søndag 13. juni 2010

For det er viktig med gjødsel for at plantene skal vokse - FAIL

I våres har jeg drevet og snakket om å dyrke grønnsaker, i vinduskarmen, i hjemmelagde potter. Skrev jeg at jeg hadde fått tak i økologisk hønsgjødsel? Jeg hentet den direkte fra hønsegården helt selv! Grønnkålplantene så ut til å ha sluttet å vokse, så jeg pottet dem om til en gammel rosineske og melkekartongbunn. Stakk hull i bunnen for lufting, la stein og grus før jeg fylte med jordish (viktig med luft for plantene, de spiser ikke vann, nemlig. Derfor står pottene på skål). Og hønsegjødselen, den blandet jeg inn i jorda.

Det gikk én dag - så visnet bladene på grønnkålplantene, selv om de var grønne og var godt vannet. Jeg måpte vantro på plantene og stilte spørsmål ut i luften. Det slo meg at...jeg hadde visst svidd i stykker røttene. For mye gjødsel, for mye nitrogen, kan visst svi røttene. Det handler om osmose - hvordan ioner beveger seg dit det er lavest konsentrasjon. Planten tåler bare en viss mengde nitrogen før det blir giftig, og hvis konsentrasjonen av nitrogen er høyere utenfor enn innenfor, dør røttene.

Så bland aldri hønsegjødsel inni plantejorda på nye planter, med mindre gjødselen er kompostert/har ligget et års tid), men legg det på overflaten, så næringen renner endover etterhvet som planten vannes!

Jaja. Måtte så på nytt, altså....

lørdag 12. juni 2010

Ingrid Olava - Warrior song (tekst&akkorder)

Ingrid Olava begynte å synge SAMTIDIG som hun spilte piano(!) først etter tenåringsfasen, og kom i januar med sitt andre album. Dette er en fin låt/singel som ble sluppet ifjor høst! (Jutup-video). Først i låta hører man en messende trommegroove. Det er det som preger sangen, hvordan bassen ilag med trommene driver det hele framover! Bassens sekstendeler får sangen til å flyte, veldig egenartet (som i funkbandet Tower of Powers What is hip). Og så har Ingrid Olava fått med seg en flink trommis! Erland Dahlen heter han, og bassisten i denne Pianotrioen heter Jo Berger Myhre.

Eg synes den finaste delen er akkurat der ho synger 'it has not done you good'. Ååå. Plukkinga er ikke perfekt, uten tilgang på piano måtte jeg plukke med blokkfløyte og gitar. Særlig i 'MelloMspill/utro' er det mye rart. Jaja.

WARRIOR SONG

:: Sangen gjeng i G-dur, ett kryss for f lizm. #.
:: Am/C betyr amoll-akkord med C i bassen

::Intro/mellomspill::
|: G  Gsus  : |

::1. VERS::

Em           Hm
How to save a baby
Em             D/F#       Cmaj7
when all that he does is tries to escape
Em            Hm          Cmaj7          G
and at this pace he wont last the season I'm afraid


torsdag 10. juni 2010

Pat Metheny - It's just talk

"D'r bare prat" er en låt vi spilte i ungdomsstorbandet i våres, skrevet av jazzgitaristen Pat Metheny (plata Still Life (Talking)). Som med andre Metheny-sanger, hører man det er hans verk med en gang. Han skriver fine, sære melodier over tonearter som skifter hele tiden. I tillegg går låta i det jeg kaller Metheny-bossa; en ikke-stueren brasiliansk rytme.

I begynnelsen husker jeg at jeg næret følelser som minnet om hat for den sangen, for den var på fem sider lang og notestativet mitt var en stol. Over halvparten pause og soloer, og jeg ble helt lemster i hodet av å telle og vente så mye. Og så hadde jeg basstrombonestemme, som gjerne er unik og enestående i trombonerekka, dét kombinert med vanskelig rundefølelse pga salsaish basslinje, men ikke salsa likevel, og det utradisjonelle akkordskjemaet gjorde at jeg ikke visste når jeg skulle komme inn. Det var vel bare såvidt jeg fikk det til på den første offentlige framførelsen, på konserten vi spilte i Mandal i mars, tror jeg det var.

Men no synst eg det er ein fin låt! Tar litt tid å sette seg i godhjernebarken!

(klikk les mer for å høre låta)

Det var dette arret vi spilte, av Bob Curnow: (eg har opptak av oss , men av respekt og ikkje minst HENSYN legges ikkje det ut).

tirsdag 1. juni 2010

Baruch Spinozas argument for slakt og fortæring av dyr

Baruch Spinoza var en filosof i senmiddelalderen (1500-tallet). Han ble født til en portugisisk familie som var rømt til Nederland (de var jøder). I boka "Etikk" forsøkte han å bevise en etikk fra bunnen av som i en geometrimattebok, bygd opp av aksiomer. Grunnlinjen i "Etikk" er at mennesket trives best når det handler utifra fornuften, og ikke utifra de stadig skiftende og overveldende følelsene (men er ikke fornuften basert på følelser, den også?). Han mente ikke at følesene var noe ondt i mennesket, men at man først kan frigjøres når man forstår hvorfor man føler som man gjør istedetfor å være slave for sine følelser. Følelser, som også er stort bestemt av genene.

Argumentet

Tydeligvis motsatte noen mennesker seg dyreslakt allerede på hans tid. Sammenlignet med dagens tilstand for matdyr var senmiddelalderen en lykkelig tid uten fy-fæle landbruksmassemordsbåser. Legg merke til at han også kaller medfølelse for noe svakt, noe kvinnelig noe. Feminist-brensel, det der.