torsdag 27. desember 2007

Julefilmene - Det gyldne kompasset og At world's end

Det gyldne kompasset


Jeg bladde rundt i Agderposten, og på en av sidene, rett førtegneseriene, så jeg en annonse for det gyldne kompasset. For rundt ett eller to år siden hadde jeg lett omkring på nettet og lest om at de var i gang med å besette skuespillere til filmatisering av Philip Pullmans første bok, men at den sannsynligvis ikke ville bli ferdig førom lenge (2oo8?). Den skulle jeg se, for jeg liker alle de tre bøkene i serien veldig godt..

Filmen ble innledet med barn som løp omkring og påstanden om at kun en var det som kunnne lese alethiometeret, Lyra. Jeg ble lite rørt av filmen. Det beste med den, var klærne, landskapet, teknologien, husene og omgivelsene.

Alt ble så tilgjort, synes jeg, hvorfor skulle Lyra plutselig bli så hekta på Støv? Og så gikk det så mye tid hver gang vi ble sendt inn i en dukkert av lys, støv, to ganger når Lyra leste alethiometeret.



Pirates of the Caribbean: At world's end


Jaja. Den andre filmen jeg så, i romjula, da, var Karripiratene 3, Ved verdens ende. Den første piratfilmen ble sett med stor begeistring, som skyldtes den gode historien, gode kostymer (fine klader!), kule replikker.

Den andre hadde litt for mye tull, men var såkalt "grei nok".

Treer'n kom aldri i gang. Filmen begynte med at de var et eller annet sted,som viste seg senere å være Singapore, hvor det var ubehagelig mørkt, og hvor det snart oppstod en langvarig slåsskamp mellom piratene og singaleserne. Med piratene var han som hadde tatt Jack Sparrows skip og gjort mytteri mot Bill Bootstrap, selv om han ble drept i den første filmen. Nå husker jeg forresten at voodoo-dama gjenkalte ham (men det gikk ikke an å gjenopplive Jack Sparrow, for han var havnet i helvetet. Som om ikke han andre kapteinen hadde vært forbannet.)

Det tok lang tid før Jack Sparrow prydet skjermen, og da i en helt hvit verden,som liksom skulle etterligne helvete. Jo, så var svært mange av ham der. Hele helvetes-scenen var bare kjedelig, det eneste jeg syntes var morsomt,var de små krabbene som med ett materialiserte seg på bakken.

Kampene i sjøen varte altfor lenge, og ble i lag med musikken, slitsom, i tillegg til at filmen varte litt for lenge. Innviklingene var altfor innviklet, og intet hang på greip. Plutselig var Orlando Bloom på den ene siden, så forhandlet han med de andre og plutselig gikk det an å seile ut av dødsriket. Så fant noen på at voodoo-dama var en gudinne (men det hadde blitt nevnt tidligere i filmen at Davy Jones hadde ei dama, det skal de ha) Det virket som om manusforfatterne fant på reglene underveis og forandret dem som det passet dem.

Men jeg skulle få meg med hele filmen! Er glad jeg ikke så den på kino....


lørdag 22. desember 2007

Jul og gaver

Denne jula har gaver, og all julestemning vært noe fjernt for meg. Jeg har ikke brydd på noen måte, har ikke brydd meg om å ordne med gaver til folk, og heller ikke hatt noe ønske om å selv motta noe. Det jeg gledet meg til julaften, var å spille i kirka med skolekorpset og å ete pinnekjøtt. . Litt synd er det, for opprinnelig ønsket jeg å skrive
julekort, med frimerke, og sende dem til venner, men det ble heller ikke gjort.

Folk sier: "Jeg har tenkt å kjøpe gave til deg". Gave betyr jo noe man gir..? I riksmål skriver man gav, som er preteritumsformen av å gi.
 Gave er dette verbets substantiv. Vel, man gir jo det man har kjøpt.

Mange barn/unge/ungdommer planlegger og handler gaver til mor og far. Hva er vitsen med gaver til voksne? De blir som regel misfornøyd, og vil bytte varen. Voksne flest har inntekt og kan kjøpe hva de lyster og trenger. Gaver var jo til de fattige, til barn, til dem som trengte det, opprinnelg.

fredag 21. desember 2007

Trombone mot trompet, fra mitt standpunkt

I høst skulle jeg plutselig begynne å spille trompet, fikk jeg det for meg. Skaden jeg har fått av å spille i storbandet har visst ikke bare gått utover hørselen, også utover dømmekraften. Vel, egentlig er det ikke bare det, for jeg synes ikke det er noe særlig å spille melodier og sånt på trombone, trombone er så dypt og fyldig i tonen.

Så jeg fikk lyst til å lage en liste med ulemper og fordeler ved begge instrumenter:


Trombone:
+Mer luft, mer utblåsning
+Sleid - kan lage blåtoner!!!
+Glizzzing - jazz jazz jazz jazz
+Lever i Harmoni med de andre trombonene
+Oaoa-mute (tenk Duke Ellingtons Minnie the Moocher)
+Tøffe grovmessinglinjer
+Slipper melodi
+Gehør - for vi må lytte fram tonene
+Gjerne alene på sin stemme/instrument, alene og VIKTIG
+Skikkelig stygg og mektig lyd
+Får kontramelodi-greier, sånn som i <3dixieland<3
-Sleid
-Litt stygg lyd noen ganger
-Vanskelig å få til gode, jevne toner (øve, anyone?)
-Øresus og ringning (storband)
-Lite melodi
-Gåkke an å spille raskt og legato med lange toner.. nesten..
-Halvnoter og sånt, særlig i skolekorps
-Sekstendelsmangel
Har ført til at jeg er livredd sekstendeler (og mer enn syv åttendeler på rad). Én eneste gang har jeg klart å bladspilel sekstendeler, seks stykker, faktisk. Føyre te probleme i trompetbladlesninga, siden trompetstemmer kryr av mangen notar itte kvarannen.
-Uinteressant fløyelslyd (men juff er verre)

Trompet:
+Melodi
+Klangen
+Ventiler
+Kysselepper - men jeg har hørt at det gjelder ^^også
+Soloer masse og sånt
+Vrælelyse lasertoner - det er tøft, men det syntes jeg ikke for et halvt år siden :P
+At det breker - knitlel!
+Oaoa-mute
+Kan spille raskt uten vanskeligheter, og uten at tonene blir superkorte

-Dårlig samvit pga. trombonistskading (gjedler nok bare meg)
-Ventiler (hvor er tonene, hvor er tonene?)
-Lite munnstykke - store smerter
-Noen ganger Lyst og Ensformig
-(KANSKJE)Kjedelig hvis man ikke spiller 2. eller 3.stemme. Som om jeg er redd for kjedelige stemmer.
-Deler ofte melodi med andre trompetister = surt (trombonister liker ikke syre)
-Vanskelig intonasjon

Morsomme erfaringer ved dobling
De gangene jeg må spille en sang på trombone etter å bare ha spilt den på trompet, føler jeg at jeg spiller så dypt..mister helt høydefølelsen og begynner naturtonen. Jeg syntes det låt så dypt!

På samme måte synes jeg trompet låter veldig lyst hvis jeg bytter den andre vegen...

lørdag 15. desember 2007

En trompetistskjebne - i praksis

Nå oppdaget jeg at jeg har diskriminert kvinner i musikken!

Nesten, iallfall, da, måtte en fengende førstelinje til, lism. I pausen under korpsøvelsen i går, da vi skulle spise risgrøt (et av mitt skolekorps store utgifter er mat og snop for å holde på musikantene. JA JA), sa jeg til den ene trompetisten ved mitt bord, at hvis han var interessert (og øvde, eller kunne tenke seg å øve), kunne han bli med i AUS (om ett eller to år, hehe). Nå var han den eneste trompetist/kornettisten der, men jeg tenkte ikke over å foreslå det for de andre etterpå. Tenk, hvis noen hadde fortalt meg og tipset meg om noe lignende da jeg var på den alderen, hadde jeg blitt kjempeglad. Men det var det ingen som gjorde :'(

Etter opusen (pausen) kom det frem at det var behov for en trompet som skulle spille Deilig er jorden i kirka under tredje advent-gudstjenesten til søndag. Tilbudet henvendtes, som en selvfølge, til gutten jeg hadde snakket med tidligere, fremfor iallfall minst en annen dugelig kandidat. Da stusset jeg, for dette har jeg bare tenkt over i det siste, og nå fikk jeg se det i praksis. Diskriminering blir for sterkt et ord, det har mer med vaner å gjøre. Sånn generelt sett spiller gutter sterkere og mer tydelig, uten redsel for å bomme og gjøre feil, det er disse forskjellige forventningene som gjør at hvis ikke man er bevisst bestemt om å få til noe, skjer det heller ikke. På forrige øvelse var det ei jente om spilte på en nusselig, liten lommetrompet (skjønt lyden var nok ikke det vidunderet), og hun kunne jo spille! Hun øvde til vanlig, men var ikke der denne dagen, da. Den andre aktuelle jenta, på kornett, ble ikke henvendt til i det hele. Jenter flest er veldig sky om sånne ting, de vil helst ikke stikke seg frem, så hvis ingen spør dem, vil de aldri få solooppdrag eller noe annet gøy (unntatt at disse klarer utmerket å kjempe seg fram til 1.stemmene). Igjen er det det der med at gutter får mer oppmerksomhet. Likevel har jeg en mistanke om at det kan ha noe med dirigentens egne holdninger å gjøre.

Mangerfolkehøyskole

For noen uker siden hadde jeg en historieprøve. Dette klasserommet vi satt i hadde vinduer ut mot den innendørse hallen, flyhallen, som den heter på elevmunne. Men åpenbare er vinduene ikke, så til enhver tid lukter det svette, CO2 og tett luft der. I flyhallen, der holdes det konserter i ny oh ne, etter at noen har bryddet bort stolene.

Da jeg skulle til å begynne på den fjerde siden, hørte jeg noen lyder i det fjerne, en blåser? Er det noen som spiller? spurte jeg, og gikk bort til vinduet (det var ikke midt under prøven, heldigvis, folk var få). Der nede så jeg kun messinginstrumenter, det vellet en glede opp i meg, så jeg antok at det var et brassband. Jeg fikk rett også, for jeg kjente igjen fra brassen der, men så kjente jeg igjen en til (voi, voi, voi!).
 Vi hadde fått besøk av Manger folkehøyskole. ooooOOOooOO (jeg følte meg viktig, tenk å bli utpekt,,,,det er ganske langt til Manger. ligger vel om Bergen etsteds.)

Jeg har tenkt meg til folkehøyskole om to år, men dit vet jeg at jeg ikke skal, for storband er tingen, og så liker jeg saksofoner, som brassmennesker synes å avsky. (og visse storbandmennsker også)

Nå er jeg helt glad for at jeg har valgt det studiespesialiserende programområdet.

mandag 10. desember 2007

trombonist, en (sub)= øresus, muligens også nedsatt hørsel

På lørdag spilte vi i Arendal, det var jo greit nok siden jeg bare kunne ta bussen, og i går var det den siste konserten på Agder ungdomsstorbands konsertturné, i Mandal.....men så var det dette med hørselen, da. Jeg mistenker at noen stjal øreproppene mine på spillejobben med storbandet forrige lørdag. Lur som jeg trodde jeg var, hadde jeg lagt dem i en grønn Ekstra pastilleske sånn at de ikke skulle komme fra hverandre. Sånn at de hadde en viss håndterlig størelse. Så kan noen ha tatt den og kjent at det var noe der, for jeg kunne ikke finne den noe sted. 

torsdag 6. desember 2007

Vet du hva bueno™ betyr?

OoOoOoOoO Det aller, første innlegget OoOoOoOo

Nu har jäg blitt bloggar, jäg også, nu. Tjihi. Hei hei hei til verden.

Klokka var fem på ni og jeg halset bort til meny for kaffefilter. Da jeg kom hjem, hadde jeg tenkt å få meg blogg, men siden jeg ikke orket å pønske navn, ble det ikke noe den kvelden.

Så jeg kjøpte meg en kinder bueno. En kinder bueno™ består av to stenger, begge innhylset i plast. Delestripen var nå ca. midt på, det var den ikke før (jeg forer meg med bueno™ sånn ca. annenhver måned). Hva kan det komme av?
  • Kanskje det er lettere å dele med andre da, for da er det bare å brekke den tvers av.
  • Kinder har funnet ut at om delestripen står på midten, er mer av sjokoladen tilgjengelig med en gang. Kinder vil da oppleve større omsetning, siden sjokoladen blir fortere spist og savnet.
  • Muligens var det bare den pakningen, eller de bolkene med bueno™ som hadde midtlivsstripe.
I steden for å sitte her og blogge, burde jeg finpusse kjemiprosjektet og lese i kjemiboka. Dessverre går det lite an, siden jeg har en gammel utgave av powerpoint og skolen den fancy, nyeste. Så gikk det ikke an å åpne dem i hverandre. Skjønt det er ikke så rart, siden det er blitt lagt til så mange nye
effekter, sikkert..

Du store alpakka.