Come Shine - The saga of Harrison Crabfeathers

En sommerdag hadde jeg denne lille melodien, iallfall et bruddstykke av en melodi, som den surret rundt og rundt i øregangene. Alle har vel opplevd det en eller annen gang. Jeg prøvde å huske, for jeg synes det var så fint akkurat det lille, men jeg klarte ikke komme på hvor jeg hadde hørt den, eller hva den het eller noe som helst. Det kan hende jeg hørte den på P2 eller noe. Typisk P2.

En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.

På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)

Saga of Harrison Crabfeathers

Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.

Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over  5600 treff.

Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.

I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.

Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:

Saga of Harrison Crabfeathers

Now and then I think of when his teeth were so small and white

He laughed when he heard the songs in the distant night

Later on his smile was gone his lips spoke of silent things

The least he could do was more than his life could bring 

Oh, what a shame, what a terrible shame

to be lost and found below the ground, beneath every child that play

his life was so short it is hard to believe today.

Sondre Lerche - Dear Laughing doubters (tekst&akkorder)

Jeg satt på bussen da jeg hørte en sang på radioen med en veldig fin melodi og rikt lydbilde. Den var tydelig inspirert av Beatles. Jeg løsnet beltet for å komme nærmere musikkilden, og følte meg modig som bevegde meg fritt rundt i bussen under reise - det er som å bryte en norm. Løsnet på beltet, sier du? Ja, jeg satt helt foran, i setet som er reservert den tredje alder. Det er setet som er det minst trygge setet uten belte, men med det tryggeste beltet - beltet med OverReim, og ikke bare over hoftene. Det over hoftene holder kroppen tilbake, men lar ryggen bøye slik at ryggstroppen revner ved sammenstøt.

Jeg satte øret inntil busshøytaleren som var plassert, av alle steder, nede ved gulvet. Det var så vidt jeg fikk med meg noe av teksten - "There's a song in my ear", "mumlmemumle LOUDER", og jeg rablet det ned i enda et utkast på mobilen. Heldigvis i disse dager er det sånn at har man teksten, finner man sangen: hva skulle vi gjort uten alle sangtekstnettstedene som bryter opphavsretten ved å poste tekst uten tillatelse? 

Jeg fant ut at låta het "Dear laughing doubters" (til alle som tvilende ler, lism,)  med Sondre Lerche, den bergenske låtskriveren som har hatt hus i New York den siste tiden. Selv om jeg ikke gjorde det denne gangen, kan man egentlig høre på sangen med én gang at det Sondre Lerche, både på grunn av stemmen og akkordene han velger. Han er ganske inspirert av brasiliansk musikk som har en del spesielle akkorder. Låta ble skrevet for filmen Dinner For Schmucks, der de egentlig ville bruke en Beatles-låt, men de trodde det ville bli vanskelig. Lerche fikk da en henvendelse av en komponist, og fikk noen bruddstykker å basere låta på. Det er en så fin låt, bare hør på den!

: : Sondre Lerche - Dear laughing doubters : :

For akkordene har jeg tatt utgangspunkt i denne fremføringa med bare vokal og gitar. Akkordene er bittelitt annerledes enn på studioinnspillingen. Se bunnen av innlegget for hjelp med akkorder på gitar: besifringa på "There's a song in my ear" som kan se vanskelig ut er bare en tolkning av det han spiller, som egentlig er helt greit å spille:

Mikhael Paskalev - I spy (tekst & akkorder)

Det her er vel nesten litt slemt.

Jeg har skiftet pels på bloggen; ikke postet på nesten ett år; herjet på youtube, så egentlig har bloggen vært død som Snøhvit. Alikevel ble det et innlegg i dag, for jeg har nettopp startet en ny blogg - motebloggen Tynne mennesker, og skriveevne smitter. Det hjelper også at dette er den typen innlegg jeg klarer til å fullføre.

Mikhael Paskalev er en singer-songwriter fra Ålesund som gikk på LIPA (Liverpool instituete of Performing Arts), også kjent som McCartney-skolen. Jonas Alaska gikk også der, og de spiller mye på hverandres låter. Paskalev vant nettopp urørt-finalen, og denne låta har vært spilt VELDIG mye på P3 det siste året.  Her får du teksten og akkordene til låta. Bm betyr norsk hm.

FOR EN FANTASTISK TEKST

:: laiv og akustisk fra lydverket ::

MIKHAEL PASKALEV - I SPY

Verse X2:

Bm D G

I spy with my little eye
Bm D G

to fall is connected to try
Bm D G

did I rararara-rai-rai
Bm D G

did I rara-dai-ai

Chorus X2:

Bm D

It’s a drag on a boat and we’re lost at sea

G Bm

I’m trying to find me some piece of mind, but
G Bm D Bm

we-e-e, we lose it all, eh-eh-eh

Trassvisa hennes Tora - en uskyldig vise?

Den norske dikteren og forfatteren Alf Prøysen skrev meget mange viser. De mest kjente av dem er myntet på barn, som Blåbærvisa og Nøtteliten som du kanskje har hørt. Det folk kanskje ikke vet er at han skrev mange med alvorligere undertoner enn dyrs antropomorfiserte skogsliv. Selv barnevisene er som regel mer enn bare barneviser - når man tar for seg teksten.  Ta Visa om gærne jinter: I denne sangen skal vi skal i skogen for å plukke gutter. Den virker som en søt,  uskyldig vise, men hei, det handler faktisk om partnersøken! Det var det som var Prøysens styrke, å skrive tekster som barn kunne synge med på, som ved første blikk ikke så alvorlige eller på noen måte handlet om de store Syndene, men som ved nøyere ettersyn ikke var så kristelige eller ufarlige likevel, med mye lengsel i.

En av dem som ikke er en upreget barnevise, er Trassvisa hennes Tora. Den forteller om forbudt og skjult kjærlighet; om å bagatellisere den og slå det vekk fra seg, så umulig som den er. "Jeg har alltid tenkt at "Trassvisa hennes Tora" er bare én bokstav unna å bli svært mye tydeligere. Den forbudte kjærligheten som de to i teksten sniker seg til, blir mye mer begripelig om vi bytter ut Tora med Tore."" sier Jørn Simen Øverli til Aftenposten om Prøysens alvorligere side.

Hvis du ikke har hørt Trassvisa før - Frida Aannevik synger den nydelig - hør på myspace. Teksten alene er én ting, men melodien i moll som sniker seg innom dur understreker tekstens innhold.


*

"Trassvisa hennes Tora"

Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men jeg var bratt i nakken
 og kaste håret bakover, men neiggu om jeg gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, jeg ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjer, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men nieggu om'n gret.

Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.

Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.

Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.

Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,

Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.

Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.

Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.


*
Opphavsrett og sånt:
 - men har jeg lov til å publisere sangteksten her? Jeg tror ikke jeg har det, og vil ikke gjøre noe galt, jeg? Kunstverk har noe som heter opphavsrett, men det finnes også en bruksrett: at man kan gjengi deler av et verk uten at det regnes som brudd på opphavsrett. "Fair use" er det engelske begrepet. Først la jeg bare ut de siste to versjene, men så - skitt au - det er viktigere å ha hele tilgjengelig! La søkemotorene få komme til....og resten av verden

My favourite things på norsk (tekst&akkorder)

Du kjenner kanskje denne låta, My favourite things? Den er fra filmen "Thank you for the music", og er skrevet av låtskriverparet Hodgers/Hammerstein. Hvem nå de er (fornavn?) var det et produktivt låtskriverpar. De har skrevet mange, svært mange låter som senere er blitt jazzstandarder/kjente poplåter. Jazzfolk kjenner helst til versjonen John Coltrane spilte inn, som har ført til at hver gang en saksofonist skal spille den, så må han spille sopransax, han også. Man gjør det man hører.

Finnes den ikke på norsk, da? F.eks.:

Plaskregn mot ruten og nybakte boller.
Små hundesnuter og strandparasoller.
Skummende øl, og en perlekledt ring.
Disse er blant mine kjæreste ting.

Særlig det skummende ølet.

Ingrid Olava - Warrior song (tekst&akkorder)

Ingrid Olava begynte å synge SAMTIDIG som hun spilte piano(!) først etter tenåringsfasen, og kom i januar med sitt andre album. Dette er en fin låt/singel som ble sluppet ifjor høst! (Jutup-video). Først i låta hører man en messende trommegroove. Det er det som preger sangen, hvordan bassen ilag med trommene driver det hele framover! Bassens sekstendeler får sangen til å flyte, veldig egenartet (som i funkbandet Tower of Powers What is hip). Og så har Ingrid Olava fått med seg en flink trommis! Erland Dahlen heter han, og bassisten i denne Pianotrioen heter Jo Berger Myhre.

Eg synes den finaste delen er akkurat der ho synger 'it has not done you good'. Ååå. Plukkinga er ikke perfekt, uten tilgang på piano måtte jeg plukke med blokkfløyte og gitar. Særlig i 'MelloMspill/utro' er det mye rart. Jaja.

WARRIOR SONG

:: Sangen gjeng i G-dur, ett kryss for f lizm. #.
:: Am/C betyr amoll-akkord med C i bassen

::Intro/mellomspill::
|: G  Gsus  : |

::1. VERS::

Em           Hm
How to save a baby
Em             D/F#       Cmaj7
when all that he does is tries to escape
Em            Hm          Cmaj7          G
and at this pace he wont last the season I'm afraid

Matias Tellez - Brand new kicks (tekst&akkorder)

Matias Tellez var vinneren av årets urørt, med denne låta. Han er ganske flink, faktisk, bare hør på ILOVEILOVEILOVE-låta..:)

I fjor, rett etter at vi hadde gått til anskaffelse av en nettradio til kjøkkenet, hadde jeg en periode med urørt-lytting. Urørt legger nemlig ut nye låter hver uke eller måned (det skulle være hver uke, tror jeg, men noen glemte det etter hvert?) som "podcast" som kan nås over internett. Brand new kicks var en av låtene som fanget øret, selv om jeg stusset litt over det stuerene, litt overpornuserte soundet(virker som om hvert instrument er spilt inn for seg).

Leste i et intervju med Matias Tellez at han just hadde utgitt en EP, Tamias Mellez. Altså hadde han allerede platekontrakt og var rørt, så det er noen som mener at han ikke fortjente å vinne årets urørt, at prisen heller skulle deles ut til en uetablert, uoppdaget musiker/band. Så var det avstemning for årets urørt, og da jeg hørte gjennom sangene, kjente jeg jo igjen den ene..(i tillegg til dobbelmonos).

|Tabsen|
::Intro:: x-(0)-5-5-5-x

::Riff:: D (kan også spilles i femte bånd, vøtt) C
e|---2-----------------------
H|---3---5-5-----------------
G|---2---5-5-----------0-----
D|-0-----5-5---------2---4-2-
A|-----3-----2-0-0-4---------
E|---------------------------

::1. vers::
Look at my new kicks
Don't you think I look fine
I bet I look good on your bed right now
I give it to you give it to you,
babe, if you just take a look at my


Gillespie danser på youtube (1947)

Etter å ha klikket omkring på youtube etter en gammel storbandversjon av Birk's works (svært-kvitt), kom jeg over denne videoen av Dizzy Gillespies storband fra 1947. På denne tiden var han rundt tretti år gammel, jeg tror det er hans eldste video på youtube. Han hadde vel hatt eget storband i et par år da.

Det som er så morsomt med denne videoen, er hvordan han beveger seg. For filmintereserte individer kan det også være interessant å se nok et eksemplar på dårlig lyd-bilde-synkronisering. Eller kanskje ikke. Uansett, følg nøye med på føttene hans, han er nemlig i slekt med Michael Jackson.^o^....:

0:23 - Han ser søren meg på føttene sine selv, også.
0:58 - Hvis han svinger litt kraftigere med trompeten nå, ...åja..

For de som ikke vet det, tilsvarende folk flest, så var Dizzy Gillespie en amerikansk jazztrompetist som, kort summert, spilte sinnsykt lyst (og skadet sikkert mange medmusikanter). Sammen med altsaksofonisten Charlie Parker begynte de å spille musikk som snart fikk navnet bebop. Bebop er det mange regner som jazz, selv om den er litt eldre enn den mest kjente jazzmusikken. Bebop har mange, raske toner,sære melodier, stadige akkordskifter og kaos og greier, særlig de første gangene man hører det. Gjerne mange ganger etterpå også.
Ved først lytting syntes jeg ikke noe særlig om sangen, men nå har jeg hørt sangen flere ganger daglig i en uke (av mangel på (lyst til å finne) andre ting å gjøre). Så nå liker jeg den. Det var med mikrofonteknologien på den tiden, eller lydteknologi ellers som gjorde at stemmene på folk ble så utydelige og fulle av bass. Men som med John Lennon og Tom Waits er det noe man blir vant til...

Videoen og bildene ser ut til å henge litt, dessverre :P. Det fantes visst bare stumfilm på den tiden, så enten så mimer de (hm?), eller så har noen limt et spor til etterpå. Man ser det under soloen, grepene på trompeten og det hele stemmer ikke med lyden i det hele tatt. Når trompetisten fyller opp kinnene med luft midt i en frase-.

Men det er visst ingen som vet hva sangen heter. Ikke Google, engang. Prøver å knote ned teksten her, iallfall, med mine tekstutskillingsskunnskaper.

There's was a guy who was some brand new kick
Came home on a crazy kick
The thing, that named him such a flop
Cause he beeped when he should have bopped

He same oldcatch up on the stand
but he couldn't leave to ding the band
He thought he was the cream of the crop
thought he beeped when he should have bopped

All the cats gathered around
he was he was trying to groove
But anyone could plainly see
that it was was dragging them out of the groove

At night, the leader turned around and said
Let them, Bob, should have that and stop
Then you go, you did it again
You just beeped when you should have bopped

Gir mye mening.

Wikipedia-effekten

også kjent som klipp-og-lim (copy-pasta), eller saksing. 
wikipedia-effekten, sub. en betegnelse på den vidspredte bruken av wikipedia som kilde til faktastoff,  og at det ensretter informasjonsmengden i eteren. Som man sier i kjemien, går verden hele tiden mot mer uryddighet-støy-, entropi, selv med menneskets rydning og ordning. For wikipedia-effekten foregår det motsatte, det blir mindre entropi. Det er naturstridig. Altså kan det ikke være pozitivt.

Vil du vite noe om en eller annen musiker, eller en annen slags "person", eller noe som ikke har en stor skare av (småfantatiske) følgere? Google. Men - mange av sidene som ramses opp av Google viser deler av artikler fra wikipedia, i tillegg til oppslaget av Wikipedia selv. Greit nok, Wikipedia mangler kopisperre (GNUlighet, og kan sakses uhemmet), og har mye merkelig informasjon samlet på ett sted, men mange av oppslagene er sjeldent like utfyllende som noe skrevet av folk, kyndige folk, som faktisk kan stoffet sitt. Særlig med en gang man prøver å lære seg noe om litt mindre mainstreame saker. Som kornsirkler, jazzimprovisasjon, og som nevnt, biografier.


Glem heller ikke den groteske skrifttypen, groteskmanglende som den er, sammen med de overdrevent brede sidene (her har Wikipedia noe å lære av bloggan).

På skolen

Wikipedia-treff & Co. rager i googles treffliste, og det er veldig lett å bare klikke på dem. I skolearbeider og prosjekter gir det utslag ved at det er mange som bare finner frem wikipedia (å, nå var vi lure), føyer wikipedia til som kilde (There's lawly), kopierer det som står der, lærer seg det, og omformulerer det flinkt. Morosamt blir det når flere gurper har valgt det samme arbeidsemnet, og babler om det samme. Hva bryr det egentlig oss om en skuespiller har vunnet X blabla-priser? Som gjerne er det første en Wikipedia-skuespiller-artikkel meddeler. Det er grunnen til hvorfor jeg sluttet å bruke Wikipedia for å finne informasjon
om mine favoritt skuespillere.

Sangtekster

Sangtekster lider under samme pest, selv om Wikipedia ikke har noe med saken å gjøre. Finnes det en sangtekst på nett, er sannsynligheten tilstede for at alle andre sangtekster med den samme tittelen er kopiert fra samme kilde. Det hender....at det er mangler noe i teksten, noe som ikke stemmer overens med de lydene man hører inne sitt vesle hode, eller som man ikke kan samtykke i(jeg er svært ofte uenig i en sangtekst, for jeg hører ikke det samme, særlig ikke hvis den som transkriberte sangteksten faktisk kan språket). Wikipedia-effekten er særlig merkbar når man er på jakt etter et akkordskjema. Særlig da.. For det finnes ulike versjoner av en sang, variasjon i øresus, og ulike ører, og ikke minst, ulike tonearter. Og så er det et eller annet veldig innbringende med å etablere et nettsted som ikke gjør noe annet enn å kopiere alle andre mulig akkordskjemaer - disse sidene bare fordobler søkeresultatene. 

Et illustrerende eksempel: Jeg lette etter teksten til en låt som heter Trains to Brazil av det britiske snålbandet Guillemots. Jeg ser med en gang at det ordet jeg trodde at vokalisten sang bare var noe jeg trodde. Sånn er det vanligvis også. Så jeg fortsatte å lete, kanskje noen andre hørte det samme som meg ("cause days don't get you far when you're young", young i stedet for gone) til jeg innser at alle sangtekstene er like. Det var to dominerende sett med sangtekster kopiert på nettstedene, en med akkorder og en uten akkorder.

Som sangtekstpiraten selv sa her:
"I found this one on google and cannot take credit:
http://www.guitarzone.com/forum/lofiversion/index.php/t161904.html"
akkorden Og etter enda flere søk viser det seg at enten har den samme personen spredd denne sangteksten på flere sider, eller så har noen andre spredd hele greia, og tilogmed kopiert den kommentaren.

Her er det som sangtekstpiraten fant gjennom Google, siden det ikke står noe om å finne den på Google. Men også den er spredd for alle vinder. Ha ha.


Likevel kommer det noe godt utav dette: at informasjonen ikke forsvinner, siden den alltid finnes et annet sted.. :)