Fullstendig maktesløse

Her skriver jeg om å ha innsett noe rimelig opplagt noe.
Jeg har ikke betalt en eneste krone i skatt hittil. Derfor har ikke Ztatspenger blitt skjenket mange tanker fra min side. Men så begynte jeg å skjenke tanker: når jeg betaler skatt, finansierer jeg statens bedrifter, som er mange og mange gode, og jeg har ikke lenger kontroll over disse pengene, selvfølgelig. Uansett utgjør de kun en minibrøkdel av alt Ztaten får inn. Likevel, det å betale skatt burde iallfall mane fram interesse om hva pengene går til. Så tenk, da, tenk om staten gjør noe en mener er fullstendig idioti, forkastelig, håpløst (nå tenker jeg dypt forkastelig, ikke bare overfladiske, vage klager om et eller annet) - og du betaler dem - de bruker pengene på krig, på å betale for tullingers borttomsing av penger (BANKPAKKE?), på å subsidiere hat, på å håndheve et idiotisk forbud...og du kan ikke gjøre noen ting.

Betaler busselskapene for at billettprisene skal kunne brukes. INGENTING.

Låner penger til tusenvis av studenter slik at alle kan få sjansen til å studere. INGENTING DU KAN GJØRE MED DET.

Vi er fullstendig maktesløse. Du vil endre noe? OK, meld deg inn i et politisk parti, bli opplært i partiets standpunkter, bli en god disippel og etter mange år med prat kan du, om du er maktsugen nok og har noe særegent eiendommelig bra pratetekke, muligens komme inn på Stortinget el. noe i den dur?

For et ensidig, pessimistisk utsagn - vel, kanskje vi har en mulighet: en demonstrasjon/streik stor nok vil kunne endre styresmaktenes handlinger. Om stor nok.


Inspirert: Tyranniet fra oven