På lørdag spilte vi i Arendal, det var jo greit nok siden jeg bare kunne ta bussen, og i går var det den siste konserten på Agder ungdomsstorbands konsertturné, i Mandal.....men så var det dette med hørselen, da. Jeg mistenker at noen stjal øreproppene mine på spillejobben med storbandet forrige lørdag. Lur som jeg trodde jeg var, hadde jeg lagt dem i en grønn Ekstra pastilleske sånn at de ikke skulle komme fra hverandre. Sånn at de hadde en viss håndterlig størelse. Så kan noen ha tatt den og kjent at det var noe der, for jeg kunne ikke finne den noe sted.
Litt uti konserten i Mandal la jeg merke til at den ene øreproppen var forsvunnen (yay), som den har for vane å gjøre. (gjorde det i Arendal, på Grand Scene også, lå liksom på gulvet, plutselig, tre meter vekk). Det skyldes jo at jeg bare legger dem i øret, sånn at jeg kan stikke dem inn når jeg aner illevarsel. Det er nemlig veldig vanskelig å høre de andre og høre hvor sterkt man spiller med full øreproppelse, særlig når man er blåser. De er ikke så gode, de gule rockeøreproppene. Da vi hadde en sang igjen, "Interstate 56 south" eller noe, en fryktelig blåse-på-sang, så jeg at proppen hadde falt av scenen, med det følge at jeg måtte ta imot laserhornenes (men egentlig bare hornets for det er bare ledern som liksom spiller lead fordi ingen andre gjør det. Vi mangler faktisk trompeter og har nok tromboner. Det er uvanlig. Men de andre skader også, ingen tvil.) rungende hyleregister på det ene øret, det venstre, IGJEN. Merkelig nok var det bare den siste sangen som var ordentlig trompetskrikete. Resultatet var at etterpå kjentes det som å ha en bomullsdott innstukket der.
Så, fra nå av skal jeg forsøke å ikke gå på en eneste storbandøvelse uten minst tre ørepropper i lomma, og jeg skal prøve å overbevise folk om at å sitte på den tradisjonelle måten er bare tåpelig om man kan unngå det. Vi kan f.eks. sette trompetene i midten med trombonene bak og saksofonene foran, og se hvordan de liker det. Som musikere er jo hørsel noe av det viktigste vi har!
Etter konserten i Mandal ble øresuset i venstre øre er blitt verre og just etterpå hadde jeg trykk og ubehag i området i flere timer etter spilling. I høyre plager det meg ikke, heldigvis. Håper det blir bedre over juleferien. Det tok det et halvt år med storbandspilling før jeg begynte å bruke ørepropper, og det hender fortsatt at jeg ikke får beskyttet dem. Noen ganger kan man lure på om de (trpt) faktisk nyter å spille øresus på folk.
Les hva andre trombonister sier om emnet (eng)
EN ting synes jeg kom veldig bra fram her: Enten må jeg sitte et annet sted, eller så blir det til at jeg spiller med ørepropper uten å kunne lytte så mye til resten av orkesteret.
Og medlemmene i kaizers (hrr hrr) har også slitt med dette, innslag fra dagbladet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!