Sånn går det. Hele tiden. Norge har et høyt sjukfravær/Norge har ikke et høyt sjukfravær om man tar i betraktning den høye andelen yrkesaktive kvinner. Folk sliter økonomisk med trygd osv. Folk klager og klager. Manges yndlingstema, det der: Hvordan staten kan tillate at folk sliter, når vi har så mange penger.
Hvordan skal vi få ned sjukfraværet i Norge, spør en politiker, og ramser opp forskjellige tiltak. Innstramninger. For all del ikke det: "For hvis alt av velferdsordninger skal bygges opp rundt frykten for snyltere og ikke tilliten til de som trenger dem, så er det det samme som å sprøyte gift rett inn i samfunnet vårt." (Fra bergens bystyre og gateplan)
Jeg har ingen erfaring med disse tingene, vet ikke hvordan det er osv., men har et grunnleggende spørsmål: Hvorfor skal det være slik at om man strammer inn på en utbetaling som dette, går det ut over de svakeste? Er det en slags NaturLov? De som trenger det kan vel vise at de trenger det, mens de som snylter får større problemer? Man vil stramme inn for å ta de late, snylterne...
Og la meg kommentere en kommentar fra virrvarrs blogg:
"sjuklønn og late nordmenn. Hele debatten gjør meg egentlig ganske sint, muligens fordi jeg føler meg uthengt som lat. Man kan omtale folk som late hvis de tar en tredagers fordi de vil slappe av litt, men å omtale folk som er sjukmeldte som late er å ikke ha respekt for en leges vurdering eller en pasients plager."
Akk, MEN MANGLER VEDKOMMENDE FORSTAND? MAN ER IKKE UTE ETTER DE SYKE, DET ER DE LATE MAN SKAL TA. Det er ikke de syke man kaller late, det er DE LATE man kaller late. Det er som om folk VIL bli fornærmet, vil misforstå. 'De kaller meg lat!'
(Er du lat?)
(Hva er det med denne LinkWithin-pluginen som ikke virker. Jeg er lei av kjøttmeisbildet.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!