Come Shine - The saga of Harrison Crabfeathers

En sommerdag hadde jeg denne lille melodien, iallfall et bruddstykke av en melodi, som den surret rundt og rundt i øregangene. Alle har vel opplevd det en eller annen gang. Jeg prøvde å huske, for jeg synes det var så fint akkurat det lille, men jeg klarte ikke komme på hvor jeg hadde hørt den, eller hva den het eller noe som helst. Det kan hende jeg hørte den på P2 eller noe. Typisk P2.

En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.

På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)

Saga of Harrison Crabfeathers

Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.

Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over  5600 treff.

Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.

I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.

Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:

Saga of Harrison Crabfeathers

Now and then I think of when his teeth were so small and white

He laughed when he heard the songs in the distant night

Later on his smile was gone his lips spoke of silent things

The least he could do was more than his life could bring 

Oh, what a shame, what a terrible shame

to be lost and found below the ground, beneath every child that play

his life was so short it is hard to believe today.

Sondre Lerche - Dear Laughing doubters (tekst&akkorder)

Jeg satt på bussen da jeg hørte en sang på radioen med en veldig fin melodi og rikt lydbilde. Den var tydelig inspirert av Beatles. Jeg løsnet beltet for å komme nærmere musikkilden, og følte meg modig som bevegde meg fritt rundt i bussen under reise - det er som å bryte en norm. Løsnet på beltet, sier du? Ja, jeg satt helt foran, i setet som er reservert den tredje alder. Det er setet som er det minst trygge setet uten belte, men med det tryggeste beltet - beltet med OverReim, og ikke bare over hoftene. Det over hoftene holder kroppen tilbake, men lar ryggen bøye slik at ryggstroppen revner ved sammenstøt.

Jeg satte øret inntil busshøytaleren som var plassert, av alle steder, nede ved gulvet. Det var så vidt jeg fikk med meg noe av teksten - "There's a song in my ear", "mumlmemumle LOUDER", og jeg rablet det ned i enda et utkast på mobilen. Heldigvis i disse dager er det sånn at har man teksten, finner man sangen: hva skulle vi gjort uten alle sangtekstnettstedene som bryter opphavsretten ved å poste tekst uten tillatelse? 

Jeg fant ut at låta het "Dear laughing doubters" (til alle som tvilende ler, lism,)  med Sondre Lerche, den bergenske låtskriveren som har hatt hus i New York den siste tiden. Selv om jeg ikke gjorde det denne gangen, kan man egentlig høre på sangen med én gang at det Sondre Lerche, både på grunn av stemmen og akkordene han velger. Han er ganske inspirert av brasiliansk musikk som har en del spesielle akkorder. Låta ble skrevet for filmen Dinner For Schmucks, der de egentlig ville bruke en Beatles-låt, men de trodde det ville bli vanskelig. Lerche fikk da en henvendelse av en komponist, og fikk noen bruddstykker å basere låta på. Det er en så fin låt, bare hør på den!

: : Sondre Lerche - Dear laughing doubters : :

For akkordene har jeg tatt utgangspunkt i denne fremføringa med bare vokal og gitar. Akkordene er bittelitt annerledes enn på studioinnspillingen. Se bunnen av innlegget for hjelp med akkorder på gitar: besifringa på "There's a song in my ear" som kan se vanskelig ut er bare en tolkning av det han spiller, som egentlig er helt greit å spille:

Trassvisa hennes Tora - en uskyldig vise?

Den norske dikteren og forfatteren Alf Prøysen skrev meget mange viser. De mest kjente av dem er myntet på barn, som Blåbærvisa og Nøtteliten som du kanskje har hørt. Det folk kanskje ikke vet er at han skrev mange med alvorligere undertoner enn dyrs antropomorfiserte skogsliv. Selv barnevisene er som regel mer enn bare barneviser - når man tar for seg teksten.  Ta Visa om gærne jinter: I denne sangen skal vi skal i skogen for å plukke gutter. Den virker som en søt,  uskyldig vise, men hei, det handler faktisk om partnersøken! Det var det som var Prøysens styrke, å skrive tekster som barn kunne synge med på, som ved første blikk ikke så alvorlige eller på noen måte handlet om de store Syndene, men som ved nøyere ettersyn ikke var så kristelige eller ufarlige likevel, med mye lengsel i.

En av dem som ikke er en upreget barnevise, er Trassvisa hennes Tora. Den forteller om forbudt og skjult kjærlighet; om å bagatellisere den og slå det vekk fra seg, så umulig som den er. "Jeg har alltid tenkt at "Trassvisa hennes Tora" er bare én bokstav unna å bli svært mye tydeligere. Den forbudte kjærligheten som de to i teksten sniker seg til, blir mye mer begripelig om vi bytter ut Tora med Tore."" sier Jørn Simen Øverli til Aftenposten om Prøysens alvorligere side.

Hvis du ikke har hørt Trassvisa før - Frida Aannevik synger den nydelig - hør på myspace. Teksten alene er én ting, men melodien i moll som sniker seg innom dur understreker tekstens innhold.


*

"Trassvisa hennes Tora"

Je sto og stødde veggen mens æille andre dæinse,
je prate litt om vind og vær og hørde fela let.
Je ville gjenne vøri med, men jeg var bratt i nakken
 og kaste håret bakover, men neiggu om jeg gret

Ved døra sto en bortglømt gutt, jeg ville itte sjå på'n
Hæin hadde med en dram tel trøst i æill si ensomhet.
Hæin ville engasjer, og så torde hæin det itte.
Hæin tok og kamme håret sitt, men nieggu om'n gret.

Så gikk je sakte hemover, hæin nådde meg på vegen.

Vi gikk som vi var børrføtte mot livets hemlighet.

Vi leides gjønnom skauen med to like redde hender.

Vi sa itte et kløyva ord, men neiggu om vi gret.

Om mårån sku vi skjeljas i et kors ved vegaskjellet,

Og lykka kæin en itte ha i æill evindlighet.

Je bære såg i aua på'n og så såg hæin i mine.

Det var som dogg i måråsol, men neiggu om vi gret.


*
Opphavsrett og sånt:
 - men har jeg lov til å publisere sangteksten her? Jeg tror ikke jeg har det, og vil ikke gjøre noe galt, jeg? Kunstverk har noe som heter opphavsrett, men det finnes også en bruksrett: at man kan gjengi deler av et verk uten at det regnes som brudd på opphavsrett. "Fair use" er det engelske begrepet. Først la jeg bare ut de siste to versjene, men så - skitt au - det er viktigere å ha hele tilgjengelig! La søkemotorene få komme til....og resten av verden

My favourite things på norsk (tekst&akkorder)

Du kjenner kanskje denne låta, My favourite things? Den er fra filmen "Thank you for the music", og er skrevet av låtskriverparet Hodgers/Hammerstein. Hvem nå de er (fornavn?) var det et produktivt låtskriverpar. De har skrevet mange, svært mange låter som senere er blitt jazzstandarder/kjente poplåter. Jazzfolk kjenner helst til versjonen John Coltrane spilte inn, som har ført til at hver gang en saksofonist skal spille den, så må han spille sopransax, han også. Man gjør det man hører.

Finnes den ikke på norsk, da? F.eks.:

Plaskregn mot ruten og nybakte boller.
Små hundesnuter og strandparasoller.
Skummende øl, og en perlekledt ring.
Disse er blant mine kjæreste ting.

Særlig det skummende ølet.

Ingrid Olava - Warrior song (tekst&akkorder)

Ingrid Olava begynte å synge SAMTIDIG som hun spilte piano(!) først etter tenåringsfasen, og kom i januar med sitt andre album. Dette er en fin låt/singel som ble sluppet ifjor høst! (Jutup-video). Først i låta hører man en messende trommegroove. Det er det som preger sangen, hvordan bassen ilag med trommene driver det hele framover! Bassens sekstendeler får sangen til å flyte, veldig egenartet (som i funkbandet Tower of Powers What is hip). Og så har Ingrid Olava fått med seg en flink trommis! Erland Dahlen heter han, og bassisten i denne Pianotrioen heter Jo Berger Myhre.

Eg synes den finaste delen er akkurat der ho synger 'it has not done you good'. Ååå. Plukkinga er ikke perfekt, uten tilgang på piano måtte jeg plukke med blokkfløyte og gitar. Særlig i 'MelloMspill/utro' er det mye rart. Jaja.

WARRIOR SONG

:: Sangen gjeng i G-dur, ett kryss for f lizm. #.
:: Am/C betyr amoll-akkord med C i bassen

::Intro/mellomspill::
|: G  Gsus  : |

::1. VERS::

Em           Hm
How to save a baby
Em             D/F#       Cmaj7
when all that he does is tries to escape
Em            Hm          Cmaj7          G
and at this pace he wont last the season I'm afraid

Pat Metheny - It's just talk

"D'r bare prat" er en låt vi spilte i ungdomsstorbandet i våres, skrevet av jazzgitaristen Pat Metheny (plata Still Life (Talking)). Som med andre Metheny-sanger, hører man det er hans verk med en gang. Han skriver fine, sære melodier over tonearter som skifter hele tiden. I tillegg går låta i det jeg kaller Metheny-bossa; en ikke-stueren brasiliansk rytme.

I begynnelsen husker jeg at jeg næret følelser som minnet om hat for den sangen, for den var på fem sider lang og notestativet mitt var en stol. Over halvparten pause og soloer, og jeg ble helt lemster i hodet av å telle og vente så mye. Og så hadde jeg basstrombonestemme, som gjerne er unik og enestående i trombonerekka, dét kombinert med vanskelig rundefølelse pga salsaish basslinje, men ikke salsa likevel, og det utradisjonelle akkordskjemaet gjorde at jeg ikke visste når jeg skulle komme inn. Det var vel bare såvidt jeg fikk det til på den første offentlige framførelsen, på konserten vi spilte i Mandal i mars, tror jeg det var.

Men no synst eg det er ein fin låt! Tar litt tid å sette seg i godhjernebarken!

(klikk les mer for å høre låta)

Det var dette arret vi spilte, av Bob Curnow: (eg har opptak av oss , men av respekt og ikkje minst HENSYN legges ikkje det ut).

Matias Tellez - Brand new kicks (tekst&akkorder)

Matias Tellez var vinneren av årets urørt, med denne låta. Han er ganske flink, faktisk, bare hør på ILOVEILOVEILOVE-låta..:)

I fjor, rett etter at vi hadde gått til anskaffelse av en nettradio til kjøkkenet, hadde jeg en periode med urørt-lytting. Urørt legger nemlig ut nye låter hver uke eller måned (det skulle være hver uke, tror jeg, men noen glemte det etter hvert?) som "podcast" som kan nås over internett. Brand new kicks var en av låtene som fanget øret, selv om jeg stusset litt over det stuerene, litt overpornuserte soundet(virker som om hvert instrument er spilt inn for seg).

Leste i et intervju med Matias Tellez at han just hadde utgitt en EP, Tamias Mellez. Altså hadde han allerede platekontrakt og var rørt, så det er noen som mener at han ikke fortjente å vinne årets urørt, at prisen heller skulle deles ut til en uetablert, uoppdaget musiker/band. Så var det avstemning for årets urørt, og da jeg hørte gjennom sangene, kjente jeg jo igjen den ene..(i tillegg til dobbelmonos).

|Tabsen|
::Intro:: x-(0)-5-5-5-x

::Riff:: D (kan også spilles i femte bånd, vøtt) C
e|---2-----------------------
H|---3---5-5-----------------
G|---2---5-5-----------0-----
D|-0-----5-5---------2---4-2-
A|-----3-----2-0-0-4---------
E|---------------------------

::1. vers::
Look at my new kicks
Don't you think I look fine
I bet I look good on your bed right now
I give it to you give it to you,
babe, if you just take a look at my