Hva som vil være borte om 20 år - datamaskiner og paprika dekket av plast eller oljeindustrien?

For fire år siden (2006) stod det en artikkel i Aftenpostens A-magasin med utsagn av fra mange forskjellige mennesker, noen fagfolk. Artikkelen handlet om hva som vil være borte om 20 år.

Teksten begynner dramatisk med at vi blir nødt til å endre livsstilen, besøker temaer som bedre helse for mennesker over hele verden og mer venstreradikalisme, og tar slutt med å si at fremtidige dataspill vil virke like virkelige som virkeligheten selv (ser ut til å stemme)(oi, det var tre virke* på rad, det).

Det som slår meg er at mennesker i dag er som oftest spesialisert i ett fagfelt og ser ikke, eller er uvitende om ringvirkninger og sammenhenger med andre fagfelt. For eksempel at billig energi (olje til transport, energi til produksjonen, energi til servere og brukerne) og store mengder med ressurser, særlig i form av metaller, er nødvendig for facebook, twitter, fildeling, netthandel, mobiltelefoner og biler skal eksistere. Miljøvernene har ingen forbindelse med teknologi-nerdene eller økonomene, men benytter seg av facebook, de også.

Jeg har funnet noen utdrag for å illustrere poenget:

3,14 % økning i boligprisene i 2010! YAY YAY

Jeg fatter det ikke, og synes det er kvalmt hvordan boligmarkedet og forventningene til det fungerer. Når prisene stiger, er det liksom bra, og prisene MÅ stige hele tiden, det er det som er sunt.

Jeg tror det har noe med husgjelda (lettere å betjene når mindre enn verdien av huset) og en illusjon av at man tjener penger når boligprisene stiger - så lenge boligprisene stiger kan man selge boligen sin for mer enn man kjøpte den. Men når alle andre kan det også, må jo vinninga gå opp i spinninga, for et sted må man jo bo!

Det stilles ikke spørsmål ved om det er fortjent eller fornuftig at boligprisene hele tiden stiger; det er som tyngdekraften. F.eks. betyr det at alle boliger hele tiden blir mer verdt? Siden den samme boligen koster én million kr. mer et år etterpå, uten at man har pusset opp eller rørt den? Det er jo det samme huset, som i løpet av den tiden heller skulle ha sunket i verdi pga. slitasje. Det har vel noe med etterspørsel og knapphet å gjøre, nei, det betyr at kjøperne ustanselig er villig til å betale mer for det samme.
<!--more-->
Uansett ønsker finanstilsynet nå å dempe bankenes utlån til boligkjøp: Den 3. mars la finanstilsynet fram nye retningslinjer for å senke finansiering av boliglån til 90% av boligens verdi, med mindre man søker om tillit/beviser ekstra god betalingsevne. Det betyr at 10% må man ha selv oppspart.

Det er en mann fra finanstilsynet som sier at de har sett en sterk økning i husholdningers gjeld de siste årene, og at gjelden aldri har vært så stor før (men den vil alltid være på sitt største noensinne når det er lagt opp til evig gjeldsvekst for at økonomien skal fungere), med et stort innslag av lån over 100% av boligens verdi.

Hva synes finansnæringens fellesorganisasjon om dette forslaget:
- Den stadfester at det er pengepolitkken som er grunnlaget for økningen i boligprisene (lån som går direkte til boligkjøp - inflasjon)
- Den frykter dette skal ramme unge i etableringsfasen: siden det er en innstramning som legger vekt på oppspart kapital MEN
- Det dreier seg om at hvis man skal over 90% skal man ha en god begrunnelse.
- Fordi da renta steg høsten 2008, var det mange boliglånere som ble bekymret for lånet sitt (eg. renta).

Det var litt omkring forslaget, men så begynner den typiske klaginga om at dette forslaget vil ramme de svakeste, selv om 90%-begrensningen vil gjelde for alle og kanskje være god for de 'svakeste': "De rike får det bra og at førstegangskjøpernes situasjon forverres."
Hvorfor er dette interessant?
- Fordi det handler om å innføre en liten begrensning i banksystemet - å begrense utlånsvilligheten til bankene. Noen frykter det vil gå ut over førstegangskjøper. Nei, dette betyr også at det blir vanskeligere FOR ALLE å få 100% lån, ->  at folk faktisk må SPARE 10% av boligprisen. Men hva med dette: for alle vil det bli vanskeligere å betale for huset, når de må skaffe 10 % av pengene selv uanett: da synker kanskje etterspørselen/prisene stiger MINDRE og det blir MINDRE vanskelig for førstegangskjøpere å komme inn på markedet. 

Hvor kommer studielånet fra?

Spørsmål: Jeg er student og lever på studielån. Hver måned ruller 6800 kr inn på kontoen min, i form av PENGER. Ettersom vanlige lån er uhumske, har jeg lurt på om dette studielånet er det også - hvor kommer disse pengene fra?

Svar: Det er lånekassa, hvis riktige navn er Statens lånekasse for utdanning, som utsteder studiestøtten. Nettopp derfor står det 'Lånekassen' på brevene! Statens lånekasse for utdanning får på sin side finansene fra ztatsbudsjettet/ztaten, altså er det penger som allerede finnes. Da lærte vi det.

- uddrag frå statsbussjettet
STATSBUDSJETTET 2009

6.30.3 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsløyving
Samandrag

Det foreslås å nedjustere bevilgningen på posten med 28,7 mill. kroner. Nedjusteringen skyldes hovedsakelig at antall støttemottakere er lavere enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2009.
 

Oppdrettslaks, vekst og miljøpåvirkninger

En artikkel i aftenposten fra 2005 som jeg kom over ved googling av oppdrettslaks og helse - en artikkel som maler et mørkt bilde av oppdrettslaks og som virker skrevet av en svært ivrig miljøverner:
50 000 laks dør av sykdom i norske oppdrettsanlegg hver eneste dag. Det blir litt over 18 millioner ihjelplagede lakselik i året.
Fra artikkelen: " Holder man fem levende laks fanget i sitt badekar i månedsvis, vil de fleste enes om at man er en dyremishandler. Behandler man 650 000 tonn laks på samme måten hver dag året rundt, kalles det vekstnæring og Norges fremtid."

Og så vet man at for hver kilo laks har den spist flere kilo villfisk fra andre steder. Dette kan være fisk som mennesket ikke kan utnytte, men som er viktig i økosystemet, eller fisk som var billig. Tenk så sløsing av ressurser når så mye av fisken omkommer. Tenk at fordi at det finnes mye fisk vi ikke kan spise, så skal alt brukes til å fore opp menneskefisk med (som med krill, jøss, uutnyttet ressurs!). Tenk så mye stygg lidelse som skyldes ikke bærekraftig mengde dyr på ett sted (husk at laksen lider når den blir tatt av hai/fiskere også). Stor mengde dyr på ett sted har aldri vært bra for noen. Ikke griser heller.

Økonomisk grums om renter

I et isolert samfunn, der han er den eneste som eier penger, låner Fabian ut 100 kr i gullmynter til to personer. Disse to personene kjøper så varer/tjenester av hvernadre. Som betaling for lånet krever Fabian 5 kr i rente i året. Hvis så den ene av disse to personene klarer å innfri både gjelden og renta, betyr det at den andre sitter med 95 kr, for det ikke finnes mer enn 200 kr i økonomien. Så hvor skal disse ekstra ti kronene Fabian krever i rente komme fra, når han er den eneste pengetilbyderen?
. *
I samme tankegang følger: Sett at det finnes ett økonomisk system i verden, der alle pengene stammer fra lån av samme bank: da går det ikke an for ALLE å bli gjeldsfrie, fordi rentene som kreves tilbake ikke finnes. Det finnes ikke nok penger i systemet.

Hvor kommer så pengene i Norge fra? Du har kanskje oppsparte midler fra besteforeldrene dine, eller som du har fått ved arbeid, som kommer enten fra bedriftslån for investering eller fra bedriftens inntekter, som igjen ofte er noen andres lån. Lån tas i banker: DnB Nord låner av Norges bank, som bare har penger på en måte. Hvor kommer de fra? Fra en sølvskatt innført under opprettelsen av banken i 1816 - fra en fast valutastandard. Man tok verdier fra folket for å innføre en vekt-standard-valuta i sølv. Pengene våre har troverdighet pga. dette (- se 'Ekte gull er penger' fra 3 min..-) men de fungerer likevel som et byttemiddel, fordi det har folk bestemt. Spørsmålet er: hvordan kom pengene i sirkulasjon?
. * *
Dersom det samme er sant for økonomien vår som med økonomien for Fabian og de to låntakerne, kan ikke alle være gjeldsfrie. Rentene som kreves inn krever at noen andre har tatt opp lån for at låntakeren skal ha penger for å betale disse rentene. Det betyr at gjelden i samfunnet bare stiger og stiger..

I islam er det forbudt å ta renter, kan hende ligger det fornuft bak det forbudet.

Men jeg tror ikke alle penger noen andres lån. Penger er et byttemiddel som man opparbeider seg gjennom varer man lager og tjenester man gir, ikke bare ved å ta opp lån. Men noen må ha pengene i utgangspunktet, for et sted kommer de jo fra. En gang var det noen som fant på å bruke mynter, som brukte det som betaling eller som lånte dem vekk...Hvis folk låner og betaler mer rente enn hva utlånerne selv bruker, samles kapitalen hos utlånerne (ellers kommer pengene ut i sirkulasjon igjen og det er ingen problemer. Fabian må også ha mat). Så er det sånn at alle får mer og mer gjeld hele tiden? For det ser ikke ut som at gjelden noen gang har minket, den stiger med 7 % i måneden.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Om renter og andre underlige ting, kan du lese i historien om Fabian, gullsmeden, her:
Jeg vil eie hele verden pluss 5% -
Den finansielle fadesen

Og her: Money as debt