torsdag 29. september 2011

Historisk av Kaizers

Høstens første singel fra Kaizers Orchestra, "Drøm videre, Violeta" er blitt A-listet både på radiokanaler P1 og P3. Det er historisk, jasså. Og jeg som pleier å sette på  p1 for å slippe unna den repetive popmusikken og få litt kvalitet; Eggum og diverse nynorsk-kvotert folkemusikk . . .

lørdag 5. mars 2011

Ny drakt, eller ny blogg?

Du ser det du ser. Bloggen med et navn som jeg igjen mistrives med, er ikledd ny drakt, eller ny utforming. Template heter det på engelsk, og jeg er fornøyd med at det ikke ble oversatt til templat. Templat høres ut som et hellig rite som finner sted i et tempel: Ofring av noe halvdødt, blodig, noe.

Uansett: jeg var lei av den gamle drakten: hjemmesnekret og hullete var den. Jeg tror det er godt for helsa med foransdring, selv om det er skummelt, men ikke om forandringen gir plager: at den nye drakten lagger. Den henger i nettleseren min. Sånn kan det ikke være, jeg gidder ikke lese min egen blogg når den henger, koffer skulle noen andre gjøre det, da?

Man bør av markedshensyn ikke drive og skifte navn på en blogg. Andre har stort sett bare gitt opp den gamle og starte ny. Det virker som om terkselen for opprettelse av noe nytt, begynne fra bånn, er lav, og terskelen for å frelse noe halvdødt, halvblogga noe er høy. Hvor mange av verdens blogger er forlatt?

torsdag 3. mars 2011

Trassvisa hennes Tora - en uskyldig vise?

Den norske dikteren og forfatteren Alf Prøysen skrev meget mange viser. De mest kjente av dem er myntet på barn, som Blåbærvisa og Nøtteliten som du kanskje har hørt. Det folk kanskje ikke vet er at han skrev mange med alvorligere undertoner enn dyrs antropomorfiserte skogsliv. Selv barnevisene er som regel mer enn bare barneviser - når man tar for seg teksten.  Ta Visa om gærne jinter: I denne sangen skal vi skal i skogen for å plukke gutter. Den virker som en søt,  uskyldig vise, men hei, det handler faktisk om partnersøken! Det var det som var Prøysens styrke, å skrive tekster som barn kunne synge med på, som ved første blikk ikke så alvorlige eller på noen måte handlet om de store Syndene, men som ved nøyere ettersyn ikke var så kristelige eller ufarlige likevel, med mye lengsel i.

En av dem som ikke er en upreget barnevise, er Trassvisa hennes Tora. Den forteller om forbudt og skjult kjærlighet; om å bagatellisere den og slå det vekk fra seg, så umulig som den er. "Jeg har alltid tenkt at "Trassvisa hennes Tora" er bare én bokstav unna å bli svært mye tydeligere. Den forbudte kjærligheten som de to i teksten sniker seg til, blir mye mer begripelig om vi bytter ut Tora med Tore."" sier Jørn Simen Øverli til Aftenposten om Prøysens alvorligere side.

Hvis du ikke har hørt Trassvisa før - Frida Aannevik synger den nydelig - hør på myspace. Teksten alene er én ting, men melodien i moll som sniker seg innom dur understreker tekstens innhold.


*

"Trassvisa hennes Tora"


Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men jeg var bratt i nakken
 og kaste håret bakover, men neiggu om jeg gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, jeg ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjer, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men nieggu om'n gret.


Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.
Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.
Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.
Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,
Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.
Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.
Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.


*
Opphavsrett og sånt:
 - men har jeg lov til å publisere sangteksten her? Jeg tror ikke jeg har det, og vil ikke gjøre noe galt, jeg? Kunstverk har noe som heter opphavsrett, men det finnes også en bruksrett: at man kan gjengi deler av et verk uten at det regnes som brudd på opphavsrett. "Fair use" er det engelske begrepet. Først la jeg bare ut de siste to versjene, men så - skitt au - det er viktigere å ha hele tilgjengelig! La søkemotorene få komme til....og resten av verden

tirsdag 25. januar 2011

Cuba - hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen?

Karibien: orkanenes hovedgate
Haiti: jordskjelvsafari
Mexico: svineinfluensaens vugge

Hva er det første som slår deg når du tenker på Mexicogulfen?

Jeg tror jeg må begynne å sette meg mål om å få skrevet noe. Jeg har en million ideer, i skrivende stund 247 utkast, men jeg lar være å skrive dem ut med én gang, og da mister jeg piffen. F.eks. nå går jeg på folkehøgskole, som jeg ikke har nevnt det spor fordi jeg skal liksom skrive en anonym blogg, ikke sant? Ingen må finne ut hvem jeg er, nei. Klassen skal på tur ut i verden, og til, av alle steder, til Cuba! Kanskje det stedet på jord som minner mest om Donaldbladenes verden, siden en stor del av bilparken er fra før blokaden på femtitallet, mens de likevel har tilgang på et par moderne apparater her og der, gitarforsterkere, kaffemaskiner , pcer og internett. Mobiltelefoner ble tillatt for to år siden, nå er det også lov med DVD-spiller. Husker dere ikke at man måtte søke staten om lov for å kjøpe bil også, da bilen kom til Norge?

På vei hjem har vi beregnet tre timers opphold på flyplassen. Samfunnet er langsomt er vi blitt fortalt, transport er upålitelig og alt kan gjøres i morgen. Det tar en måned for posten, ja, innenlandsposten å komme fram, for postvesenet er kjempetregt. Denne  har et unntakt: nemlig i anledning en bestemt feiring/fest/helligdag, da blir det plutselig fortgang i postgangen, så den når fram iløpet av det vi kaller normal tid. Jeg har tenkt slik: hva om denne Castro dør mens vi er på Cuba? Det kunne blitt spennende, det.  Navnet hans er forresten tabu. Fidel Castro heter på cubansk "han derre".

Jeg gleder meg til å leve fullstendig avkoblet i to uker, i et annet land, en annen kultur. VEKK fra NORGE. Lære en Ny og Spennende toalettkultur og påfølgende hygiene! Besøke Che Guevaras grav. Pådra meg diaré. Se om jeg klarer å lære uforståelig spansk. Gleder meg ikke til sola, for den kommer til å svi synet mitt. Spille dominio med lokabefolkningen, bortsett fra at det bare er såvidt de har lov til å omgås turister. De har knapt lov til å omgås hverandre: de har ikke lov til å oppholde seg mer enn tre stykker i lag. Hva er forsamlingsfrihet? De tør ikke prate fritt, iallfall ikke med turister,  i fall det står en informant bak den ene taksøylen. Jeg har ennå ikke vært der, men regner med at borgerne har smutthull og løsninger på det meste. Utlendinger har iallfall forsamlingsfrihet, hva kan vel vi utrette? Ingen forstår språket vårt.

lørdag 1. januar 2011

Stjerner og ekskrementer - om anførselstegn, og om voksenbøker

En forfatter, og han het Jens Bjørneboe, skrev:

VERDEN ER FULL av stjerner og ekskrementer, og på sin måte er det lett nok å si: "begynne med begynnelsen". Men fins det noen "begynnelse"?
Begynnelse?
- Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, - man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på, eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden "og" hans hustru. Eller: Jeg la boken "på" bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten. Man kan også si: Han gikk "mot" rådhuset. Er man nihilistisk nok, kunne man også ta det uskyldigste av alle ord, infinitivsmerket, og misbruke og skjende det på denne måte: Det begynte "å" regne. Kan man se på verden med mindre begeistring?

[...]