torsdag 22. juli 2010

Fotball-VM på den iberiske halvøy

Jeg var i Portugal på ferie, alltid artig å være i et land hvis landslag kom med til sluttspillet. Holdt med dem, også, til stor sorg. Nei, egentlig ikke :P. Uansett hadde jeg lyst til å skrive litt. Hvem skulle tro jeg var interessert i fotball? Men jeg blir det i perioder, når enten Portugals ellers Norges landslag kommer noen plass. Årets fotball-VM var overraskende. F.eks. var ikke Norge med! Det var først noen uker før at jeg fikk vite at det skulle holdes i Sør-Afrika. Av alle ting utløste det gledestårer hos meg at et land som har vært igjennom så mye dritt sklle få holde en så stor konkurranse. Uvanlige lag hadde overlevd til sluttspillet, bl.a. Elfenbeinskysten, Ghana, USA (som ikke akkurat har en stor soccer-kultur) og Japan, mens favoritter som Italia, forrige EM-vinner, og Frankrike, røk ut tidlig. Japan, som scoret på frispark laaaangt unna buret, to ganger! Og så husker jeg Portugal - Sørkorea kampen (7-0). Ikke at jeg fikk sett så mye på den, for jeg var på marked, da, men hver gang det ble mål, kunne man høres heiinga som spredde seg som en humanitær bølge fra nærmeste radio.

Og så var det disse plastikktrompetene, da. VUVUZELA. Akustikken i instrumentet var svært dårlig. Instrumentet bestod av to halvdeler støpt plast som var limt sammen på midten. Det var vanskelig å frambringe en ren tone, og enda verre å få fram overtoner. Slumtrompet, eheh..billig tinnitusmoro. Munnstykket hadde en behagelig skjøte som skar inn i leppa. Men slemt moro å blåse på når man følte det var akseptert av befolkningen. Type, ved scoringer.


Portugal spilte uavgjort mot et Brasil (i samme gruppe) som ikke spilte like bra som i tidligere mesterskap. På den kampen stod det en gjeng brasilianere,(kledd i grønt, ja) og heiet samtidig med oss -  etter denne logikken: hvis Brasil skjøt på mål, ble de glade for målsjansen, og vi glade for redningen/bommerten. Dette var i Porto, Portugals nest største by (Portvin), foran storskjermen på hovedtorget, midt i byen. Noen iakttok kampen sittende i fluktstoler på verandaen sin i sjette etasje. Til venstre for dette torget løp det en gate med bussholdeplasser. Det var gøy å se folka som stod på fortauet på den andre siden klage og veive med armene hver gang det stanset en buss for å plukke opp passasjerer. Bussene dekket 2/3 av storskjermen. Som om de gikk glipp av noe (det skjedde LITE den kampen).

Selv om de greide seg gjennom gruppespillet røk Portugal likevel ut i kvartfinalen mot Spania. Den kampen var sorg for mange. Vi, en gruppe med norske ungdommer der kun én kunne nok portugisisk til å kjøpe togbilletter, tok toget til en naboby (Espinho i Nord-Portugal) med storskjerm. Vi var så mange og billettsystemet så tungvint at billettmannen ikke rakk å skrive ut billetter til oss før vi måtte av toget igjen. Yess, penger spart. Det er så gøy, å se på kamp på storskjerm med så mange andre mennesker som heier. Var i Portugal da landet arrangerte EM i 2004 også, da var det virklig stemning. Men det finnes sikkert storskjermer i Oslo, også...Greia med denne byen var at det var så kort å gå til storskjermen. Men det største fortrinnet var biologisk: Plassen foran var mange kvadratmeter med GRØNN plen; helt perfekt. Heller ikke her var det fritt for slumtrompeter - selv å sitte flere meter bak plagsomt!

MESSIS MÅL VAR OFFSIDE; FORRESTEN. Men så det var så lite offside, og fortjent av Spania. Det ble med det målet i den kampen..og når man ikke klarer å skape mål selv, er man ikke bra lag. Se, har lært noen begreper: Ved offside har det gjerne stått en spiller ved målet og fisket. Så offside = fisk. Om offsideballen går i mål, er det fisk i sekken. Om dette målet nå IKKE annulleres pga. dommerfeil har vi nå fått en råtten fisk i sekken. Etter en tid begynner den å lukte vondt.

Jaja...dårlige lag taper, og man kan heller kose seg med god mat: I nabolaget der vi bodde lå det en kafé, og i kjelleren på den kafeen fantes en kjempestor stekeovn. Der ble det hver dag stekt hundrevis av namnam-rundstykker. 5 minutter å gå. Hvite rundstykker. Ferske. Sprø skorpe og luftig midtre. Den sorten rundstykker er ikke å oppdrive i Norge  - melet de bakes med er ekstra fint.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv i vei!