Jul og gaver

Denne jula har gaver, og all julestemning vært noe fjernt for meg. Jeg har ikke brydd på noen måte, har ikke brydd meg om å ordne med gaver til folk, og heller ikke hatt noe ønske om å selv motta noe. Det jeg gledet meg til julaften, var å spille i kirka med skolekorpset og å ete pinnekjøtt. . Litt synd er det, for opprinnelig ønsket jeg å skrive
julekort, med frimerke, og sende dem til venner, men det ble heller ikke gjort.

Folk sier: "Jeg har tenkt å kjøpe gave til deg". Gave betyr jo noe man gir..? I riksmål skriver man gav, som er preteritumsformen av å gi.
 Gave er dette verbets substantiv. Vel, man gir jo det man har kjøpt.

Mange barn/unge/ungdommer planlegger og handler gaver til mor og far. Hva er vitsen med gaver til voksne? De blir som regel misfornøyd, og vil bytte varen. Voksne flest har inntekt og kan kjøpe hva de lyster og trenger. Gaver var jo til de fattige, til barn, til dem som trengte det, opprinnelg.

Gaveforslag, hvis man ikke vil kjøpe noe:
ting man har laget selv, lagt tid i,
-kunst
-stearinlys/honninglys
-strikkasak: ullsokker, leggvarmere, vanter, votter, særlig hvis de er fine!

opplevelser
-konsertbillett
-kino
-pizzaløfte, eller gå ut og spise i romjula

ting som kan spises, drikkes, brukes
-røkelse
-godterier
-kaker
-såpe
-drops (selv om man skader ganen)

Og så det som Steinar Lem skrev om: Istedefor å kjøpe mange små gaver til en unge, som gleder unger flest fordi at de etterpå kan skryte av antallet, hvorfor ikke heller gå sammen om én dyrere gave, f.eks. en trompet...Det finnes ikke nok jazzmusikere i verden.

Nei, men virkelig er det en ide, men det må være noe ungen ønsker seg, da, de færreste ønsker seg en trompet.

For flere ideer om STEARINLYS, sjå hjå: http://www.gronnhverdag.no/diskuter.php?discussthread_id=234