Om kjøttmeiser

(Disse erfaringene er gjort vinterstid; vi mater ikke fuglene midt i juli. Vanligvis)
På fuglebrettet ser det ut som at de har et køssystem. En kjøttmeis som kommer for å hente et solsikkefrø, passer på å fly raskt tilbake til plassen sin. Så beveger andre kjøttmeiser seg nærmere brettet, før de gjør akkurat det samme: Hente frø, fly bort. Som om de er redde for å bruke for lang tid.

Blåmeisene, den mindre og blå utgaven av kjøttmeis, gjør omtrent det samme, mens grønnfinkene, de svære, feite, grønne fuglene, de blir sittende inni huset og knekke frø, og jager vekk andre fugler som prøver å hente frø. En gang så jeg tre grønnfinker inni huset samtidig. Omtrent som fuglenes svar på feite, glupske menn som sitter på McDonalds med XXXL-bigmac meny.



Visste du at grønnfinker er i nær slekt med kanarifugler - begge tilhører spurvefamilien. Nebbform, kroppsform, og til og med sangen ligner. Jøss, det var nyttig å vite.



En fjerde fugl som noen ganger besøker fuglebrettet er rødstrupa. Rødstrupa har vanlig fuglestørrelse og har rød strupe, men den spiser aldri av fuglebrettet. Den setter seg på en kvist, helst i et tre, vipper med halen og knepper, flytter på seg raskt hit og dit, som for å forsvare territoriet sitt. Det er visst det den gjør også.