Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten musikk. Vis alle innlegg

onsdag 18. april 2012

Frivillig for Hovefestivalen 2012

Med rekordstor påmelding begynner sanden å renne ut for de mest lukrative jobbene på Hovefestivalen, som i år avholdes den 26 - 29. juni på Tromøya, Arendal, AUST-AGDER!

Musikkfestivalens headlinere i år er Rise against, The Shins, Snoop Dogg og OMG! - Skrillex, mens av norske artister spå programmet kan nevnes bl.a.  Lidolido, Spellemannsprisvinnerne Team me og Jonas Alaska, urørtvinneren Mikhael Paskalev og Sirkus Eliassen. Til sammen vil det være over 70 ulike artister og band som spiller i løpet av festivaldagene.

For at denne enorme fyllefesten skal fungere, trengs det masse billig og villig arbeidskraft - de frívillige frivíllige. I år er frivilligheten delt inn i fem hovedområder.  Som frivillig slave kan du velge å jobbe under selve festivalen, eller i forkant eller etterkant. Velger du å bidra mens den holder på, trenger du bare jobbe 24 timer, enten skift på 3x8 timer, eller 2x12 timer, ellers må du jobbe i 48 timer. Det kommer helt an på hvor mye av konsertene du vil ha med deg, eller om du heller vil være der og gjøre noe for menneskehopen.

Renovasjon av snus-skilt på Slottsfjell-festivalen

Før jeg går inn på hver enkelt jobb, vil jeg komme med en personlig anbefaling:


Det å jobbe med søppel - UNNSKYLD - MILJØ OG RENOVASJON, det må være en av de beste jobbene, HVIS du klarer å klatre over sperren og kommer over det at du må ta i eeeekkelt søppel. Du får bevege deg rundt omkring, og har mye daudtid og pauser. Nå har jeg plukket søppel så mange ganger at jeg ikke bryr meg, pluss at jeg pleier å vaske opp i vann jeg finner i bekken, så det gjør meg ikke noe om jeg blir litt ekkel på fingrene. Ja, du får hansker. Noen ganger er det gartnerhansker av tøy, slik at du blir ekkel uansett. Hvorfor det ikke gjør meg noe å plukke opp brukte kondomer? Jeg lar selvfølgelig være å slikke meg på hendene - hendene blir en slags tabusone, omtrent som den skitne sonen som menstruerende kvinner og deres sitteplasser er ifølge det gamle testamentet. MEN, nå har jeg aldri gjort noe annet på en festival, heller, enn å pelle boss. Kanskje det hadde vært fint å prøve noe nytt?

I neste innlegg i denne "serien" (yay, 1 - 2 - 3) vil jeg fortelle kanskje litt mer....nyansert? om alle de andre jobbene du kan ta som frivillig.

tirsdag 20. mars 2012

På jobb @ Kaizers Orchestra, Kroa

 Dette blir dagen min i morgen - vi må møte opp HALV TOLV! KJEMPETIDLIG!
Kaizers Orchestra - Violeta Violeta Vol. II Tour
Jeg må forresten kommentere dette oppslaget litt, for det står "Konsertstart 21.30".

Jeg: HAHAHA.

For de som ikke vet det, er Kroa studenthuset i Bø i Telemark. Det eneste konsertarrangementet på Kroa som KANSKJE begynner halv ti, presis, det er Åpen scene, og det er virkelig grasrot-artister fra jordene på Langkåshaugen og tundraen på Lifjell. Kaizers er ikke akkurat grasrot - de er mer som fjell. Det var til og med prat om at de trengte 440 V strøm på scenen, i stedet for den vanlige spenningen på 230 V. Industristrøm, det er sånn man bruker for å smelte aluminium, eller, akkurat, ja - fjell.
Når kommer bandet til å begynne å spille? Dette er ikke noen festival med strenge tidsbolker - som på Hove 2011 der bandet ikke fikk lov til å komme tilbake til den heiende fansen. Vi er heldige om de går på før elleve, tror jeg. Jeg vet ikke åssen det har vært på andre konserter, men på min første kaizerskonsert i et konsertlokale stod vi og ventet. Lenge.

Jeg skal altså jobbe i noe teknisk kru - dvs. at vi steller i stand alt det tekniske som har med scenen å gjøre: lyd, lys og rigg. Jeg lurte på en stund om jeg skulle være betalende publikum eller jobbende publikum på denne konserten. Greia er at Kroa er så lite, dersom det blir utsolgt, og musikken så laud, når den først er i gang, at det er mye å bekymre seg for. Sist gang de kom hit var i 2008, og oljetønnene derfra står fortsatt, men det var før de slo gjennom litt mer i mainstreamen med "Hjerteknuser". Hvor mange blir det plass til? Jeg vet per nu ikke om konserten er utsolgt, men fullt hus på Kroa teller vel 300-500 hoder derbortiomkring. Det er få, det, selv om det er mange nok! På Hove spilte de jo for titusen pluss! Ikke rart prisen er så høy (400 schpænn). Det kan bli dyriske tilstander - høy lyd - trangt - svett - og lite plass til å danse - og er det ikke plass til å danse, kan jeg likegodt stå scenevakt. Jeg håper det ikke blir for mange hylende jenter i front - fjortisjenter.

Det blir det antagelig ikke, siden

  • Det bor få mennesker i Bø - få muslimer, få folk av alle slag, i det hele tatt, bortsett fra rånere og mennesker som foreleser
  • De fleste besøkende kommer fra høgskolen og ikke er fjortisjenter.
  • Et bekymringsmoment, SOM ALLTID, er hørselen - jeg håper det duger med disse vakre, gule skumgummiøreproppene. For stils skyld har jeg tusjet dem svarte i endene.
    Jassmonsterets huskeliste
    • øreproppa
    • vannflaska
    • frukt
    • matpakka
    • nydelige, nyvaska, svarte scenevakt-skjorte
    • skrivesaka
    • noko å ta bilda med - potet duger
    • klær man kan bevega seg i og som tåler dytt og søl, dvs. ikkje taitjens og silkeblusa
    Da jeg begynte i teknisk, var jeg litt lur, nemlig, jeg tenkte at nå som de kommer med ny plate i november (Violeta Violeta vol. 2), ville de trolig ville turnere på vårparten, og sveipe innom Bø. Når jeg tydeligvis har planlagt litt her, skal jeg liksom avstå, plutselig? Uansett er det er en unik sjanse å se de mørke sidene av turnélivet til et band som er blitt en del av nervesystemet mitt - ho ho - og jeg har taushetsplikt - he he. Jeg har tatt min avgjørelse og sendt inn min søknad.

    DANSANDE VAKT; HERE I COME!

    torsdag 28. oktober 2010

    Kan DU høre forskjellen på shrutiene?

    En indisk glatthalset gitar kan spille surtoner

    Indisk musikk er bygget over en helt annen lest enn afro-amerikansk musikk (som folk flest hører på). Vel, egentlig ikke "helt annen". Iallfall nyere popmusikk er overraskende lik indisk musikk ( - skal skrive det senere). En av forskjellene mellom indisk og vestlig popmusikk er at skalaene er renstemte. Det vil si at tonenes plassering følger naturlige, sammenfallende frekvenser, det som fysisk svinger godt sammen. Ikke som på klaverets likestemming. På et piano er hvert oktav delt inn i 12 like halvtoner, mens det som passer sammen matematisk ikke er delt inn likt. Det andre som låter fremmed i India er at toner spilles høyere eller lavere utifra om man er på vei opp eller ned, som denne mannen forklarer i videoene sine. De har sine mikrotoner. Shrutier, kalles disse. Og for oss låter det ikke som to toner, men som én tone, og så en tone som er sur.

    Følg med når han sier "As you can see the note is very different" (Som du ser er noten svært forskjellig) - 0:43. Han spiller på en - indisk strenginstrument kalt sarod.

    fredag 2. juli 2010

    Dette må være spøk?

    Unhappy Birthday is a grassroots project run by citizens who are outraged by rampant copyright infringement in today's society — particularly in relation to the song Happy Birthday.

    Sangen "My happy birthday", her til lands kjent som "Gratulerer med dagen" (hvis ikke folk er så kulturløse at de synger på engelsk) er opphavsrettsbeskyttet,? Og trett av at den brytes har en samling mennesker satt opp nettstedet Unhappybirthday ("kondolerer med dagen"). De ønsker at alle framføringer uten tillatelse skal meldes inn, med nøyaktig angivelse av når, hvor og HVEM:

    søndag 23. mai 2010

    A child is born lism + hvordan spille av mp3-filer på sida di

    Å, det er så mye gøy som skjer hele tida som jeg kunne ha skrevet om, men som kjent tar det tid og [KONSENTRASHon] å sette sammen et ordentlig innlegg. Man må dessuten lage middag; sjættkaker.

    Tidligere i vinter/vår tok jeg opp demoer til folkehøyskoler. Det var slit, strev møye og mye blod, for jeg var den eneste i bandet mitt og måtte ordne og styre med alle instrumenter og ta opp ting oppå hverandre. Tusle til bandkontaineren i seksten minusgrader. Korleis holde tempoet, ja, hm, metronom inni keyboardet? Treffe enern i samme dimensjon som bassgitaren. Til slutt kom jeg ikke inn på noen av de stedene som vektla demoen uansett (type Sund, Toneheim). Jeg kom inn på Viken fhs, og ved et uhell Agder fhs i Søgne, så det blir piano i Søgne til høsten, altså. Det ble ikke bass likevel, jeg fant ut at det var bedre å velge det instrumentet man faktisk kan litt av.

    mandag 26. april 2010

    "Når ingen vil betale, kommer musikken til å dø"

    Hvor kan du høre musikk uten å betale?
    Det er utrolig at det fortsatt finnes musikk, når man kan høre den så mange steder uten å betale for den. På radio, TV og Spotify betales det TONO-avgifter o.l. pga. opphavsretten, men i de andre tilfellene kan man høre på noe så mye man vil uten at opphavsrettsinnehaveren får betalt for hver bidige gang noen får glede av verket.

    Hvorfor kjøper folk mer musikk når de allerede har musikk? Hvorfor kjøper folk musikk når de kan høre på radioen? Og ikke minst, hvorfor gidder folk å gå på støyende, stinkende konserter i stedet for å  høre musikken på CD?

    fredag 2. april 2010

    XSPF-spillelister - online mp3-lister

    Spotify har vist oss hvor fint det er med spillelister (det er den eneste måten å samle musikken på der). Det finnes atskillelige andre sider der man kan lage spillelister, som myspace og last.fm, men der må du registrere deg og ta til takke med det sidene har tilgjengelig. Spotify er bedre enn de fleste med sin hurtighet og store katalog, selv om Spotify også krever innlogging. Men det finnes også noe skikkelig grasrot-opplegg der du styrer alt selv, nemlig XSPF-lister. Disse er enda mer tilgjengelige enn spotifylister, og kan deles over hele internett. Mange sider bruker xspf-spillelister til forhåndslytt, bl.a. Amazon og last.fm.

    XSPF, XML shareable playlist format, (uttales schpeff el. spiff) er et format for å skrive spillelister i XML, et markeringsspråk som ligner på HTML. Informasjonen står innenfor tagger som: <playlist>, <trackList>, <track>, <location>, <title>, <creator>

    Eksempel på XPSF-spilleliste som jeg selv har satt sammen: brasiliansk og litt til - åpne med vlc (el. wordpad for å titte på koden)

    Fordelen med xspf-spillelister er at de kan spilles av overalt med nettforbindelse: på mobilen, linux, windows, osv, så lenge du har et program (oftest vlc) som kan spille av xspf-formatet, et åpent, patentfritt format. Man behøver ikke Spotify, registrering eller noe sånt. Lettere å dele, altså.

    mandag 22. mars 2010

    kor er dei gode konsertane...å, der er dei? Næh.

    Eg liker musikk, så det hender eg går på konserter ein gong i blant, sjølv om eg stort sett plagast av høg lyd (alltid for høg lyd overalt unntatt på korpskonsertar). Eg går heller på ein konsert med eit band for å bli skuffa, enn å kjøpa CDen, som beslaglegg plass og er ein gjenstand og bli skuffa. Når det gjeld konsertar, deler eg dei stort sett inn i tre praktiske kategoriar for kor bra/fint/gøy det var der:

    1. Var en såpass fin konsert at jeg aktivt vil gå inn for å se dem igjen. Disse er veldig få. Jeg forstår meg ikke på folk som finner så mye bra overalt hele tiden. Enten har de mye tid, veldig få interesser, bor på et stort sted eller så synes de alt er bra uansett. (eller så er slik med nordmenn at man har en kultur for å klappe ivrig uansett hvor elendig det var. "Oi, tenk at bandet gadd kjøre helt ut hit!").
    2. Kunne tenke meg å se dem igjen
    3. Gav ikke noe varig inntrykk el. fin opplevelse (i verste fall en dypt rystende opplevelse m/angstanfall), så meh, kunne ikke tenke meg å se dem igjen.
    Og stort sett havner alle konserter jeg går på i den siste gruppen. Kanskje jeg er veldig dårlig til å finne dem. Kanskje er jeg for kresen. Kanskje er jeg teit som ikke drikker øl og burde få meg et liv.

    fredag 1. januar 2010

    Jazzcamp for kvinnelige instrumentalister 2009 - en oppsummering og et tilbakeblikk

    GODT NYTTÅR! Men så drog jeg tilbake i tid...
    I sommer var jeg på jazzcamp for kvinnelige instrumentalister, som det så fint heter, et kurs som ble startet av to kvinner på jazzlinja i Trondheim, Nina Kristine Linge og Kristin Andresen, for å oppmuntre flere jenter til å spille jazz. Et flott initiativ som inspirerte meg, og sikkert mange andre.
    Det er ikke alltid så lett å finne noen å spille med, skjø. DET VAR GØY! (og så har jeg et problem her: skal jeg sensurere bort navn på deltakere eller ikke)

    ::Trondeheim stasjon::
    Da jeg forlot toget, begynte jeg å glise, mens jeg dyttet og bar på gitarbagen med trombone i..og jeg gliste rundt på stasjonen lenge..Jeg så ingen andre med instrumentkasser, jeg var tidlig ute, så etterhvert roet glisinga seg. MEN SÅ KOM DET NOEN!

    Vi måtte vente en stund før 'jazzcampbussen' kom. Ja, det var litt av en buss, som hadde plass til fem personer - priviligert var jeg som kunne sitte på, de som måtte ta bussen til Melhus kom ikke frem før sent, hun som skulle hente dem kjørte til feil togstasjon. Jazzcampen ble holdt på Trøndertun folkehøiskole i Melhus i Sør-Trøndelag. Vi var jenter/kvinner/damer fra 14 til noen og førr i aldersspennet, fra Norge, Sverige, Danmark, Canada og Sør-Afrika, som alle var glad i musikk!

    torsdag 31. desember 2009

    Jazzstandarder på fildelingsnettverkene

    Vet du hva som er gøy? Først får du dilla på en sang, og så bruker du det utrolig vidunderlige fildelingsprogrammet (Soulseek/Nicotine+) for laste ned utallige versjoner av denne sangen (funker best med svært populære låter el. jazzlåter/standarder). Da får du høre så mange ulike varianter, tolkninger av låta, med forskjellige besetninger! Kjempelærerikt om du driver og skal lære deg sanger...Det funker med Spotify også, om du er så heldig at det virker prikkfritt, og Youtube også, for såvidt, men av erfaring er ikke utvalget like bra som på Nicotine.

    OG så går det den andre veien også, man kan søke på en artist, og så dukker det opp låtnavn du kjenner..

    Noen fine låter funnet på detta viset:
    Boulou Ferre - Bluesette
    Miles Davis - Dear old stockholm
    Maynard Ferguson + big band - La fiesta (Chick Corea)
    Chick Corea and return to forever - Spain
    Chick Corea, Hiromi Uehara, ++ - Someday my prince will come

    fredag 4. desember 2009

    Urørt pusser opp, igjen!

    Urørt pusser opp igjen! Enda en betaversjon! Ser ut som at alt det laggete javascriptet er borte!!!

    Eller ikke...siden er fortsatt treig (skyldes reklamen?), det går ikke an å slutte å være fan av noen, det går ikke an å legge låter til i miksteipen..hvorfor virker ikke låter jeg liker? Og hvor finner jeg gamle artikler?
    tja, urørt virker like ubrukelig som før....det var synd.

    Og hva er det med denne Bjørn Hellfuck som har tronet listen over mest nedlastede/populære låter nå i snart et halvt år? KRABBEKLO?

    onsdag 2. desember 2009

    Å reise med bass er ikke greit

    ...men likevel greiere enn trombone, når bass kan bæres i en lett sekk på ryggen og trombone TYPISK ligger polstret i en diger, tung trekasse.

    En venn av meg skulle fly med bassgitaren sin og sjekket den inn. Da hun fikk den tilbake, var kassa knust! Heldigvis var ikks bassen skadet i det hele tatt. Etter det har hun alltid tatt den som håndbagasje. En annen jeg kjenner spiller kontrabass, den går ikke gjennom døra, engang, på vanlige fly. Helt umulig reiseintrument, og det koster masse å sjekke det inn. Så hva gjør hun? Hun går til spesialbagasje og sender den avgårde der. Når hun sjekker inn vanlig bagasje, bestiller hun bare en ekstra koffert, istedet for å opplyse om spesialbagasjen.....hah...lurer på om det er vanlig kontrabasspraksis.

    Jeg spiller jo bass selv, jeg, og har tenkt meg på folkehøyskole til neste år..da får jeg nok prøve og LÆRE å spille kontrabass!!! Men jeg kan ikke ha kontrabass, for jeg har jo ikke tenkt å få meg bil. Ikke har jeg lappen, heller.

    Men det er verre for trommiser, som må ha med stortromme, tre tamtam-er, hihat, stativer og skarp, MINST...de ER nødt til å kjøre bil. "Nei, jeg skal spille konsert i Kristiansand, jeg, så jeg bærer delene i en trillebår ned til busstoppet (som er femten minutter unna)."

    inspirert av:
    historien om en ødelagt gitar

    fredag 27. november 2009

    SNUS - Sørnorsk ungdomsstorband

    Denna hausten var eg på prøvespelling for fyrste gong for noka med musikk å gjera, for SNUS - sør-norsk ungdomsstorband (tidligere Aust-Agder ungdomsstorband). Det var strengt tatt unødvendig, da jeg har spilt der allerede et par år. Det gikk fint. Jeg kan visst lese noter. Oi.

    Orkesteret arrangeres av sørnorsk jazzsenter. Vi har fire samlinger i året, får gratis mat, øresnus, og noen ganger lærer vi noe også. Om samspill, timing, dynamikk. Storband er artig, gir deg masse spilleerfaring, jazzlåterfaring, konserterfaring, kunnskap om hvor toalettene er på spillesteder på Sørlandet + du møter folk som er ivrige til å spille på din alder. NB: farlig for hørselen, især hvis du er blåser.

    Greia er at når har de utvidet til Telemark, likevel mangler det trompeter! OG trompet er liksom det instrumentet som flest spiller! Hvorfor søker ikke folk hit? Nei, for folk vet ikke om det, vet ikke hva storband er, gidder ikke, el. fordi OPPTAKSPRØVE ER SKUMMELT: Ja, det er det...men bare litt...?

    Så hvis du spiller:
    blåsere (dessverre har SNUS en konservativ storbandbesetning, uten fløyte, klarinett, valthorn eller tuba):
    *trompet/laserhorn
    *trombone/stor stemmebøyle
    *en slags saxofon/messingklarinett, fra sopran til baryton

    KOMPer:
    *piano/88-strengers bass
    *gitar/Alt-bass
    *bass/kontrabass
    *trommer - dvs. trommesett med stortromme, skarptromme, tamtamtam, hihat og så mange cymbaler du vil...

    torsdag 26. november 2009

    The (jazz) snobbery enhancing effect of Youtube and the internet in general

    Endelig et innlegg, bryter stillheten og forårsaker snøblindhet. Jeg har flyttet hjemmefra og begynt på høyskole, og derfor har det ikke blitt blogging. Man må vaske opp (eller må man det?)...Har skrevet mye likevel, men bare løse notater, som ikke sømmer seg for publisering. Det trengs renskrivning, og det har jeg ikke giddet å ta meg tid til...og så er det eksamen osv...

    Men jeg skal snakke om youtube: Visste du at man også finner gamle videoer av usanske jazzmusiker-konserter i svart/hvitt? en stor del av dem er døde osv., eller av det slaget som folk flest ikke har muligheten til å se på konsert (eller ikke har lyst). Visste du også at det finnes unge mennesker, ungdom, og tilnærmet barn, som foretrekker denne ekte, levende og nyskapende musikken kunstformen over dagens popmusikk?

    lørdag 25. juli 2009

    Råkk & Rålls

    Jeg vet om en, ÉN, ENESTE brukt-musikkbutikk, den heter Råkk & Rålls og ligger i Oslo.
     Der må man bytte to-i-en når man vil bytte cder.

    Og så har de en uærlig etterspørsel/tilbud-oppførsel: Jeg så etter CDer av det britiske bandet Blur, som jeg hadde tenkt å bytte bort. Butikken solgte begge albumene for 80 kr (NEI 79,50, men for satans skyld, innfør heller rabatt på storhandel). Derfor trodde jeg jeg ville få noe igjen for disse to albumene, Think tank og The Great Escape.

    Resultat: Think Tank hadde en liten skade, sa butikkdamen da hun undersøkte undersiden, og det husket jeg plutselig, en skade som den billige bærbare cdspilleren fra Lidl hadde forårsaket. Jaja, uffameg. Mens den andre, i god stand, hadde de så mange av, så for begge to ble det en billig-cd- på utsiden for de to. Da hun så jeg måpte, sa hun "det er to for en". Det gjentok hun også da jeg fortsatte å måpe. Jeg visste ikke om to-for-en-ordningen. Det er vel sånn butikken overlever..
    Jeg forstår at man ikke får noe for en skadet CD, men VEL, VEL, hvis the Great Escape var så upopulær at den bare var verdt en halv billig-cd, hvorfor i blaute skogen skulle folk betale 80 kr for en!!! Det er RAN, ulogsik!
    (et klikk på Platekompaniet forteller at de selger den for 109 kr, nuh. Og ellers har de salg? Jøss, plutselig koster alt 59,50 der borte, når ble det så billig? Men på Råkk & Rålls koster alt 80 kr eller mindre, uansett, unntatt dobbel-cder.)

    Jeg skulle gjerne solgt mitt eksemplar for tredve kroner eller mindre, nei, helst GITT DET BORT til noen som hadde lyst på den, bare de fikk glede av det.....for hva er vitsen med gjenstander man ikke bruker?

    tirsdag 21. juli 2009

    Hun synger søtt og er fin å se på

    Det var nylig en 'stor' konsert med mange lokale band i byen. Jazzbandet som ellers bare bestod av instrumentalister skulle ha en gjestesanger på siste låt. En av gutta fortalte i mikrofonen at han skulle rope opp "en lekker dame" som hadde sunget med bandet før. Bandet gjorde stort nummer av å stirre på henne, og i det hun reiser seg fra salen så plyster han tilgjort i mikrofonen.

    ..å herlig fred, jeg ble så flau eller skamfull over oppførselen hans. Vel, jenta var flink til å synge, men hun var også veldig elegant og søt..og dermed....det er det man kaller tingliggjøring av kvinner, er det ikke? Uansett så reagerte jeg veldig på det, på oppmerksomheten de rettet mot hennes utseende, og ikke at hun var flink til å synge.

    Jeg har nettopp vært på jazzcamp for kvinnelige instrumentalister, dvs. ingen sangere, ingen gutter. Der var det en gitarist som fortalte at hun stadig fikk bemerkninger og tilnærmelser om utseende og slikt, fra medmusikanter i band. Det kommer til et punkt, hvis man kler seg så man synes man ser bra ut, feminim, synes gjerne også gutta det, og da kan det bli slik, med mindre man klarer å sette dem på plass. Enkelte ganger liker man det, men jeg synes at når det gjelder musikk, er det bare forstyrrende. Og plagsomt. Det er ikke det vi er her for.

    Tilbake til disse gutta på konserten: Det virker som om for dem så skal jenter skal synge og være søte å se på. Selv har jeg ikke sang som hovedinstrument, jeg spiller, og har opplevd hvor vanskelig det er å bli med i noe band eller spilling med akkurat disse folka. Like greit, det.

    Se forøvrig iskwews 'Seksualisering av jenter - mediepress og konsekvenser

    onsdag 15. oktober 2008

    Marit Larsens torrentunnfangelse

    Marit Larsens nye album "The Chase" (Jakten) ble sluppet mandag den trettende. Det er hennes andre, det første het Under the Surface (Under overflaten) og var bra til å være norskt.

    Men kor lang tid tek det før det blir ein torrent av det?

    I torrentland er det musikkens/filmens popularitet som avgjør finnbarheten, tiden fra plateutgivelse til torrent og hvor raskt den lastes ned (havner på platelefsa). Et nytt album av det irske bandet U2 vil være så populært at det kan lastes ned før albumet har blitt tilgjengelig i butikkene (negativ tilgjengelighetstid). Mens det er ikke like artig å lekke en Marit Larsen-plate, fordi hun er litt mindre kjent enn U2. Siden ML befinner seg på et lavt torrent-trinn, vil hennes "The Chase" unnfanges som torrent først etter at plata er til salgs.

    Forskningsresultat:
    Google:
    Enter: torrent marit larsen "the chase"


    Madang den trettende: intet
    Tirsdag den fjortende: intet
    Onsdag den femtende: Torrentvalley har fått tak i en torrent. Nærmere granskning på thepiratebay.org her) viser at en torrent ble lagt ut om aftenen den fjortende oktober.

    Altså har det gått over 24 timer før CDen havnet i nettet. Fisk er godt. Det er raskt nok for den fattige fansen. Det må ha vært en veldig hengiven tilhenger som befridde dette beskyttede åndsverket, og som vil hindre det i å tilføre ML for mye mammon, slik at hun heller kan konsentrere seg om den søte musikken hun snekrer. Veldig bra!

    lørdag 7. juni 2008

    Arendal biblioteks ENOORME cd-utvalg er større enn Grimstads

    Så en laurdag tok jeg meg en tur til A-town for å låne cder. På biblioteket der kan man tilogmed finne CDer fra utlandet!:

    CDer lånt:
    Tom Waits - Real Gone
    Kate Nash - Made of Bricks
    Christel Alsos - Closing the Distance
    Wunderkammer - Today I Cannot Hear Music
    Side Brok - Høge brelle
    The Moving OOs - Peace & Love
    John Doe - Ja takk til trøbbel
    Marit Larsen - Under the Surface
    Vamp - Månemannen
    Goldfrapp - Rent Mountain

    Det meste ble impulsplukket, overveiet etter navn jeg kjente igjen, og sånt. Så nedenfor, eller ved å klikke på hvert album, finner du light-omtaler etter et par snurringer av skiva. Etterhvert skal jeg anmelde dem jeg har lyst til å anmelde, ved given giddnad. Det som er litt morsomt, eller dumt, i grunn, er at noen av disse vet jeg ingenting om. Hvor de kommer fra og sånt. Og så er syv av disse fra Norge, selv om Arendal bibliotek ikke bare har norsk musikk. Advarsel: Alt som følger denne linje er mine upersonlige meninger. Kanskje er det noe dypere der også? Kanskje ikke?

    Tom Waits - Real Gone

    Denne Cden ble utvalgt av to årsaker:
    1. Kaizers Orchestra er inspirert av Tom Waits, og etter at jeg hørte Swordfishtrombones, er jeg omvendt fra uvitenhet til lytter. Man hører store likheter...


    (fra den gule epen)

    2. Mark Howard, produsent her, er også produsent der. DVS. på Kaizers Orchestras Maskineri, og jeg hade lyst til å se om jeg hører likheter. Etter å ha hørt en del på Blurs (britisk rockeband fra nittitallet) "13", leste jeg at William Orbit hadde produsert Madonnas "MUSIC" også, som vi hadde hjemme. Jeg hørte med en gang likheter. Likevel er det litt forskjell i høve til Tom Waits. Siden Madonna ikke spiller instrumenter selv (tror jeg), vil instrumentvalg og arrangementer bli mer overlatt til produsenten.
    3. Mark Howard er kjekk på et bilde.

    Hva kan man si? Det er fint å høre på, fordi at det er STYGT. Trommebruken minner meg umiddelbart om hvordan trommene låter i Kaizers Orchestras 115. drøm (les om den sangen her) . Samme mikk? Det gynge, har kule gitarlicks og det er mange merkelige lyder å høre på. I linernotesen står det at Waits har fått en beatvokser med på laget, "Brain", hvis ikke det er liksom skal være hjernen hans som lager lydene. Hm. Skal lyttes nærmere.

    Kate Nash - Made of Bricks

    Kate Nash er en britisk sanger som debuterte i fjor. Hun gikk på den samme musikkskolen som Katie Melua, Leona Lewis og Lily Allen, og hun var avbildet på forsiden av det eneste (og siste) NME-et jeg har kjøpt.
    Popmusikk, er dette? Ja. Allerede i første spor blir man neddynget av kommers-produksjon, også kjent som "loudness", som forvrenger trommeslagene (= stygt). Allerede etter sneset sekunder er jeg sliten i ørene. Men etterhvert synes jeg at melodiene er ensformige, de ligger liksom alle på grunntone, kvint eller veksel mellom to nabotoner, og så synger hun overdrevent mye sånn som Lily Allen, det som heter "gluttal stops", og det BLIR SÅ STYGT! Og så plager det meg litt, at vokalen ligger så høyt i lydbildet, og dialekta hennes? (irsk?) I motseting til hva fans sier "SHE's really good at the piano", = "Hu er dritflink på piano! er hun ikke det, men hun klarer å synge og spille piano samtidig, så litt flink er hun. Uansett er det ikke det som teller. Det som teller er om man får satt det i en sammenheng, og smidd en sang over det, og det har hun klart på noen av låtene. Som denne


    Christel Alsos - Closing teh distance

    Norsk jente, sikkert fra Bergen. Rolig piano-pop med hez stemme som ikke er min smak, nei. Alle låtene virker like, og siden det ikke var noe som bemerket seg, gadd jeg ikke høre mer på plata. Jo, jazzpianist (?) Tord Gustavsen medvirker på siste spor.

    Wunderkammer - Today I cannot hear music (2002)
    Itte fyrste lytt høyrest ditta sigøyner ut, og mykje meir autentisk enn Kaizers, i og med at det er streng på nesten alla låtane, og trekksprell osv... Men nokre av låtane blei kjedelige pga. lite tilstedeværelse av bass. Dei bare flyte, liksom, i lause luftå.

    Bandet er norskt, med blant annet Øyvind Storesund (Kaizers-bassisten), Tanja Ørning, cellist, Paal-Nillsen Lowe på slagverk og mange, mange fler, noen på pumpeorgel og sag...

    Vokalisten, Pål Jackman, minner meg om Gogol Bordello/han som sang i the Clash. Vel, folk skriver at han kommer fra Haugesund, så etter andre lytting prøvde jeg å høre om jeg kunne skjelne dialekten hans i engelsken. Og gjett, da! Særlig i den fjerde sangen, "The words you sent", som er stiligst på hele plata, og som dessuten minner sterkt om slutten Kaizers "Katastrofen". Fy søren, det bare skinner haugesundsk gjennom. Men det som avgjort fikk meg med til å raske med plata fra biblioteket, var at de hadde et spor på norsk, Smertens sang (finnes i imeem-listen nede til høyre). Den var virkelig på haugesundsk, den, og nydelig attpåtil, selv om de første lyttingene ble plaget av at takten hang, at det var så fritt. Det var også det eine sporet med trompet på, og han spilte fint, han Arve Henriksen. Låt som ei fløyta.


    Og "The words you sent", med el-fiolin!



    Side Brok - Høge brelle

    Norsk rap på en slags dialekt, fra nord-Norge eller på fjellet et sted? Jadda, antagelsen fra innlegget om sangen 'Spreng Amfi' stemte, Thorstein Hyl rapper i Side Brok. Høge brelle betyr høy bukse.

    De har faktisk skrevet om hver sang i CD-heftet/linernotesen/bookletet, litt om historien til sangen og tilblivelsen. Det er det ikke mange som gjør, det hadde jeg også gjort, hvis jeg hadde utgitt en plate.

    Den lengste teksten stod for sporet "Sætra", det er også den beste sangen på plata. Der nevntes det at de hadde fått fatt i en jazzbassist som var mellombassar, så jeg lurte på om det betød at han spilte både kontrabass og elbass. Oog hva skjer? Jo, rett før refrenget spiller bassisten walkingbass til rap! STILIG. En ting å prøve: walkingbass til rockegitar...


    The Moving OOs - Peace & Love

    Norskt band, synger på engelsk. OOOooo. Sangen Romancer har jeg hatt på komputeren i over to år, nuendelig har den fått luftetid på p3. Men fy søren, alle sangene går i det samme tempoet. Alle sangene har med masse gitar. Alle sangene har formue cymbalføring (RAID RAIDssssh). Alle sangene høres like ut. Variasjon? Nei. Bort.

    John Doe - Ja takk til trøbbel

    John Doe, Jeg husker navnet fra en plakat som hang på Luftslottet i fjor, men hadde ikke noe forhold til dem. Da jeg snudde coveret, viste seg at de sang på norsk, så den ble utvalgt. Om musikken er riffene gode, rock..det eneste er at tekstene virker litt kejdejlige, eller at jeg legger mer merke til dem enn til musikken. Likevel legger jeg mindre merke til John Doe-vokalisten enn f.eks. DeLillos . Jeg er blitt bortskjemt med Kaizers, eller så er det det at jeg ikke liker måten rullerockere (norsk rock på østlandsk) synger på. Og så er alle sangene like (ikke egentlig, men nesten).
    Til dømes:
    Det første verset uti den første sangen gikk bra, for da forstod jeg ikke hva han synger, men etter det begynner han å synge tydelig.

    Marit Larsen - Under the surface

    Utgitt i 2005 og priset av alle anmeldere.
    Ho e jo flink, lissom. Begge radiosinglene, Don't save me, så Under the surface, duger, likevel synst eg at det fyrste sporet nesten er det beste, med banjo eller mandolin-klimpring og mye rart. Musikken hennes er gjennomført bra, f.eks. uvante akkordprogresjonar, skikkelig instrumentbruk og mange lyder, men i lengden synes jeg at hennes stemme er kjedelig. Noken seier stemma hennar er søt, joa. Akk, då e Pål Jackman å foretrekka, han er omtrent det motsatte av Marit Larsen. I små doser.
    :: Det fyrste sporet ::
    In Came The Light - Marit Larsen

    Vamp - Månemannen

    Denne valgte jeg fordi at jeg hadde lånt Flua på veggen og tretten humler før. Månemannen er vel Wamps mest kjente sang, som jeg aldri hadde hørt før. Jeg har bare spilt den med skolekorpset. Skuffelsen var stor da jeg hørte at det er ikke er den samme sangeren som på Flua på veggen! Her synger Øyvind Staveland, nei: Vidar Johnsen, og ikke Jan Ingvar Toft. Men det er haugesundsk, det au, då, så etter hvert gikk det over..

    Goldfrapp - Rent Mountain

    Goldfrapp hadde jo en småekkel video, men sangen var spenstig..

    På forsiden er det bilde av en kvinne med permanent, og på innsiden er det elektronisk. Sveitisk musikk? Jeg aner ikke hvor de kommer fra, men det er ikke så mye action her, i motsetning til den nye musikken deres (iallfall det på radio), men mange snåle klanger. Dette er sånn musikk man må la snurre litt før den setter seg, vokse seg, som alle sier, kanskje som med Miles Davis og Gil Evans' Porgy and Bess og all annen jazz, egentlig. Skjønt det hørtes tretten ganger mer interessant ut enn Closing the distance......Ja, nå må jeg iallfall høre på albumet, de har en sang som heter Oompa..Her en annen sang:

    Discover Goldfrapp!


    Om De har lest deg helt hit, vil jeg gratulere. De har utvist at de er godt smurt, smurt med tålmod. Les gjerne også neste setning.

    Ein dag skal også Grimstad få eit nytt bibliotek, den dagen eg er flytten heimifrå.

    mandag 28. april 2008

    Blodige munnstykker

    Jeg har byttet navn, og det var for en stund siden. Navnebytte for blogger er sikkert ikke så lurt om man har holdt på en stund, men siden jeg har beholdt fargeopplegget og stil, gjør det sikkert ikke så mye.

    Bloggen min har skiftet navn fra Blodige munnstykker til Parantessyndromet (med hakeparantes rundt), siden jeg er glad i paranteser, noe som muligens tyder på manglende evne til å binde sammen setninger. Blodige munnstykker spilte på at man presser instrumentet (et messingblåseinstrument, typisk en trompet) så hardt mot munnen at leppene blør. Siden det er flere munnstykker innebærer det at det er blitt gjort flere ganger. Navnet fremkalte ganske mange reaksjoner hos folk som så over skulderen på meg, jo, det er litt ekkelt et navn. Vet ikke om folk vet hva et munnstykke er.

    Litt av inspirasjonen til navnet fikk jeg da jeg leste to artikler om ulykker der blåseinstrumenter var innblandet, akkurat det man pleier å vitse om: En som ble myrdet av en tromboneslide og en trompetist som blåste så hardt at hodet sprakk.. Det er utrolig.

    De sære hendelsene (jeg lurer fortsatt på om de er sanne, uansett er det gøy å lese) finnes her: Jazztrompetistside

    søndag 27. april 2008

    Krass vurdering av nye urørt, gamle musikk

    Den første april kom Urørt i ny drakt. I 41 sekunder trodde jeg det var en spøk, yay, tenkte vel de fleste andre, for det var på tide med oppussing. Det ser friskere ut, men jeg syntes aldri at det gamle var så ille. Men når de først var i gang, kunne de ikke sanert grundig, slik at det ikke var så tregt? Snart opplevet jeg at den nye siden virket verre enn den gamle, for all pynten som støtt skulle lastes inn. Dvs. at det lagger kraftig pga. all flashen. Alle sider skal ha flash for tiden, så Opera forsyner seg uhildet av min PCs begrensede sidevekslingsminne. Dessuten er sideoppbygningen slitsom og upraktisk å finne frem i, lét oss ramsa upp:

    * det finnes ingen liste over tidligere artikler
    * det finnes ingen liste over siste 200 anbefalte fra urørt (edit: det gjør det, men den er uoversiktiglig, med alt for stor tekst, og ingen mulighet for havn/lytt
    * alt i alt finnes det ingen annen lett tilgjengelig liste enn topp ti-listene, og når folk bare ser hva om troner listene, vil det tronende fortsette med å ligge der.
    * Siden er delt inn i loddrette bolker, istf. vannrette med én oppmerksomhetskrevende sak per avsnitt
    * oppsettet er alt for nedbrutt i firkanter og kvadrater
    * browsing av musikk må velges etter sjanger URTEIT

    Så må slagordet urørts berøres med hansker: NY, NORSK MUSIKK
    Særlig det der med nynorsk - det kan lite oppdrives ny, norsk musikk på urørt. Det meste av det norskspråklige som finnes er gamalt.

    Gamalt er fint, det ogso.

    http://www.lastfm.com.br/group/Stop+Making+Music

    Likevel har jeg en liten anelse om at de vil forsøke å kverke barnesykdommene.