Trassvisa hennes Tora - en uskyldig vise?

Den norske dikteren og forfatteren Alf Prøysen skrev meget mange viser. De mest kjente av dem er myntet på barn, som Blåbærvisa og Nøtteliten som du kanskje har hørt. Det folk kanskje ikke vet er at han skrev mange med alvorligere undertoner enn dyrs antropomorfiserte skogsliv. Selv barnevisene er som regel mer enn bare barneviser - når man tar for seg teksten.  Ta Visa om gærne jinter: I denne sangen skal vi skal i skogen for å plukke gutter. Den virker som en søt,  uskyldig vise, men hei, det handler faktisk om partnersøken! Det var det som var Prøysens styrke, å skrive tekster som barn kunne synge med på, som ved første blikk ikke så alvorlige eller på noen måte handlet om de store Syndene, men som ved nøyere ettersyn ikke var så kristelige eller ufarlige likevel, med mye lengsel i.

En av dem som ikke er en upreget barnevise, er Trassvisa hennes Tora. Den forteller om forbudt og skjult kjærlighet; om å bagatellisere den og slå det vekk fra seg, så umulig som den er. "Jeg har alltid tenkt at "Trassvisa hennes Tora" er bare én bokstav unna å bli svært mye tydeligere. Den forbudte kjærligheten som de to i teksten sniker seg til, blir mye mer begripelig om vi bytter ut Tora med Tore."" sier Jørn Simen Øverli til Aftenposten om Prøysens alvorligere side.

Hvis du ikke har hørt Trassvisa før - Frida Aannevik synger den nydelig - hør på myspace. Teksten alene er én ting, men melodien i moll som sniker seg innom dur understreker tekstens innhold.


*

"Trassvisa hennes Tora"

Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men jeg var bratt i nakken
 og kaste håret bakover, men neiggu om jeg gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, jeg ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjer, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men nieggu om'n gret.

Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.

Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.

Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.

Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,

Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.

Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.

Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.


*
Opphavsrett og sånt:
 - men har jeg lov til å publisere sangteksten her? Jeg tror ikke jeg har det, og vil ikke gjøre noe galt, jeg? Kunstverk har noe som heter opphavsrett, men det finnes også en bruksrett: at man kan gjengi deler av et verk uten at det regnes som brudd på opphavsrett. "Fair use" er det engelske begrepet. Først la jeg bare ut de siste to versjene, men så - skitt au - det er viktigere å ha hele tilgjengelig! La søkemotorene få komme til....og resten av verden

Dette må være spøk?

Unhappy Birthday is a grassroots project run by citizens who are outraged by rampant copyright infringement in today's society — particularly in relation to the song Happy Birthday.

Sangen "My happy birthday", her til lands kjent som "Gratulerer med dagen" (hvis ikke folk er så kulturløse at de synger på engelsk) er opphavsrettsbeskyttet,? Og trett av at den brytes har en samling mennesker satt opp nettstedet Unhappybirthday ("kondolerer med dagen"). De ønsker at alle framføringer uten tillatelse skal meldes inn, med nøyaktig angivelse av når, hvor og HVEM:

Wikipedia-effekten

også kjent som klipp-og-lim (copy-pasta), eller saksing. 
wikipedia-effekten, sub. en betegnelse på den vidspredte bruken av wikipedia som kilde til faktastoff,  og at det ensretter informasjonsmengden i eteren. Som man sier i kjemien, går verden hele tiden mot mer uryddighet-støy-, entropi, selv med menneskets rydning og ordning. For wikipedia-effekten foregår det motsatte, det blir mindre entropi. Det er naturstridig. Altså kan det ikke være pozitivt.

Vil du vite noe om en eller annen musiker, eller en annen slags "person", eller noe som ikke har en stor skare av (småfantatiske) følgere? Google. Men - mange av sidene som ramses opp av Google viser deler av artikler fra wikipedia, i tillegg til oppslaget av Wikipedia selv. Greit nok, Wikipedia mangler kopisperre (GNUlighet, og kan sakses uhemmet), og har mye merkelig informasjon samlet på ett sted, men mange av oppslagene er sjeldent like utfyllende som noe skrevet av folk, kyndige folk, som faktisk kan stoffet sitt. Særlig med en gang man prøver å lære seg noe om litt mindre mainstreame saker. Som kornsirkler, jazzimprovisasjon, og som nevnt, biografier.


Glem heller ikke den groteske skrifttypen, groteskmanglende som den er, sammen med de overdrevent brede sidene (her har Wikipedia noe å lære av bloggan).

På skolen

Wikipedia-treff & Co. rager i googles treffliste, og det er veldig lett å bare klikke på dem. I skolearbeider og prosjekter gir det utslag ved at det er mange som bare finner frem wikipedia (å, nå var vi lure), føyer wikipedia til som kilde (There's lawly), kopierer det som står der, lærer seg det, og omformulerer det flinkt. Morosamt blir det når flere gurper har valgt det samme arbeidsemnet, og babler om det samme. Hva bryr det egentlig oss om en skuespiller har vunnet X blabla-priser? Som gjerne er det første en Wikipedia-skuespiller-artikkel meddeler. Det er grunnen til hvorfor jeg sluttet å bruke Wikipedia for å finne informasjon
om mine favoritt skuespillere.

Sangtekster

Sangtekster lider under samme pest, selv om Wikipedia ikke har noe med saken å gjøre. Finnes det en sangtekst på nett, er sannsynligheten tilstede for at alle andre sangtekster med den samme tittelen er kopiert fra samme kilde. Det hender....at det er mangler noe i teksten, noe som ikke stemmer overens med de lydene man hører inne sitt vesle hode, eller som man ikke kan samtykke i(jeg er svært ofte uenig i en sangtekst, for jeg hører ikke det samme, særlig ikke hvis den som transkriberte sangteksten faktisk kan språket). Wikipedia-effekten er særlig merkbar når man er på jakt etter et akkordskjema. Særlig da.. For det finnes ulike versjoner av en sang, variasjon i øresus, og ulike ører, og ikke minst, ulike tonearter. Og så er det et eller annet veldig innbringende med å etablere et nettsted som ikke gjør noe annet enn å kopiere alle andre mulig akkordskjemaer - disse sidene bare fordobler søkeresultatene. 

Et illustrerende eksempel: Jeg lette etter teksten til en låt som heter Trains to Brazil av det britiske snålbandet Guillemots. Jeg ser med en gang at det ordet jeg trodde at vokalisten sang bare var noe jeg trodde. Sånn er det vanligvis også. Så jeg fortsatte å lete, kanskje noen andre hørte det samme som meg ("cause days don't get you far when you're young", young i stedet for gone) til jeg innser at alle sangtekstene er like. Det var to dominerende sett med sangtekster kopiert på nettstedene, en med akkorder og en uten akkorder.

Som sangtekstpiraten selv sa her:
"I found this one on google and cannot take credit:
http://www.guitarzone.com/forum/lofiversion/index.php/t161904.html"
akkorden Og etter enda flere søk viser det seg at enten har den samme personen spredd denne sangteksten på flere sider, eller så har noen andre spredd hele greia, og tilogmed kopiert den kommentaren.

Her er det som sangtekstpiraten fant gjennom Google, siden det ikke står noe om å finne den på Google. Men også den er spredd for alle vinder. Ha ha.


Likevel kommer det noe godt utav dette: at informasjonen ikke forsvinner, siden den alltid finnes et annet sted.. :)