Hvordan åpne vinduer

"Jeg skal til sykehuset idag." sa jeg
"Å, så fint!" sa hun oppriktig oppstemt.
"Ja, men dette blir siste gang. Jeg har funnet ut hvordan man åpner vinduet."
Det var akkurat det hun trengte å høre for å bekymre seg, det vil si, kjeftehyle på meg og bestille time til meg hos en psykolog. Psyko log. Psykologen hadde lekeklosser på rommet sitt. Han ville at jeg skulle fortelle litt om meg selv. Jeg tok...En...to....tre-fire teskjeer med sukker i teen. Jeg sa at jeg gikk til behandling på sykehuset og ikke hadde lyst til å fortelle noe om meg selv. Så prøvde han å vise omtanke for tilstanden min, syntes synd på diabetesen og antydet at jeg ikke behandlet den godt nok.
"Hvis du ikke er interessert i å snakke, synes jeg du skulle du gå hjem."
"Jo." Virket han lettet?
"Jeg trenger en røyk. Du kan gå nå."

Da jeg kom til sykehuset igjen, fant jeg ikke senga mi. Det var noen annens seng. Heldigvis var det vinduer der, ja, det skal de ha! Jeg klippet av sikringen med tangen jeg hadde skjult i gipsen og krabbet ut av vinduet. Men siden det var en stige der gjorde det mye mindre vondt å rømme.