Mr. Kaizers, hans Constanze og meg i noteform

Kaizers Orchestra har en låt på førsteplata si som er temmelig rar, spor nr. 13 - Mr. Kaizer, hans Constanze og meg. Som siste spor kan man godt være overdådig og anti-kommersiell. Mr. Kaizer, hans Constanze og meg er veldig pent harmonisk, minner om en drikkevise fra forrige århundre, og veldig tydelig skrevet på piano. Den går i C-dur og tar i bruk mange dominant-tonika-vendinger og parallelltonearter, før den til slutt heiser seg til D-dur i et gledesbrus. Det er tydelig at Ottesen fikk tatt i bruk harmonilæren han hadde på lærerhøgskolen (HiB). Låten er uvanlig fordi den er arrangert som en (!) brasskvartett med sang (og kontrabass)! Det er ikke vanlig! Det er noe vi burde ha mer av! Tenk deg Frelsesarmeen i juletida, eller korps som står i gatene, med en sanger! Halleluja...

Dette arret hadde jeg tenkt å blogge om for leeeeenge siden. Analysen tok til en gang i forfjor en gang, og ble ferdig til slutt  i juleferien, etter noen ukers sporadisk arbeid. I juleferien, da har man jo så mye tid. Notebildet man ser her er temmelig likt det man hører på sporet, det er ikke annet enn plukking. Bestningen synes å være to trompeter og to euphonium, men jeg har valgt å legge den dypeste juff-stemmen til trombone og påfølgende f-nøkkel i C.

Nesten like mye tid ble brukt til å finne ut av hvordan lage video av det - det er ikke alltid man finner en bra skjermfilmer (fraps, hæ hva er det?). Noteprogrammet er det hellige Sibelius 6, som jeg anskaffet på folkehøgskolen i forbindelse med arrangeringstimer. Målet mitt her i livet er å selge arrangement så den transaksjonen går i pluss. Studentversjonen kostet 1600 kr eller mer, var det kanskje 2600 kr? Det er iallfall 5 arrangement, så jeg får bare sette i gang - en gang. NoteService!!


Som jeg skriver i ingressen på youtube:
- Her er det mange ideer å ta av for å lage et ordentlig, fullverdig blåserarrangement, kanskje i en bedre toneart. Notene på arret finner du i denne google-drive-mappa. Du finner også note av melodien med akkorder der, såkalt besifring. Vohooo. Det er det arket som heter "Melodi i C".

Når det gjelder selve arrangementet, tror jeg det faktisk er godeste trekkspiller Stian Carstensen som har arrangert det herre! I heftet som følger med Ompa til du dør står han nemlig oppført, såvidt jeg kan erindre, både som arrangør og produsent (for å sørge for skikkelig sigøynerlyd - Bulgaria). Han er vel mest kjent blant musikklinjaelever og andre musikalsk bevandrede mennesker, og da mest for den legendariske medleyen/potpurriet med jazzbandet Farmers Market:
At det er hans arr er en antagelse fra min side og knapt sikker kunnskap, men jeg kan likesom ikke forestille meg at Ottesen brukte tid på å sette seg ned og skrive ut noter for disse blåserne. Transponering er jo vanskelig, lizm! Jeg vil tro man er borti det på musikklinja på lærerhøgskolen, men man lærer det nok også på jazzlinja i Trondheim, der Carsten var elev i slutten av det forrige århundre.
   

Forhåpentligvis bra videoprosjekt på gang

Jeg har ikke nevnt det før, men jeg har en youtube-konto der jeg jevnlig legger ut musikk-relaterte saker (fulle av brudd på opphavsretten, selvsagt). Akkurat nå har jeg et videoprosjekt på gang, som jeg er skikkelig gira på! Jeg sliter bare litt med videoredigeringsprogrammet - kanskje jeg burde bytte igjen. Videoen blir en fan-musikkvideo sammensatt av rask lastet ned fra tubå. Jeg kommer til å bruke materiale fra en japansk folketrommevideo, balletten Petrushka, Ylvis, Sval....og Kaizers - selvfølgelig, ettersom det er en kaizers-låt som er utgangspunktet. Målet er at den skal bli en video der jeg for en gangs skyld ikke i ettertid, dvs. fem minutter etterpå, ser stort til forbedringspotensial. QUALITÄT DIESMAL!


I mellomtiden har jeg dette klart - utrolig fin kjole & utrolig fin sang & utrolig flink russisk ballerina: Maria Alexandrova danser til "Tokyo Ice til Clementine" av Kaizers Orchestra. Ser det rart ut første gang, kan jeg forsikre Dem om at etter et par repetisjoner av dansen har den en salgs vuggende, hypnotiserende effekt på sinnet. Steng derfor ikke videoen for tidlig!


Denne vidjoen er en tidlig utgave av den som ligger på utup offentlig - den er egentlig bedre, uten intro og utro, men med veldig mange repetisjoner av dansen: Oh maya shake shake that ballerina





Er det til å bli sprø av, er det samtidig deilig når e-duren forløses videre til Øyvinds Storesund plystring i ciss-moll.


Opphavet til denne vidjoen er slik at mens jeg lette etter materiale for denne til kaizers som jeg holder på med nå, fant jeg en ny opera/ballett, Coppelia, med samme ballerina. Maria Alexandrova har så god flyt i bevegelsene, pluss at operaen hun danser prima for - Bolshoi-operaens, har så gjennomførte, bra designa, fine fargede kostymer. Det gjør at det ser bra ut, rett og slett. Det var noen mulig brukbare hopp der som det falt meg inn å bruke til dette acapella-midtpartiet i tokyo ice.


VELVELVEL - vi får nå se hvordan det går med dette "bra" videoprosjektet.

OI! Jeg har plassert min blogg i Grimstad på norske bloggkart!

På jobb @ Kaizers Orchestra, Kroa

 Dette blir dagen min i morgen - vi må møte opp HALV TOLV! KJEMPETIDLIG!

Kaizers Orchestra - Violeta Violeta Vol. II Tour

Jeg må forresten kommentere dette oppslaget litt, for det står "Konsertstart 21.30".

Jeg: HAHAHA.

For de som ikke vet det, er Kroa studenthuset i Bø i Telemark. Det eneste konsertarrangementet på Kroa som KANSKJE begynner halv ti, presis, det er Åpen scene, og det er virkelig grasrot-artister fra jordene på Langkåshaugen og tundraen på Lifjell. Kaizers er ikke akkurat grasrot - de er mer som fjell. Det var til og med prat om at de trengte 440 V strøm på scenen, i stedet for den vanlige spenningen på 230 V. Industristrøm, det er sånn man bruker for å smelte aluminium, eller, akkurat, ja - fjell.
Når kommer bandet til å begynne å spille? Dette er ikke noen festival med strenge tidsbolker - som på Hove 2011 der bandet ikke fikk lov til å komme tilbake til den heiende fansen. Vi er heldige om de går på før elleve, tror jeg. Jeg vet ikke åssen det har vært på andre konserter, men på min første kaizerskonsert i et konsertlokale stod vi og ventet. Lenge.

Jeg skal altså jobbe i noe teknisk kru - dvs. at vi steller i stand alt det tekniske som har med scenen å gjøre: lyd, lys og rigg. Jeg lurte på en stund om jeg skulle være betalende publikum eller jobbende publikum på denne konserten. Greia er at Kroa er så lite, dersom det blir utsolgt, og musikken så laud, når den først er i gang, at det er mye å bekymre seg for. Sist gang de kom hit var i 2008, og oljetønnene derfra står fortsatt, men det var før de slo gjennom litt mer i mainstreamen med "Hjerteknuser". Hvor mange blir det plass til? Jeg vet per nu ikke om konserten er utsolgt, men fullt hus på Kroa teller vel 300-500 hoder derbortiomkring. Det er få, det, selv om det er mange nok! På Hove spilte de jo for titusen pluss! Ikke rart prisen er så høy (400 schpænn). Det kan bli dyriske tilstander - høy lyd - trangt - svett - og lite plass til å danse - og er det ikke plass til å danse, kan jeg likegodt stå scenevakt. Jeg håper det ikke blir for mange hylende jenter i front - fjortisjenter.

Det blir det antagelig ikke, siden

Det bor få mennesker i Bø - få muslimer, få folk av alle slag, i det hele tatt, bortsett fra rånere og mennesker som foreleser

De fleste besøkende kommer fra høgskolen og ikke er fjortisjenter.

Et bekymringsmoment, SOM ALLTID, er hørselen - jeg håper det duger med disse vakre, gule skumgummiøreproppene. For stils skyld har jeg tusjet dem svarte i endene.
Jassmonsterets huskeliste

• øreproppa
• vannflaska
• frukt
• matpakka
• nydelige, nyvaska, svarte scenevakt-skjorte
• skrivesaka
• noko å ta bilda med - potet duger
• klær man kan bevega seg i og som tåler dytt og søl, dvs. ikkje taitjens og silkeblusa

Da jeg begynte i teknisk, var jeg litt lur, nemlig, jeg tenkte at nå som de kommer med ny plate i november (Violeta Violeta vol. 2), ville de trolig ville turnere på vårparten, og sveipe innom Bø. Når jeg tydeligvis har planlagt litt her, skal jeg liksom avstå, plutselig? Uansett er det er en unik sjanse å se de mørke sidene av turnélivet til et band som er blitt en del av nervesystemet mitt - ho ho - og jeg har taushetsplikt - he he. Jeg har tatt min avgjørelse og sendt inn min søknad.

DANSANDE VAKT; HERE I COME!

Historisk av Kaizers

Høstens første singel fra Kaizers Orchestra, "Drøm videre, Violeta" er blitt A-listet både på radiokanaler P1 og P3. Det er historisk, jasså. Og jeg som pleier å sette på  p1 for å slippe unna den repetive popmusikken og få litt kvalitet; Eggum og diverse nynorsk-kvotert folkemusikk . . .

Arendal biblioteks ENOORME cd-utvalg er større enn Grimstads

Så en laurdag tok jeg meg en tur til A-town for å låne cder. På biblioteket der kan man tilogmed finne CDer fra utlandet!:

CDer lånt:
Tom Waits - Real Gone
Kate Nash - Made of Bricks
Christel Alsos - Closing the Distance
Wunderkammer - Today I Cannot Hear Music
Side Brok - Høge brelle
The Moving OOs - Peace & Love
John Doe - Ja takk til trøbbel
Marit Larsen - Under the Surface
Vamp - Månemannen
Goldfrapp - Rent Mountain

Det meste ble impulsplukket, overveiet etter navn jeg kjente igjen, og sånt. Så nedenfor, eller ved å klikke på hvert album, finner du light-omtaler etter et par snurringer av skiva. Etterhvert skal jeg anmelde dem jeg har lyst til å anmelde, ved given giddnad. Det som er litt morsomt, eller dumt, i grunn, er at noen av disse vet jeg ingenting om. Hvor de kommer fra og sånt. Og så er syv av disse fra Norge, selv om Arendal bibliotek ikke bare har norsk musikk. Advarsel: Alt som følger denne linje er mine upersonlige meninger. Kanskje er det noe dypere der også? Kanskje ikke?

Tom Waits - Real Gone

Denne Cden ble utvalgt av to årsaker:
1. Kaizers Orchestra er inspirert av Tom Waits, og etter at jeg hørte Swordfishtrombones, er jeg omvendt fra uvitenhet til lytter. Man hører så store likheter...




2. Mark Howard, produsent her, er også produsent der. DVS. på Kaizers Orchestras Maskineri, og jeg hade lyst til å se om jeg hører likheter. Etter å ha hørt en del på Blurs (britisk rockeband fra nittitallet) "13", leste jeg at William Orbit hadde produsert Madonnas "MUSIC" også, som vi hadde hjemme. Jeg hørte med en gang likheter. Likevel er det litt forskjell i høve til Tom Waits. Siden Madonna ikke spiller instrumenter selv (tror jeg), vil instrumentvalg og arrangementer bli mer overlatt til produsenten.
3. Mark Howard er kjekk på et bilde.

Hva kan man si? Det er fint å høre på, fordi at det er STYGT. Trommebruken minner meg umiddelbart om hvordan trommene låter i Kaizers Orchestras 115. drøm (les om den sangen her) . Samme mikk? Det gynge, har kule gitarlicks og det er mange merkelige lyder å høre på. I linernotesen står det at Waits har fått en beatvokser med på laget, "Brain", hvis ikke det er liksom skal være hjernen hans som lager lydene. Hm. Skal lyttes nærmere.

Kate Nash - Made of Bricks

Kate Nash er en britisk sanger som debuterte i fjor. Hun gikk på den samme musikkskolen som Katie Melua, Leona Lewis og Lily Allen, og hun var avbildet på forsiden av det eneste (og siste) NME-et jeg har kjøpt.
Popmusikk, er dette? Ja. Allerede i første spor blir man neddynget av kommers-produksjon, også kjent som "loudness", som forvrenger trommeslagene (= stygt). Allerede etter sneset sekunder er jeg sliten i ørene. Men etterhvert synes jeg at melodiene er ensformige, de ligger liksom alle på grunntone, kvint eller veksel mellom to nabotoner, og så synger hun overdrevent mye sånn som Lily Allen, det som heter "gluttal stops", og det BLIR SÅ STYGT! Og så plager det meg litt, at vokalen ligger så høyt i lydbildet, og dialekta hennes? (irsk?) I motseting til hva fans sier "SHE's really good at the piano", = "Hu er dritflink på piano! er hun ikke det, men hun klarer å synge og spille piano samtidig, så litt flink er hun. Uansett er det ikke det som teller. Det som teller er om man får satt det i en sammenheng, og smidd en sang over det, og det har hun klart på noen av låtene. Som denne


Christel Alsos - Closing teh distance

Norsk jente, sikkert fra Bergen. Rolig piano-pop med hez stemme som ikke er min smak, nei. Alle låtene virker like, og siden det ikke var noe som bemerket seg, gadd jeg ikke høre mer på plata. Jo, jazzpianist (?) Tord Gustavsen medvirker på siste spor.

Wunderkammer - Today I cannot hear music (2002)
Itte fyrste lytt høyrest ditta sigøyner ut, og mykje meir autentisk enn Kaizers, i og med at det er streng på nesten alla låtane, og trekksprell osv... Men nokre av låtane blei kjedelige pga. lite tilstedeværelse av bass. Dei bare flyte, liksom, i lause luftå.

Bandet er norskt, med blant annet Øyvind Storesund (Kaizers-bassisten), Tanja Ørning, cellist, Paal-Nillsen Lowe på slagverk og mange, mange fler, noen på pumpeorgel og sag...

Vokalisten, Pål Jackman, minner meg om Gogol Bordello/han som sang i the Clash. Vel, folk skriver at han kommer fra Haugesund, så etter andre lytting prøvde jeg å høre om jeg kunne skjelne dialekten hans i engelsken. Og gjett, da! Særlig i den fjerde sangen, "The words you sent", som er stiligst på hele plata, og som dessuten minner sterkt om slutten Kaizers "Katastrofen". Fy søren, det bare skinner haugesundsk gjennom. Men det som avgjort fikk meg med til å raske med plata fra biblioteket, var at de hadde et spor på norsk, Smertens sang (finnes i imeem-listen nede til høyre). Den var virkelig på haugesundsk, den, og nydelig attpåtil, selv om de første lyttingene ble plaget av at takten hang, at det var så fritt. Det var også det eine sporet med trompet på, og han spilte fint, han Arve Henriksen. Låt som ei fløyta.


Og "The words you sent", med el-fiolin!



Side Brok - Høge brelle

Norsk rap på en slags dialekt, fra nord-Norge eller på fjellet et sted? Jadda, antagelsen fra innlegget om sangen 'Spreng Amfi' stemte, Thorstein Hyl rapper i Side Brok. Høge brelle betyr høy bukse.

De har faktisk skrevet om hver sang i CD-heftet/linernotesen/bookletet, litt om historien til sangen og tilblivelsen. Det er det ikke mange som gjør, det hadde jeg også gjort, hvis jeg hadde utgitt en plate.

Den lengste teksten stod for sporet "Sætra", det er også den beste sangen på plata. Der nevntes det at de hadde fått fatt i en jazzbassist som var mellombassar, så jeg lurte på om det betød at han spilte både kontrabass og elbass. Oog hva skjer? Jo, rett før refrenget spiller bassisten walkingbass til rap! STILIG. En ting å prøve: walkingbass til rockegitar...


The Moving OOs - Peace & Love

Norskt band, synger på engelsk. OOOooo. Sangen Romancer har jeg hatt på komputeren i over to år, nuendelig har den fått luftetid på p3. Men fy søren, alle sangene går i det samme tempoet. Alle sangene har med masse gitar. Alle sangene har formue cymbalføring (RAID RAIDssssh). Alle sangene høres like ut. Variasjon? Nei. Bort.

John Doe - Ja takk til trøbbel

John Doe, Jeg husker navnet fra en plakat som hang på Luftslottet i fjor, men hadde ikke noe forhold til dem. Da jeg snudde coveret, viste seg at de sang på norsk, så den ble utvalgt. Om musikken er riffene gode, rock..det eneste er at tekstene virker litt kejdejlige, eller at jeg legger mer merke til dem enn til musikken. Likevel legger jeg mindre merke til John Doe-vokalisten enn f.eks. DeLillos . Jeg er blitt bortskjemt med Kaizers, eller så er det det at jeg ikke liker måten rullerockere (norsk rock på østlandsk) synger på. Og så er alle sangene like (ikke egentlig, men nesten).
Til dømes:
Det første verset uti den første sangen gikk bra, for da forstod jeg ikke hva han synger, men etter det begynner han å synge tydelig.

Marit Larsen - Under the surface

Utgitt i 2005 og priset av alle anmeldere.
Ho e jo flink, lissom. Begge radiosinglene, Don't save me, så Under the surface, duger, likevel synst eg at det fyrste sporet nesten er det beste, med banjo eller mandolin-klimpring og mye rart. Musikken hennes er gjennomført bra, f.eks. uvante akkordprogresjonar, skikkelig instrumentbruk og mange lyder, men i lengden synes jeg at hennes stemme er kjedelig. Noken seier stemma hennar er søt, joa. Akk, då e Pål Jackman å foretrekka, han er omtrent det motsatte av Marit Larsen. I små doser.
:: Det fyrste sporet ::


Vamp - Månemannen

Denne valgte jeg fordi at jeg hadde lånt Flua på veggen og tretten humler før. Månemannen er vel Wamps mest kjente sang, som jeg aldri hadde hørt før. Jeg har bare spilt den med skolekorpset. Skuffelsen var stor da jeg hørte at det er ikke er den samme sangeren som på Flua på veggen! Her synger Øyvind Staveland, nei: Vidar Johnsen, og ikke Jan Ingvar Toft. Men det er haugesundsk, det au, då, så etter hvert gikk det over..

Goldfrapp - Rent Mountain

Goldfrapp hadde jo en småekkel video, men sangen var spenstig..

På forsiden er det bilde av en kvinne med permanent, og på innsiden er det elektronisk. Sveitisk musikk? Jeg aner ikke hvor de kommer fra, men det er ikke så mye action her, i motsetning til den nye musikken deres (iallfall det på radio), men mange snåle klanger. Dette er sånn musikk man må la snurre litt før den setter seg, vokse seg, som alle sier, kanskje som med Miles Davis og Gil Evans' Porgy and Bess og all annen jazz, egentlig. Skjønt det hørtes tretten ganger mer interessant ut enn Closing the distance......Ja, nå må jeg iallfall høre på albumet, de har en sang som heter Oompa..Her en annen sang:

Discover Goldfrapp!

Om De har lest deg helt hit, vil jeg gratulere. De har utvist at de er godt smurt, smurt med tålmod. Les gjerne også neste setning.

Ein dag skal også Grimstad få eit nytt bibliotek, den dagen eg er flytten heimifrå.

Mer om sangtitler - 115. drøm

Hva var det Samanthas redningsmann het nå igjen?

Første post på lenge! Det har seg sånn at jeg har kviet meg for å poste en stund, for jeg har latt Kaizers Orchestras nye skive Maskineri snurre påny og påny. Med det følge at alle postene vedrører kaizers (NEIHVA VAR VITSEN MED DEN AKKORDEN DER!!!), og jeg vil helst ikke ha elleve poster om samme emne, da kan jeg jo miste lesere. Eller kanskje jeg endelig vil få lesere, trofaste Kaizers-lesere, dem som det er så mange av.

Nå skal jeg skrive om låt nummer 11 på Maskineri, med det heilt tulleruske navnet Kaizsers 115. drøm.

Hvorfor i all huleste gi en sang det navnet? For det første så er alle henvisninger til bandet i en låt URTEIT (du kjenner kanskje ikke til det brasilianske bandet Terra Samba som har minst fem sanger med Terra i)! For det andre, hvofor nøyaktig den 115. drøm? Er det en vits, som Bastard sønn, eller alvorlig ment? Dette er en form for humor som jeg kaller presiseringshumor. Sett at du har mange problemer, du har massevis av problemer. Snakk om å ikke bruke klisjeer, sier vi, så da sier man hvor mange problemer man har. Men det er bare et fiktivt tall, det som er vittig, er at man gjør det for å ikke si "mange". Så du sier at du har 45 problemer. På samme måte kan man si at noe koster syv kroner for mye, i stedet for det übervanlige ti kroner for mye.

Jan Ove Bastardsen og inkonsekvent orddeling

På Kaizers Orchestra nye plate "Maskineri" har noen prestert å innføre en særskrivning i sporlista, "Bastard sønn", som er platens fjerde spor. Det er helt uhørt at Norges mest internasjonale norskspråklige band har SKRIVEFEIL I SPORLISTA!

Ikke nok med det, så er Maskineri-musikken på bandets last.fm-lister helt forengelsket. En eller annen tulling la inn Maskineri-titlene med store forbokstaver siden det er det vanligste, og nå har ALLE LÅTENE store forbokstaver der det ikke skal være stor forbokstav. Norsk overkskrifts- og navnpraksis krever at kun det første ordet skal ha stor forbokstav, én versal, mens i engelsk er normen at alle ord minus preposisjoner og sånt skal majuskles (få stor forbokstav). last.fm følger alltid førstemann til mølla, slik er det blitt som det er blitt. Men fansen er såpass språkbevisst, det må de jo være for å forstå sangen, at det finnes en minioppslutning om å omtagge Bastard sønn til Bastardsønn..

Da noen under nettpraten på aftenposten.no i forknippelse med Maskineri tok opp særskrivningen, ble det sådan forklart:

Vi liker den internasjonale vrien på vårt språk, og forbeholder oss derfor retten til å lage nye ord som f.eks. "Apokalyps" uten e på slutten, "reveri" som betyr å drømme på fransk, helt til den internasjonale orddelingen i Bastard sønn. Men det er sjarmerende at dere bryr dere. Takk for det.

Altså var det Ottesen som svarte, og han synes det er hyggelig at vi bryr oss. Men hvorfor delte han ordet? Var det fordi
1. Det er sånn på engelsk. Engelsk er internasjonalt.
2. Han vet at fansen vil reagere og skamfrydes. I tillegg abonnerer han fremdeles på fanposten, som tilsyneslatende er lagt ned.
3. En annen grunn. Se bunnen av posten.

I bandbiografien "Kontroll på kontinentet", finner vi ut hvorfor Janove skriver navnet sitt i ett ord, og ikke to, Jan Ove, som han ble døpt: Det så kult ut. Altså er det noe som skurrer kraftig: Er Ottesen for eller imot orddeling?

3. En annen grunn:
Ordet bastardsønn uttales med trykk på -ard, mens Jan Ove synger det med trykk på første og siste stavelse. Han synger som det ville blitt uttalt med særskrivning, og da faller det naturlig å skrive på det viset også. Derfor heter sangen heter Bastard sønn.

Bastardsønn er en skikkelig fin sang....arabisk reggae, tjihi...hittils liker jeg den best på Maskineri..
Hør den her, og så tar det litt tid før refrenget lyder:
booMp3.com

Kaizerskonsert til fredag!

Til fredag skal jeg endelig få høre dette bandet i aksjon!!!! Forrige gang de var på mine kanter var høsten 2005, og jeg husker at jeg den kvelden hadde tenkt å luske meg bort til luftslottet (konsertlokale for studenter) for å lytte gjennom veggen. Billetter ble kjøpt for over en måned siden, men ørepropper mangler fremdeles.

Denne konserten er en del av Maskineri tour, som det så fint heter, og de slapp sitte fjerde album, "Maskineri" på alle hjerters dag, den 14. februar. Man kunne også høre albumet i sin helhet på myspace-siden deres, og alle avisene skrev om hvordan de hadde brutt tradisjonen og gjort plateselskapet sitt sint, men om det stemte, er det uansett ikke mulig lenger. Dessuten ble denne plata gitt ut på et lite selskap. Jeg bestemte meg for å ikke lytte, og har heller ikke kjøpt plata. Da blir det jomfrulytting som med alle de andre konsertene jeg har bivånet i år. Det blir en annen opplevelse når man ikke vet hva som kommer, men om musikken er bra spiller det ingen rolle...

Merkelig nok så gleder jeg meg ikke. Jeg gikk rundt og gledet meg i november. Hva som er flott er at det ikke er aldergrense for å komme inn! Det er alkoholservering likevel, men mindreårige blir utstyrt med en annen farge på konsertbåndet som alle får utlevert.

"Se, jeg er mindreårig! *vifte med håndleddet*"

Hvis de hverken spiller Ompa til du dør, Kontroll på kontinentet eller Resistansen, blir jeg sur..det er de sangene som er mest moro å synge med på!. Men, nå har jeg tatt en titt på setlistene for Maskineri tour og de har spilt OTDD på alle konsertene. Trygt.

Min smålige CD-skuff, per 23. mars 2007

Etter innkjøp:

Silje Nergaard - At First Light
Kelis - Tasty
The Black Eyed Peas - Elephunk
Alicia Keys - The diary of Alicia Keys
Natasha Bedingfield - Unwritten
Gorillaz - Demon Days
Kaizers Orchestra - Maestro
Gorillaz - Gorillaz
Blur - Think Tank
Kaizers Orchestra - Ompa til du dør
Blur - The Great Escape
Lily Allen - Alright, still
Justin Timberlake - Justfied
Hanne Hukkelberg - Little Things
Scissor sisters - Ta-dah
Kaizers Orchestra - Evig Pint
Kaizers Orchestra - Live at Vega
Arctic Monkeys - Whatever I say I am, that's what I am not

Silje Nergaard-plata fikk jeg i bursdagsgave, og mamma sa at jeg kunne bytte den i en absolute music hvis jeg ville, men jeg tenkte at jeg skulle prøve musikken som falt i mamma og pappas smak. Angrer heller ikke, fin jazzplate. Og hennes utgave av Blame it on the sun, er temmelig betre enn originalen.

Årsaken til albumkjøp har endret seg litt med årene, i begynnelsen kjøpte jeg de platene med mange singeler på. Det er typiske pop-plater, men singlene er fortsatt utmerket, om ikke annet. I ettertid virker det kanskje dumt, men jøss, jeg hadde jo ikke aning om hvilke andre plater jeg skulle kjøpe. Sånn som nå. Ikke hadde jeg den store nedlastningsmuligheten heller.

Så ble jeg ved en stor tilfeldighet (som innebar at jeg fikk Demon Days i fødselsdaggave av noen som trodde broren min hadde bursdag) Gorillaz-hekta, og derfor skaffet jeg meg de to Blur-albumene, som egentlig skuffet. Think Tank har to nydelige sanger, resten sprøyt, og selv om det er mange fine ideer på the Great Escape, tar produksjonen fra meg all lyst til å høre på plata, dessuten med sitt skrullete lydbilde.

Plata jeg setter mest pris på, er nok Ompa til du dør. Men det tok over et halvt år før jeg virkelig likte den, i begynnelsen syntes alle sangene meg like og bråkete. Og nå forstår jeg _nesten_ alt Ottesen synger også, det gjorde jeg IKKE for et halvt år siden, må jeg si.

Jeg husker en gang (våren 2006), da jeg hadde begynt å legge merke til teksten og alle de uforståelige ordene(tar som regel fem-ti gjennomlyttinger), at han sa "en klokka". Hæ, tenkte jeg, hva skal det bety, liksom. Lyttet litt nøyere, og så sang han om klokkå. Denne oppdagelsen begeistret meg inn i kinnene, sånn at jeg gikk rundt og gliste resten av kvelden. Det var også sånn jeg begynte å bli interessert i dialekter.

Og så skal jeg kjøpe minst en Farmers Market-plate snart, men jeg får ikke lov, siden jeg nettopp fikk meg fem nye plater, forståss. Pappa sier at jeg må saumhøre dem før jeg får meg noe nytt..

Det ligger uansett så mye uhørt musikk rundtforbi i huset at det ikke gjør noe.