Hva som vil være borte om 20 år - datamaskiner og paprika dekket av plast eller oljeindustrien?

For fire år siden (2006) stod det en artikkel i Aftenpostens A-magasin med utsagn av fra mange forskjellige mennesker, noen fagfolk. Artikkelen handlet om hva som vil være borte om 20 år.

Teksten begynner dramatisk med at vi blir nødt til å endre livsstilen, besøker temaer som bedre helse for mennesker over hele verden og mer venstreradikalisme, og tar slutt med å si at fremtidige dataspill vil virke like virkelige som virkeligheten selv (ser ut til å stemme)(oi, det var tre virke* på rad, det).

Det som slår meg er at mennesker i dag er som oftest spesialisert i ett fagfelt og ser ikke, eller er uvitende om ringvirkninger og sammenhenger med andre fagfelt. For eksempel at billig energi (olje til transport, energi til produksjonen, energi til servere og brukerne) og store mengder med ressurser, særlig i form av metaller, er nødvendig for facebook, twitter, fildeling, netthandel, mobiltelefoner og biler skal eksistere. Miljøvernene har ingen forbindelse med teknologi-nerdene eller økonomene, men benytter seg av facebook, de også.

Jeg har funnet noen utdrag for å illustrere poenget:

Om 20 år vil vi se hvor ekstremt vi levde våre liv. Da diskuterer ingen om klimaendringene er reelle og skapt av oss. Vi vet. Og barnebarn vil spørre hvordan det var mulig å forbruke så mye enda vi visste hvilke følger de fikk. Og vi har ingen gode svar, for vi følte jo aldri at vi levde ekstremt. Men det gjør vi. Erkjennelsen skaper en dominoeffekt av ting som vil forsvinne: Alt som fordrer uhemmet energibruk.

Vi lever i dag i det som kalles cowboyøkonomien, fordi vi ennå har ressurser. Har vi penger, kan vi kjøpe og reise. Problemet er at vi bruker opp ikke-fornybare ressurser som olje, gass og kull raskere enn vi erstatter dem med vind- og solenergi. [...] Det blir slutt på globalisert fri flyt av varer, tjenester og personer, slutt på billig, vakumpakket ørret fra Chile og at Norge sender fisk til foredling i Kina, for så å frakte det hjem igjen.

Og i selvsamme artikkel, som om det ikke har noe med hverandre å gjøre, finner man at fremtiden vil fortsette å bringe bedre teknologi, mer teknologi, flere og sterke datamaskiner:

Karbon-nanorør ser ut som nettingstrømper, men er mye sterkere og lettere enn aluminium og stål. Ved å armere plast med noen gram nanomaterialer får man en helt annen styrke. Nanomaterialer finnes allerede i bil-, fly- og satellittindustri. Mercedes jobber med flere nanoprosjekter, blant annet billakk med sterkt forbedret ripefasthet.

[...] Den teknologiske utviklingen gjør at vi står foran dramatiske endringer. Snart vil vi kunne spores opp og overvåkes i mye større grad enn i dag, og vi kan måtte begynne å identifisere oss i situasjoner der det nå er helt unaturlig.

[...] Mobilen overleverer neppe 20 år i sin nåværende form. Faste nett som dagens telenett er trolig borte. Vi er alltid pålogget. Trenden går mot såkalte wearable computers - datamaskiner man har på seg.

[...] Mens trenden i bildeverden gir stadig høyere oppløsning og bedre bildekvalitet, blir utviklingen av lydformater trolig langt mer polarisert. Sannsynligvis er det lavoppløselige MP3 de fleste lever lykkelige med. Flerkanalslyd vil være standarden, og skreddersydde multiroms-installasjoner og trådløs overføring av lyd vil bre om seg. Likeså heftige flerkanalsopplevelser i bilen.

Forbedre billakken og gi den nye egenskaper med nanomaterialer - flerkanalsopplevelser i bilen, dvs. at man stadig kjøper seg nye biler - disse bilene vil gå på...strøm? Vil disse bilene fortsatt bli produsert i Kina, slik at de kan brenne mer kull og vi kan fortsatt ha råd til dem?

En umulighet? Man kan jo ikke være opptatt av alt, og enda mindre, vite alt.