk, og forbeholder oss derfor retten til å lage nye ord som f.eks. "Apokalyps" uten e på slutten, "reveri" som betyr å drømme på fransk, helt til den internasjonale orddelingen i Bastard sønn. Men det er sjarmerende at dere bryr dere. Takk for det.

Altså var det Ottesen som svarte, og han synes det er hyggelig at vi bryr oss. Men hvorfor delte han ordet? Var det fordi
1. Det er sånn på engelsk. Engelsk er internasjonalt.
2. Han vet at fansen vil reagere og skamfrydes. I tillegg abonnerer han fremdeles på fanposten, som tilsyneslatende er lagt ned.
3. En annen grunn. Se bunnen av posten.

I bandbiografien "Kontroll på kontinentet", finner vi ut hvorfor Janove skriver navnet sitt i ett ord, og ikke to, Jan Ove, som han ble døpt: Det så kult ut. Altså er det noe som skurrer kraftig: Er Ottesen for eller imot orddeling?

3. En annen grunn:
Ordet bastardsønn uttales med trykk på -ard, mens Jan Ove synger det med trykk på første og siste stavelse. Han synger som det ville blitt uttalt med særskrivning, og da faller det naturlig å skrive på det viset også. Derfor heter sangen heter Bastard sønn.

Bastardsønn er en skikkelig fin sang....arabisk reggae, tjihi...hittils liker jeg den best på Maskineri..
Hør den her, og så tar det litt tid før refrenget lyder:
booMp3.com

free music

søndag 16. mars 2008

Hva skjer med det!?!?

Hva skjer med at vi må rydde opp etter førsteklassingene når det er de som roter? Med vilje, attpåtil!

Det er personer som bruker det uttrykket omg igjen og om igjen så mye, i tillegg til at det høres ut som om de angriper deg hver gang de sier det. Så nå hater jeg dette uttrykket. Opptrer som en fyllrespons fordi de må si noe, hele tiden, altformye. Sånn er livet til et nytt uttrykk. Sniker seg inn i underbevisstheten og brukes på alle mulige måter før det glemmes.
F.eks:
Hva skjer med at du ikke spiser?


er det et spørsmål eler bare en kommentar? "Jeg er ikke sulten"?

Hva skjer med det'a?


Alt som skjer, unntak fra normal oppførsel har på denne måten fått en ny måte å bli påpekt på.

Antakelig er dette en videreutvikling av "Hva skjer", og finnes også på engelsk:

- What's up with that

FJORTISUTTRYKK

Musikkstedet Ezmo har gjort ende på seg

Forrige fredag stengte Ezmo, et av de mer populære stedene for nettdeling av musikk. De hadde holdt på i seks måneder før de omsider måtte gi seg, etter å ha mislyktes med å gjøre en avtale med noen plateselskap om salg og reklame. Å holde servere med uendelige store mengder musikk koster ikke lite, nemlig.

Ezmo var som en vanlig nettside som åpnes i nettleseren, og man behøvde ikke installere noe for å bruke siden. Opp til serveren der kunne man laste opp ubegrenset med musikk, gratis, for så å ha tilgang til dem på alle datamaskiner med internettilgang. I tillegg kunne man dele musikken sin med ti venner. Den norske loven om fildeling og opphavsrett sier at man kan dele filer og musikk med sine nærmeste, så når det ble begrenset til ti venner regnes det som de nærmeste. Dessuten er det bare streaming det er snakk om her, ikke nedlastning, som regnes som ulovlig samme hva.

onsdag 12. mars 2008

Kaizerskonsert til fredag!

Til fredag skal jeg endelig få høre dette bandet i aksjon!!!! Forrige gang de var på mine kanter var høsten 2005, og jeg husker at jeg den kvelden hadde tenkt å luske meg bort til luftslottet (konsertlokale for studenter) for å lytte gjennom veggen. Billetter ble kjøpt for over en måned siden, men ørepropper mangler fremdeles.

Denne konserten er en del av Maskineri tour, som det så fint heter, og de slapp sitte fjerde album, "Maskineri" på alle hjerters dag, den 14. februar. Man kunne også høre albumet i sin helhet på myspace-siden deres, og alle avisene skrev om hvordan de hadde brutt tradisjonen og gjort plateselskapet sitt sint, men om det stemte, er det uansett ikke mulig lenger. Dessuten ble denne plata gitt ut på et lite selskap. Jeg bestemte meg for å ikke lytte, og har heller ikke kjøpt plata. Da blir det jomfrulytting som med alle de andre konsertene jeg har bivånet i år. Det blir en annen opplevelse når man ikke vet hva som kommer, men om musikken er bra spiller det ingen rolle...

Merkelig nok så gleder jeg meg ikke. Jeg gikk rundt og gledet meg i november. Hva som er flott er at det ikke er aldergrense for å komme inn! Det er alkoholservering likevel, men mindreårige blir utstyrt med en annen farge på konsertbåndet som alle får utlevert.

"Se, jeg er mindreårig! *vifte med håndleddet*"

Hvis de hverken spiller Ompa til du dør, Kontroll på kontinentet eller Resistansen, blir jeg sur..det er de sangene som er mest moro å synge med på!. Men, nå har jeg tatt en titt på setlistene for Maskineri tour og de har spilt OTDD på alle konsertene. Trygt.

tirsdag 4. mars 2008

Hvordan åpne vinduer

"Jeg skal til sykehuset idag." sa jeg
"Å, så fint!" sa hun oppriktig oppstemt.
"Ja, men dette blir siste gang. Jeg har funnet ut hvordan man åpner vinduet."
Det var akkurat det hun trengte å høre for å bekymre seg, det vil si, kjeftehyle på meg og bestille time til meg hos en psykolog. Psyko log. Psykologen hadde lekeklosser på rommet sitt. Han ville at jeg skulle fortelle litt om meg selv. Jeg tok...En...to....tre-fire teskjeer med sukker i teen. Jeg sa at jeg gikk til behandling på sykehuset og ikke hadde lyst til å fortelle noe om meg selv. Så prøvde han å vise omtanke for tilstanden min, syntes synd på diabetesen og antydet at jeg ikke behandlet den godt nok.
"Hvis du ikke er interessert i å snakke, synes jeg du skulle du gå hjem."
"Jo." Virket han lettet?
"Jeg trenger en røyk. Du kan gå nå."

Da jeg kom til sykehuset igjen, fant jeg ikke senga mi. Det var noen annens seng. Heldigvis var det vinduer der, ja, det skal de ha! Jeg klippet av sikringen med tangen jeg hadde skjult i gipsen og krabbet ut av vinduet. Men siden det var en stige der gjorde det mye mindre vondt å rømme.

tirsdag 26. februar 2008

Matias Tellez - Brand new kicks (tekst&akkorder)

Matias Tellez var vinneren av årets urørt, med denne låta. Han er ganske flink, faktisk, bare hør på ILOVEILOVEILOVE-låta..:)

I fjor, rett etter at vi hadde gått til anskaffelse av en nettradio til kjøkkenet, hadde jeg en periode med urørt-lytting. Urørt legger nemlig ut nye låter hver uke eller måned (det skulle være hver uke, tror jeg, men noen glemte det etter hvert?) som "podcast" som kan nås over internett. Brand new kicks var en av låtene som fanget øret, selv om jeg stusset litt over det stuerene, litt overpornuserte soundet(virker som om hvert instrument er spilt inn for seg).

Leste i et intervju med Matias Tellez at han just hadde utgitt en EP, Tamias Mellez. Altså hadde han allerede platekontrakt og var rørt, så det er noen som mener at han ikke fortjente å vinne årets urørt, at prisen heller skulle deles ut til en uetablert, uoppdaget musiker/band. Så var det avstemning for årets urørt, og da jeg hørte gjennom sangene, kjente jeg jo igjen den ene..(i tillegg til dobbelmonos).

|Tabsen|
::Intro:: x-(0)-5-5-5-x

::Riff:: D (kan også spilles i femte bånd, vøtt) C
e|---2-----------------------
H|---3---5-5-----------------
G|---2---5-5-----------0-----
D|-0-----5-5---------2---4-2-
A|-----3-----2-0-0-4---------
E|---------------------------

::1. vers::
Look at my new kicks
Don't you think I look fine
I bet I look good on your bed right now
I give it to you give it to you,
babe, if you just take a look at my

mandag 25. februar 2008

Beady Belle, Kick scene

En konsert med sangeren Beate S. Lechs band. De har just utgitt platen Belvedere, der Jamie Cullum forresten synge på sporet "Intermission Music".

Stead og teed:
Kick scene, en del av Kick café, i Kristiansand.

Besetning:
  • Beate S. Lech - sang
  • Marius Reksjø - bass og elbass
  • Erik Holm  - trommesett
  • Morten - elgitar
  • Fikk ikke med meg navnet og google har ikke peiling - tangens

Jeg hadde aldri vært på Kick Scene før, jeg har vært overraskende lite i Kristiansand, til å bo så nær. Kick scene ligger i et stort, takluftig rom innenfor Kick cafe, og har flere skjermer sånn at man kan skimte hva som foregår på scenen også når man ikke sitter i synssonen. En kopi av Afrikatreet i Dyreparken og store bord beregnet for matinntak finnes og. Det stod tilogmed noen og delte ut gratis is der (men regn ikke med det, hehe).


Beady Belles musikk var ukjent for meg, så det er begrenset hvor mye jeg klarer å formidle... Musikken de spilte var en slags rolig, elektronisk-inspirert musikk, som Elektro ompaniet, eller smooth jazz, bare med vokal. De fleste av låtene døste av sted i det samme, rolige tempoet, og trommisen trakterte trommene likt for hver sang, som om han var en trommemaskin. Det kan ha sammenheng med at sangene var enkelt oppbygd, dvs. det var en akkord her, og så varte den veldig lenge, og bassen spilte det samme veldig lenge, osv., ikke noe driv eller modulasjon. Hun kunne synge, da, som man sier, og i en av de første og en av de siste begynte hun å scatte a lá Maria João.

Den beste låten var den siste de spilte, en slags funkinspirert låt, "Moderation", het den, der bassern endelig fikk slått seg litt løs. Da steg stemningen ordenlig for første gang, mesta. Synd at de måtte avslutte konserten med en langsom og døsig sang, da til kom tilbake i "meret".

søndag 24. februar 2008

Vondteri - for kva er det som er so godt

Et eller annet er det som har skjedd. Godteri, nei, jeg liker ikke godteri lenger. Godteri smaker bare sukker. For ikke å snakke om brus, smaker ingenting, med unntak av fanta, cola og sevenup.

Ja, sier noen, du liker bare de store merkene, men i virkeligheten er det er som smaker mest (sikkert mest sukker også). Men det har seff en årsak: Litt etter litt har tunga og jeg blitt så store at smaksløkene har minket i antall. Jeg leste nemlig at man mister smaksløker etter hvert som man blir eldre. Når jeg kikker på tunga mi, ser jeg noen som er større enn de andre, omringet av røde vollgraver. I motsetning til hva biologilæreren min sier, tror jeg at smaksløkene spiser hverandre og brer seg utover med tiden, det er det som skjer. Man mister visst alt mulig med alderen, hjerneceller, eggceller, og nå smaksløker også.

Ekkelt?

onsdag 13. februar 2008

AAaahhh...du må gi det tid til å vokse seg.

"Du må gi det tid til å vokse på deg." (som er en dårlig oversettelse av engelsk 'grow on you')

Den setningen er så meget oppbrukt! Hvis noen ikke liker noe de skulle ønske de likte, nei, da er det bare å vente og si: Jaja, det vokser seg...må bare høre mer på det!

Er det ikke sånn med alle plater da, at man må lære musikken å kjenne først, synke inn? Lydene graver seg vante nervebaner i hodet, og det som er vant, er mest bekvemt. Det tok meg faktisk et par uker før jeg forstod at det var bare én person som sang i Mikas "Grace Kelly", og ikke to (stemmen forandrer seg så mye fra verset til bridgen). Jeg trodde at låta var fra en film også, at de tingene den damen sa var sitater.

Jeg er ekstra kritisk til dette med "grow on you"-håpet pga. min bakgrunn i [forums.blur.co.uk.]-forumsa der det kryr av folk som innbilt liker alle Blurs album og som alltid sier til en kritiker at det vokser seg.

tirsdag 12. februar 2008

Endå eitt innleggj um folkehøgskular

Nå fikk jeg TO anbefalinger om Sund folkehøyskole på en helg. Og så er det visst folkehøyskoler i Sveriga: Birka ca. midt i Sveriga, og Fridhem i Malmø. Ulempen med det er at man må prøvespille, og da må man dra dit? (jeg tenker ikke over hvor mulig det er komme inn)

Minken, trommeslageren i Kaizers, og Stian Carstensen, han på trekkspill og gitar +++ har gått på Viken...

onsdag 6. februar 2008

Gillespie danser på youtube (1947)

Etter å ha klikket omkring på youtube etter en gammel storbandversjon av Birk's works (svært-kvitt), kom jeg over denne videoen av Dizzy Gillespies storband fra 1947. På denne tiden var han rundt tretti år gammel, jeg tror det er hans eldste video på youtube. Han hadde vel hatt eget storband i et par år da.

Det som er så morsomt med denne videoen, er hvordan han beveger seg. For filmintereserte individer kan det også være interessant å se nok et eksemplar på dårlig lyd-bilde-synkronisering. Eller kanskje ikke. Uansett, følg nøye med på føttene hans, han er nemlig i slekt med Michael Jackson.^o^....:

0:23 - Han ser søren meg på føttene sine selv, også.
0:58 - Hvis han svinger litt kraftigere med trompeten nå, ...åja..

For de som ikke vet det, tilsvarende folk flest, så var Dizzy Gillespie en amerikansk jazztrompetist som, kort summert, spilte sinnsykt lyst (og skadet sikkert mange medmusikanter). Sammen med altsaksofonisten Charlie Parker begynte de å spille musikk som snart fikk navnet bebop. Bebop er det mange regner som jazz, selv om den er litt eldre enn den mest kjente jazzmusikken. Bebop har mange, raske toner,sære melodier, stadige akkordskifter og kaos og greier, særlig de første gangene man hører det. Gjerne mange ganger etterpå også.
Ved først lytting syntes jeg ikke noe særlig om sangen, men nå har jeg hørt sangen flere ganger daglig i en uke (av mangel på (lyst til å finne) andre ting å gjøre). Så nå liker jeg den. Det var med mikrofonteknologien på den tiden, eller lydteknologi ellers som gjorde at stemmene på folk ble så utydelige og fulle av bass. Men som med John Lennon og Tom Waits er det noe man blir vant til...

Videoen og bildene ser ut til å henge litt, dessverre :P. Det fantes visst bare stumfilm på den tiden, så enten så mimer de (hm?), eller så har noen limt et spor til etterpå. Man ser det under soloen, grepene på trompeten og det hele stemmer ikke med lyden i det hele tatt. Når trompetisten fyller opp kinnene med luft midt i en frase-.

Men det er visst ingen som vet hva sangen heter. Ikke Google, engang. Prøver å knote ned teksten her, iallfall, med mine tekstutskillingsskunnskaper.

There's was a guy who was some brand new kick
Came home on a crazy kick
The thing, that named him such a flop
Cause he beeped when he should have bopped

He same oldcatch up on the stand
but he couldn't leave to ding the band
He thought he was the cream of the crop
thought he beeped when he should have bopped

All the cats gathered around
he was he was trying to groove
But anyone could plainly see
that it was was dragging them out of the groove

At night, the leader turned around and said
Let them, Bob, should have that and stop
Then you go, you did it again
You just beeped when you should have bopped
Gir mye mening.

torsdag 31. januar 2008

Uknuselige speil

På baksiden av Agderposten, den med småstoff, stod det en gang (sånn ca.):
SOS-hjemmet takker for bidrag. Med all støtten har vi nå fått kjøpt inn nye senger, uknuselige speil og gardiner.(...)
Hva mente SOS-hjemmet med at de takker for bidrag, som er blitt brukt til UNKNUSELIGE SPEIL? Forestill deg, noe så ergerlig. Her har man en galen, fortvilet, sinna MenniskeSiæl som er veldig lei av instutisjonsmaten, hint oh hint, og vil knuse noe. Men hva skjer? Speilet går ikke i stykker! Speilet knuser ikke! AARGGGG

lørdag 26. januar 2008

Wikipedia-effekten

også kjent som klipp-og-lim (copy-pasta), eller saksing. 
wikipedia-effekten, sub. en betegnelse på den vidspredte bruken av wikipedia som kilde til faktastoff,  og at det ensretter informasjonsmengden i eteren. Som man sier i kjemien, går verden hele tiden mot mer uryddighet-støy-, entropi, selv med menneskets rydning og ordning. For wikipedia-effekten foregår det motsatte, det blir mindre entropi. Det er naturstridig. Altså kan det ikke være pozitivt.

Vil du vite noe om en eller annen musiker, eller en annen slags "person", eller noe som ikke har en stor skare av (småfantatiske) følgere? Google. Men - mange av sidene som ramses opp av Google viser deler av artikler fra wikipedia, i tillegg til oppslaget av Wikipedia selv. Greit nok, Wikipedia mangler kopisperre (GNUlighet, og kan sakses uhemmet), og har mye merkelig informasjon samlet på ett sted, men mange av oppslagene er sjeldent like utfyllende som noe skrevet av folk, kyndige folk, som faktisk kan stoffet sitt. Særlig med en gang man prøver å lære seg noe om litt mindre mainstreame saker. Som kornsirkler, jazzimprovisasjon, og som nevnt, biografier.


Glem heller ikke den groteske skrifttypen, groteskmanglende som den er, sammen med de overdrevent brede sidene (her har Wikipedia noe å lære av bloggan).

På skolen

Wikipedia-treff & Co. rager i googles treffliste, og det er veldig lett å bare klikke på dem. I skolearbeider og prosjekter gir det utslag ved at det er mange som bare finner frem wikipedia (å, nå var vi lure), føyer wikipedia til som kilde (There's lawly), kopierer det som står der, lærer seg det, og omformulerer det flinkt. Morosamt blir det når flere gurper har valgt det samme arbeidsemnet, og babler om det samme. Hva bryr det egentlig oss om en skuespiller har vunnet X blabla-priser? Som gjerne er det første en Wikipedia-skuespiller-artikkel meddeler. Det er grunnen til hvorfor jeg sluttet å bruke Wikipedia for å finne informasjon
om mine favoritt skuespillere.


Sangtekster

Sangtekster lider under samme pest, selv om Wikipedia ikke har noe med saken å gjøre. Finnes det en sangtekst på nett, er sannsynligheten tilstede for at alle andre sangtekster med den samme tittelen er kopiert fra samme kilde. Det hender....at det er mangler noe i teksten, noe som ikke stemmer overens med de lydene man hører inne sitt vesle hode, eller som man ikke kan samtykke i(jeg er svært ofte uenig i en sangtekst, for jeg hører ikke det samme, særlig ikke hvis den som transkriberte sangteksten faktisk kan språket). Wikipedia-effekten er særlig merkbar når man er på jakt etter et akkordskjema. Særlig da.. For det finnes ulike versjoner av en sang, variasjon i øresus, og ulike ører, og ikke minst, ulike tonearter. Og så er det et eller annet veldig innbringende med å etablere et nettsted som ikke gjør noe annet enn å kopiere alle andre mulig akkordskjemaer - disse sidene bare fordobler søkeresultatene. 


Et illustrerende eksempel: Jeg lette etter teksten til en låt som heter Trains to Brazil av det britiske snålbandet Guillemots. Jeg ser med en gang at det ordet jeg trodde at vokalisten sang bare var noe jeg trodde. Sånn er det vanligvis også. Så jeg fortsatte å lete, kanskje noen andre hørte det samme som meg ("cause days don't get you far when you're young", young i stedet for gone) til jeg innser at alle sangtekstene er like. Det var to dominerende sett med sangtekster kopiert på nettstedene, en med akkorder og en uten akkorder.

Som sangtekstpiraten selv sa her:
"I found this one on google and cannot take credit:
http://www.guitarzone.com/forum/lofiversion/index.php/t161904.html"
akkorden Og etter enda flere søk viser det seg at enten har den samme personen spredd denne sangteksten på flere sider, eller så har noen andre spredd hele greia, og tilogmed kopiert den kommentaren.

Her
er det som sangtekstpiraten fant gjennom Google, siden det ikke står noe om å finne den på Google. Men også den er spredd for alle vinder. Ha ha.


Likevel kommer det noe godt utav dette: at informasjonen ikke forsvinner, siden den alltid finnes et annet sted.. :)

Skyll - brett - stapp

Helt til disse dager har jeg med sprittusj skrevet navn og telefonnummer på drikkekartongene (juise og melk og nektar). Er det noen som vinner? Er det noen gang noen som vinner eller er det kun falske løfter? Hvem vinner i melkekartonglotteriet?

Det en koselig aktivitet, da. Min faste brettesang er Seven days in sunny june (Jamiroquai)...og Sir duke (Stevie Wonder), av og til. Her om dagen fikk jeg 17 melkekartonger i én kubbe.

Skyll - brett - STOPP!

fredag 25. januar 2008

Ekstremværet Sondre

'Ekstremværet Sondre herjer.'

Og NRK viste bilder fra Ålesund på Vestlandet. Et par mennesker stod ved bryggen, vågende, og vi var vitne til store sjøsprøyter som sprutet loddrett opp mot kanten av bryggen. Det så morsomt ut å stå der, men det kan ikke ha vært så ekstremt. Da hadde det vært farlig, og de menneskene hadde nok ikke stått der.

Ekstremvarvarsel hadde blitt sendt ut, og man hadde vært nødt til å stenge fjelloverganger, flere enn vanlig, da.

Ekstremvær er det nye ordet for storm.

Den siste måneden har det vært endel overskrifter med ordet ekstremvær i seg. Agderposten presterte å bruke ordet om et eller annet snøfall m/vind (kvalifiserte til snøstorm bare i et par timer) som krevde brøyting.

Denne bruken av ekstremvær går ut over nyanser i språket når det blir brukt i stedet for snøvær, regnvær, storm, tørke, kraftig, uvær og snøstorm.

Ekstremvær betydde visst varig og veldig påvirkende vær i en periode. Te deums, at Vestlandet ble gjentatte ganger rammet av storm. Men avisene tar opp sånne moteord og overbruker dem i perioder, det er jo det de driver med.

Jeg lette litt omkring, og fant dette:

Kuling, storm, orkan
- i disse ekstremvær-tider



Av Kjell Jensen
Publisert 28.09.2007 11:33



I forbindelse med ekstremværuken i NRK språkspalten for seg noen viktige vær-uttrykk som har med vind å gjøre. Og vind er svært viktig for meteorologene når de skal varsle været for oss.


"Kuling" er ikke ekstremt, vi kan si at det er den mildeste av de sterke vindene. Ordet finnes også i nederlandsk i form av "köling".e.l., På norsk har ordet sammenheng med verbet "å kule", som betydde "å blåse friskt". Det har også sammenheng med adjektivet "kald". Så "kuling" betyr egentlig "kald vind".


Ordet "storm" hadde man allerede i norrønt i form av "stormr", og det fantes også i mange andre germanske språk. Vi kan finne opprinnelsen i en gammel rot som hadde med "å forstyrre", og "å røre" å gjøre.


Orkan opplever vi sjelden i norske farvann, heldigvis. Dette ordet har kommet til oss gjennom nederlandsk. Men også nederlenderne hadde lånt ordet, fra spansk der det het "hurracan". Vi kjenner det også igjen i engelsk "hurrycan". Men opprinnelig er ordet vest-indisk - de tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte på ferdene til Det karibiske hav. Så orkaner har det vært i de traktene i alle fall i de siste 500 år...Men kanskje de ikke var så ekstreme som i vår tid?
Synes det var interessant, den betydingen for å "kule". Ser ut som at vi har fått tilbake nok et lånord, kul. Vi lånte det til engelsk (sånn som bagge - bag), og har fått det tilbake, i nesten samme betydning..gjelder sikkert hipp også (kanskje av å hyppe poteter?)

Tach vor nu.

søndag 20. januar 2008

Alle filmene i januar - National treasure

Jeg er ikke av den typen som besøker kinoen ofte, fremst pga. pengemangel. Men så var det noen som ba med med på kino...

Etter å ha kommet for sent til å hente billettene til Arn (kinobilletter må visst hentes en halvtime før, men åssen skulle utvekslingsstudentvennen min forstå det...), og allerede mistet Kautokeino-opprøret for fullsatt sal, ble det filmen National Treasure. Den hadde jeg ingen forventninger om,
men den skulle vise seg å være forutsigarbar som fy.

Det var så mye merkelig i den filmen:
  • Presidentenes bok var en bok med hemmelige dokumenter og viktige papirer samlet opp igjennom årene. Den skulle overleveres fra president til president, men hva med de tilfeller hvor presidenten ble skutt?
  • Tidlig i filmen hadde de slemme fått tak i mobilen til heltens far og tuklet med den sånn at de ville kunne avlytte dem som snakket. Så kom da de scenene hvor de skulle få bruk for akkurat det, og just da helten ringte far sin, forutså jeg hva som kom til å skje. Begge ganger virket det unaturlig for helten å ringe faren sin sånn helt uten videre, det skedde vel ikke utenom. Som da han stod i trappen inne i Buckingham Palace, det var så overlagt.  Også i slutten av filmen, etter at de hadde fått tak i den siste delen av treplaten med indianerbokstavene. Da hadde han tatt bilde av platen med mobilen, og sendt det til sin far, for så å vise det til moren, skriftstyderen....
  • Da han trakk ut kodeskuffene i skrivebordet i Buckingham palace, for året 1819 (et år som dronning Victoria døde eller ble født), drog han ut skuff nr. 1 og nr. 8 etterpå da han skulle stille inn år 1879, selv om om de allerede stod ute. 
Heller kjedelig film, altså. Ellers er det så mange filmer jeg har lyst til å se nå...Kikis budservice er jo anime, en japansk langfilm, og jeg har alltid hatt lyst til å se en japansk film. Jeg så et intervju med Gorillaz-tegneren Jamie Hewlett for noen år siden, der han snakket så varmt om det flyvende slottet (eller noe sånt) av den samme regissør, Miyazaki Hayaos.

Nakenbad

På fjernsynet i forrige måned var det en reklame for en film. Det var en fontene, og plutselig ble jeg virkelig forbløffet, for da steg det en naken kvinne ut av fontenen. Hver gang. Det var visst bare hu derre som spilte Elizabeth i Karripiratene i hudfarget badedrakt. Den reklamen skulle vekke oppmerksomhet for "Om forlatelse", en sånn koselig, fint kledd-folk, britisk 1800-tallsfilm.

ARRRRN

Arn, selv om den hadde de stilfulle og økologiske klærene, syntes jeg ikke noe om i førstninga. Mistet lysten for middelalderfilmer etter å ha sett en som var kjedelig og full av fråde. Men det var før jeg hørte alle de forskjellige språkene i Arn-traileren, eller, de to.. (svensk, engelsk, OOG arrabisk kanskje..! Synes det er så flott når tyskere i Tyskland taler tysk, og ikke engelsk) og ikke minst, møtet med arabere, som jeg av en eller anne grunn er veldig interesert i (klærne, kamelene, språket eller noe, (dataspillet civilization, hehe)).  særlig etter å ha sett filmen Lawrence av Arabia.

Haha, jeg tok nettopp en kikk på trailern på Youtube, og så kom Arn inn i et rom og meddelte dem at "Saladin is here". Øyeblikkelig gjenkjennelse, jeg har spilt for mye Civilization. Nå må jeg se filmen for å se om han ligner. Men det skimtes likevel litt mye blod der, og musikken hørtes treig ut. Vi for se hvor amerikanisert den er..:P...(Saladin leder for araberne i Civilisation, hvor det er om å gjøre å bygge en sivilisasjon. )

tirsdag 15. januar 2008

Mitt liv i brassband

Jeg spilte trombone i et brassband i fjor, dvs. klarte å snike meg med allerede fra tidlig i juni, men det varte bare ett år...... Den største utfordingen var hele tiden å måtte lese notene i g-nøkkel, til forskjell fra f-nøkkel som er min morsnøkkel, selv om jeg kunne et par knep fra før (knepet er å legge til tre b-er, og at c, g og c2 tilsvarer første posisjon på hornet). Derfor tok det langt tid før jeg klarte å spille en sang feilfritt. Så folk trodde vel at jeg ivar dårlig til å spile/lese noter.

Så fikk jeg meg et nytt munnstykke, og var på øvelse for første gang på lenge. Dette var på vårparten, og så hadde storbandet hatt en spillejobb, det hadde vært mye snø og greier, og så hadde jeg bare vært borte fra øvelsene en stund. Det var en sang, en slått eller noe sånt, hvor det var et eller annet som låt veldig surt. Det skulle være sånn, sa jeg, for det var jo folkemusikkbasert, og folkemusikk kryr jo av dissonanser, bare tenk forhøyet kvart (#11 jaja)og Gerswhin, men førstetrombonisten sa seg uening. Til slutt så viste det seg at jeg og den andre andretrombonisten, med samme note, hadde klart å spille surt.

tirsdag 1. januar 2008

Årets julejamm og påfølgende galskap 28/12-2008

(PS: Det skulle foraktes, hvordan blogger.com noen ganger ikke avskjærer setninger, slik at det blir stående lange ordslanger ute av lesebildet.)

Hver romjul holder Arendal jazzklubb julejam, og innbyr til jamskap med husbandet. Jeg har dessuten hørt noe om at bringer du instrumentet ditt, er det gratis innpass. Dette året var det blitt flyttet til Grand scene, i fjor ble jammen avholdt på kulturhuset/liLLe ToRungen.

Vi klarte å parkere på motsatt holme av der konsertlokalet lå, så det ble en liten spasertur. Så i kom for sent, trodde vi. Dette var jo en konsert med servering, så den begynte jo selvsagt ikke til tiden, faktisk ikke før en time etter angitt tid. Jeg tror det er sånn at de begynner når det begynner å fylles...

Det første musikalske nummeret var noen sangere som sang med husbandet, det var en som hadde kommet helt fra Birkeland, blant annet. Den aller første sangeren så svært kjent ut, og etter konserten fant vi ut det det var en av nyhetsoppleserne i TVaust (TV-Norges nyhetssending). Hehe.

Jeg så en fra storbandet som satt og ruget på en saxkasse, men hun visste ikke om hun skulle spille. Det var nemlig en vokalist som skulle synge et par julesanger og som kanskje ville ha med seg noe blås. Jeg sa da at jeg også hadde instrumentet mitt med, måtte bare hente det først (det lå i bilen). Men hva de skulle spille, det ante jeg ikke. Vi var en sanger+komp+sax og bone. Mens jeg var i bakrommet og pakket opp, hørte jeg den Garbarek-sangen som er så veldig kjent (som har stjært de første fire tonene frå Bastard og 170 av Kaizers Orchestra.). Og så skulle jeg spille på jam, helt fritt, ingen planer, for første gang.  Heldigvis var scenen så mye opplyst at man ikke så publikum. Veldig fint tillrettelagt. Nervøsitetsbrodden
sliptes av det. Så hva ble planen? Vi skulle være solo- og bækkgraunds-blås for White Christmas i F-dur. Siden F-dur er en av de tingene jeg har øvd på, gikk det ikke fælt. Den neste sangen handlet også om snø. "Skal vi likegodt bare ta den i f-dur, den også?" sa pianisten.

Mens jeg spilte, innså jeg hvor lite jeg egentlig kunne. Det skjer hver eneste gang det er snakk om gehørsspill :P...Igjen kom det vanlige problemet, at jeg ikke husker i hvilket naturtonenivå på trombonen jeg var i. På messinginstrumenter kan man endre tonen ved å stramme og slappe av i leppene, ikke sant, og det er dette som heter naturtonene. Når sleiden står helt inne på en trombone, i første positron, kan man spille tonene b,f,b,d og f, men hvis jeg ikke har spilt på lenge, eller har blitt ordentlig varm, hender det at jeg spiller lysere enn jeg tror. Jeg prøvde å treffe denne tonen, denne b-en tre ganger på rad, den låt så fint inni hodet mitt, men neida, ut kom det en annen tone, en d, og så måtte jeg avslutte den frasen, og neste forsøk, feil tone enda en gang ...osv...Jaja. Det gikk sånn noenlunde; tror den første soloen var grei....


Senere han kvelden spilte rockebandet Subito, som kommer fra Arendal. Dem har jeg sett tre-fire ganger før, men de var mye bedre nå en første gangen jeg så dem. Særlig når de har fått tak i den flinke bassisten! MEN LYDNIVÅET kunne vært lavere. Det jeg liker med jazzkonserter, er at man ikke er garantert øresus selv om man sitter helt i front (unntagen storband).

Etter et mer funky band uten vokalist, fra Dahlske, var neste band ut var et innslag med jazz-jazz. Jazz-jazz, det er en sjanger som stammer fra John Coltráne (eller var det Mils), hvor kontrabassen spiller tilfeldige toner innenfor noe begrenset noe (en MODAL SKALAR |x/y|), og der soloinstrumentet, her en sondre-lerche-gitar) spiller altfor mange toner, og alt i det samme tekno-tempoet. Etter å ha hørt litt på det, var klokken tolv slagen, og vi fant ut at det var på tide å kjøre heim.

Agderpostens skrev litt om julejammen, hm. Legg merke til at det ikke står hva trombonisten heter..

Jazzcamp?

Etter å ha vært rundt omkring på nettet og lett, fant jeg plutselig denne siden: jcfk - jazzcamp for kvinner
Det er et sommerkurs utelukkende for kvinnelige instrumentalister, altså, mennesker av hunkjønn som spiller (jazz). Det skal holdes en uke på Trøndertun folkehøyskole litt sør for Trondheim.

Etter det igjen prøvde jeg å finne jentejazzere, som trompetisten Gunhild Seim, som faktisk har kommentert på jazzcampsiden, det så jeg i etterkant.

Veldig hendig at det finner sted uka FØR canal street, og at de skal spille på Moldejazz. Høres stort ut. Kanskje noe å bli med på en gang?