Stjerner og ekskrementer - om anførselstegn, og om voksenbøker

En forfatter, og han het Jens Bjørneboe, skrev:

VERDEN ER FULL av stjerner og ekskrementer, og på sin måte er det lett nok å si: "begynne med begynnelsen". Men fins det noen "begynnelse"?
Begynnelse?
- Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, - man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på, eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden "og" hans hustru. Eller: Jeg la boken "på" bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten. Man kan også si: Han gikk "mot" rådhuset. Er man nihilistisk nok, kunne man også ta det uskyldigste av alle ord, infinitivsmerket, og misbruke og skjende det på denne måte: Det begynte "å" regne. Kan man se på verden med mindre begeistring?

[...]

My favourite things på norsk (tekst&akkorder)

Du kjenner kanskje denne låta, My favourite things? Den er fra filmen "Thank you for the music", og er skrevet av låtskriverparet Hodgers/Hammerstein. Hvem nå de er (fornavn?) var det et produktivt låtskriverpar. De har skrevet mange, svært mange låter som senere er blitt jazzstandarder/kjente poplåter. Jazzfolk kjenner helst til versjonen John Coltrane spilte inn, som har ført til at hver gang en saksofonist skal spille den, så må han spille sopransax, han også. Man gjør det man hører.

Finnes den ikke på norsk, da? F.eks.:

Plaskregn mot ruten og nybakte boller.
Små hundesnuter og strandparasoller.
Skummende øl, og en perlekledt ring.
Disse er blant mine kjæreste ting.

Særlig det skummende ølet.

tasteStatistikk

Av fettmengden, eller hvor glasert hver enkelt tast på tastaturet er, kan man se hvilke bokstaver som blir mest brukt.

På offentlige tastatur avleirer det seg i tillegg et hvitt/gult stoff som kan leses på samme måte.

E, R, N, T, S, enter, backspace og mellomromstasten er de mest fettete tastene på norske tastaturer.

Vestens Muhammed-karikaturer

Trykkingen av Muhammed-karikaturene var som om Aftenposten hadde trykket barnepornografi. 

Jeg har prøvd å sette meg inn i hvordan det må være for en muslim å bli krenket av å se en tegning av Muhammed. Det er vanskelig for en som hverken er religiøs eller har noen sterk ideologi å forestille seg dette, samtidig som at det er få avbildninger man kunne gjort idag som ville ha vekket en like sterk og enstemning reaksjon av avsky.

Trodde jeg.

Så dukket tanken ut av det store svarte tilfeldig opp mens jeg googlet pedofili (Lommemannen-nyheter på radioen), og den øverste setningen ble født. Barnepornografi er et svært så forhatt foreteelse/emne ettersom det som oftest er et resultat av overgrep mot barn, og så er det heller ikke lov. Jeg mener at å barneporno kan sammenlignes med karikaturene, i at begge er en forbudt ytring, og at begge kan vekke sterke følelser. Når jeg først er innom temaet barnepornografi, kan nevnes forsøk på omdefinering av ordet - Interpol og mange andre har ønsket å omdefinere barnepornografi: "Barnepornografi er ikke pornografi, men bevis på overgrep mot barn".

Vi har registrert at definisjonen av "barneponografi" er endret på de norske sidene av Wikipedia. Det var i utgangspunktet en fra oss som laget den første. Vi er veldig uenig med den nåværende definisjonen; "er pornografi der barn medvirker". Alle 184 av Interpols medlemsland har anbefalt at man går bort fra betegnelsen "barnepornografi" og benytter ord og vendinger som beskriver den aktuelle kriminelle handlingen begått mot barn, og at man betrakter "barnepornografi" som bevis på straffbare handlinger.

Det er noe som man forbinder lett med den boka 1984. Man kan ikke bestemme hva et ord skal bety. Dette er et forsøk på tvangsmedisinering av et ord for å endre virkeligheten.

Men tilbake til saken: hva hadde skjedd om Aftenposten trykket barnepornografi?
Stort salg, ramaskrik, fordømmelse og rasing fra Redd barna og stort sett alle organisasjoner i Norge + noen (hvem tror du?) ville havnet i retten. Kanskje Aftenposten ikke var det beste å sammenligne med, ettersom det ikke er forbudt i Norge å gjøre avbildninger av Muhammed (som noen aviser gjorde her i Norge). Muligens burde man heller sammenligne publiseringen av karikaturene med trykking av barnepornografi uten forbud mot barnepornografi. Ta for eksempel Japan, der det er tillatt i 'myke former'. Jeg lurer riktignok på om noen hadde brydd seg om det hadde skjedd/skjer i Japan.

Men er du sjuk eller lat?

Sånn går det. Hele tiden. Norge har et høyt sjukfravær/Norge har ikke et høyt sjukfravær om man tar i betraktning den høye andelen yrkesaktive kvinner. Folk sliter økonomisk med trygd osv. Folk klager og klager. Manges yndlingstema, det der: Hvordan staten kan tillate at folk sliter, når vi har så mange penger.

Hvordan skal vi få ned sjukfraværet i Norge, spør en politiker, og ramser opp forskjellige tiltak. Innstramninger. For all del ikke det: "For hvis alt av velferdsordninger skal bygges opp rundt frykten for snyltere og ikke tilliten til de som trenger dem, så er det det samme som å sprøyte gift rett inn i samfunnet vårt."  (Fra bergens bystyre og gateplan)

Jan Ove Bastardsen og inkonsekvent orddeling

På Kaizers Orchestra nye plate "Maskineri" har noen prestert å innføre en særskrivning i sporlista, "Bastard sønn", som er platens fjerde spor. Det er helt uhørt at Norges mest internasjonale norskspråklige band har SKRIVEFEIL I SPORLISTA!

Ikke nok med det, så er Maskineri-musikken på bandets last.fm-lister helt forengelsket. En eller annen tulling la inn Maskineri-titlene med store forbokstaver siden det er det vanligste, og nå har ALLE LÅTENE store forbokstaver der det ikke skal være stor forbokstav. Norsk overkskrifts- og navnpraksis krever at kun det første ordet skal ha stor forbokstav, én versal, mens i engelsk er normen at alle ord minus preposisjoner og sånt skal majuskles (få stor forbokstav). last.fm følger alltid førstemann til mølla, slik er det blitt som det er blitt. Men fansen er såpass språkbevisst, det må de jo være for å forstå sangen, at det finnes en minioppslutning om å omtagge Bastard sønn til Bastardsønn..

Da noen under nettpraten på aftenposten.no i forknippelse med Maskineri tok opp særskrivningen, ble det sådan forklart:

Vi liker den internasjonale vrien på vårt språk, og forbeholder oss derfor retten til å lage nye ord som f.eks. "Apokalyps" uten e på slutten, "reveri" som betyr å drømme på fransk, helt til den internasjonale orddelingen i Bastard sønn. Men det er sjarmerende at dere bryr dere. Takk for det.

Altså var det Ottesen som svarte, og han synes det er hyggelig at vi bryr oss. Men hvorfor delte han ordet? Var det fordi
1. Det er sånn på engelsk. Engelsk er internasjonalt.
2. Han vet at fansen vil reagere og skamfrydes. I tillegg abonnerer han fremdeles på fanposten, som tilsyneslatende er lagt ned.
3. En annen grunn. Se bunnen av posten.

I bandbiografien "Kontroll på kontinentet", finner vi ut hvorfor Janove skriver navnet sitt i ett ord, og ikke to, Jan Ove, som han ble døpt: Det så kult ut. Altså er det noe som skurrer kraftig: Er Ottesen for eller imot orddeling?

3. En annen grunn:
Ordet bastardsønn uttales med trykk på -ard, mens Jan Ove synger det med trykk på første og siste stavelse. Han synger som det ville blitt uttalt med særskrivning, og da faller det naturlig å skrive på det viset også. Derfor heter sangen heter Bastard sønn.

Bastardsønn er en skikkelig fin sang....arabisk reggae, tjihi...hittils liker jeg den best på Maskineri..
Hør den her, og så tar det litt tid før refrenget lyder:
booMp3.com

Hva skjer med det!?!?

Hva skjer med at vi må rydde opp etter førsteklassingene når det er de som roter? Med vilje, attpåtil!

Det er personer som bruker det uttrykket omg igjen og om igjen så mye, i tillegg til at det høres ut som om de angriper deg hver gang de sier det. Så nå hater jeg dette uttrykket. Opptrer som en fyllrespons fordi de må si noe, hele tiden, altformye. Sånn er livet til et nytt uttrykk. Sniker seg inn i underbevisstheten og brukes på alle mulige måter før det glemmes.
F.eks:
Hva skjer med at du ikke spiser?


er det et spørsmål eler bare en kommentar? "Jeg er ikke sulten"?

Hva skjer med det'a?


Alt som skjer, unntak fra normal oppførsel har på denne måten fått en ny måte å bli påpekt på.

Antakelig er dette en videreutvikling av "Hva skjer", og finnes også på engelsk:

- What's up with that

FJORTISUTTRYKK

Ekstremværet Sondre

'Ekstremværet Sondre herjer.'

Og NRK viste bilder fra Ålesund på Vestlandet. Et par mennesker stod ved bryggen, vågende, og vi var vitne til store sjøsprøyter som sprutet loddrett opp mot kanten av bryggen. Det så morsomt ut å stå der, men det kan ikke ha vært så ekstremt. Da hadde det vært farlig, og de menneskene hadde nok ikke stått der.

Ekstremvarvarsel hadde blitt sendt ut, og man hadde vært nødt til å stenge fjelloverganger, flere enn vanlig, da.

Ekstremvær er det nye ordet for storm.

Den siste måneden har det vært endel overskrifter med ordet ekstremvær i seg. Agderposten presterte å bruke ordet om et eller annet snøfall m/vind (kvalifiserte til snøstorm bare i et par timer) som krevde brøyting.

Denne bruken av ekstremvær går ut over nyanser i språket når det blir brukt i stedet for snøvær, regnvær, storm, tørke, kraftig, uvær og snøstorm.

Ekstremvær betydde visst varig og veldig påvirkende vær i en periode. Te deums, at Vestlandet ble gjentatte ganger rammet av storm. Men avisene tar opp sånne moteord og overbruker dem i perioder, det er jo det de driver med.

Jeg lette litt omkring, og fant dette:

Kuling, storm, orkan
- i disse ekstremvær-tider


Av Kjell Jensen
Publisert 28.09.2007 11:33


I forbindelse med ekstremværuken i NRK språkspalten for seg noen viktige vær-uttrykk som har med vind å gjøre. Og vind er svært viktig for meteorologene når de skal varsle været for oss.


"Kuling" er ikke ekstremt, vi kan si at det er den mildeste av de sterke vindene. Ordet finnes også i nederlandsk i form av "köling".e.l., På norsk har ordet sammenheng med verbet "å kule", som betydde "å blåse friskt". Det har også sammenheng med adjektivet "kald". Så "kuling" betyr egentlig "kald vind".


Ordet "storm" hadde man allerede i norrønt i form av "stormr", og det fantes også i mange andre germanske språk. Vi kan finne opprinnelsen i en gammel rot som hadde med "å forstyrre", og "å røre" å gjøre.


Orkan opplever vi sjelden i norske farvann, heldigvis. Dette ordet har kommet til oss gjennom nederlandsk. Men også nederlenderne hadde lånt ordet, fra spansk der det het "hurracan". Vi kjenner det også igjen i engelsk "hurrycan". Men opprinnelig er ordet vest-indisk - de tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte på ferdene til Det karibiske hav. Så orkaner har det vært i de traktene i alle fall i de siste 500 år...Men kanskje de ikke var så ekstreme som i vår tid?

Synes det var interessant, den betydingen for å "kule". Ser ut som at vi har fått tilbake nok et lånord, kul. Vi lånte det til engelsk (sånn som bagge - bag), og har fått det tilbake, i nesten samme betydning..gjelder sikkert hipp også (kanskje av å hyppe poteter?)

Tach vor nu.