Jeg har lusket rundt på finn.no en stund nå, for jeg har bestemt meg for å kjøpe meg og lære å spille trompet. Det var etter å ha jamma litt på trompet, etter å ikke ha rørt instrumentet på flere år. Kornett var mitt første instrument, i ett år, før jeg overga meg til bindersen, I første på vgs hadde jeg også en trompet-periode, jeg husker jeg skrev om det på bloggen her, da den ennå het "Eit blodig munnstykke". Jeg var lei av trombone i korpset, av å alltid spille backing og ters og kompetoner, og fikk lånt meg en trompet. Jeg kom aldri så langt at det sluttet å gjøre vondt i ansiktsmuskulaturen, men det var sabla gøy å spille fjerdestemme (ja!) på låter....som Sweet Georgia brown. Jeg var også den som bladleste best (de andre var stort sett aspirantnoobs) pga. mine mange fartsår på trombone. Det var ein av dei få gongene eg verkelegt kan sei eg følte mestring. Og mestring, det e viktige, det!
Blant trompetannonsene på finn finner man flere folk som selger instrumentet "av manglende interesse". Jeg lurer på om det betyr det at de ikke gadd holde ut ansiktssmertene som må mestres før man kan holde en tone i mer enn to takter? Enda mer utbredt er annonsene som utlyser "En fin trompet til korpsbruk", og så
er det bilde av en kornett. De vet ikke engang om det er en trompet eller kornett.
KJEMPEBRA!...en blogg om musikk, mat, miljø, fildeling, datagreier og diverse andre småting
Viser innlegg med etiketten trompet. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten trompet. Vis alle innlegg
torsdag 12. august 2010
onsdag 6. februar 2008
Gillespie danser på youtube (1947)
Etter å ha klikket omkring på youtube etter en gammel storbandversjon av Birk's works (svært-kvitt), kom jeg over denne videoen av Dizzy Gillespies storband fra 1947. På denne tiden var han rundt tretti år gammel, jeg tror det er hans eldste video på youtube. Han hadde vel hatt eget storband i et par år da.
Det som er så morsomt med denne videoen, er hvordan han beveger seg. For filmintereserte individer kan det også være interessant å se nok et eksemplar på dårlig lyd-bilde-synkronisering. Eller kanskje ikke. Uansett, følg nøye med på føttene hans, han er nemlig i slekt med Michael Jackson.^o^....:
0:23 - Han ser søren meg på føttene sine selv, også.
0:58 - Hvis han svinger litt kraftigere med trompeten nå, ...åja..
For de som ikke vet det, tilsvarende folk flest, så var Dizzy Gillespie en amerikansk jazztrompetist som, kort summert, spilte sinnsykt lyst (og skadet sikkert mange medmusikanter). Sammen med altsaksofonisten Charlie Parker begynte de å spille musikk som snart fikk navnet bebop. Bebop er det mange regner som jazz, selv om den er litt eldre enn den mest kjente jazzmusikken. Bebop har mange, raske toner,sære melodier, stadige akkordskifter og kaos og greier, særlig de første gangene man hører det. Gjerne mange ganger etterpå også.
Ved først lytting syntes jeg ikke noe særlig om sangen, men nå har jeg hørt sangen flere ganger daglig i en uke (av mangel på (lyst til å finne) andre ting å gjøre). Så nå liker jeg den. Det var med mikrofonteknologien på den tiden, eller lydteknologi ellers som gjorde at stemmene på folk ble så utydelige og fulle av bass. Men som med John Lennon og Tom Waits er det noe man blir vant til...
Videoen og bildene ser ut til å henge litt, dessverre :P. Det fantes visst bare stumfilm på den tiden, så enten så mimer de (hm?), eller så har noen limt et spor til etterpå. Man ser det under soloen, grepene på trompeten og det hele stemmer ikke med lyden i det hele tatt. Når trompetisten fyller opp kinnene med luft midt i en frase-.
Men det er visst ingen som vet hva sangen heter. Ikke Google, engang. Prøver å knote ned teksten her, iallfall, med mine tekstutskillingsskunnskaper.
Det som er så morsomt med denne videoen, er hvordan han beveger seg. For filmintereserte individer kan det også være interessant å se nok et eksemplar på dårlig lyd-bilde-synkronisering. Eller kanskje ikke. Uansett, følg nøye med på føttene hans, han er nemlig i slekt med Michael Jackson.^o^....:
0:23 - Han ser søren meg på føttene sine selv, også.
0:58 - Hvis han svinger litt kraftigere med trompeten nå, ...åja..
For de som ikke vet det, tilsvarende folk flest, så var Dizzy Gillespie en amerikansk jazztrompetist som, kort summert, spilte sinnsykt lyst (og skadet sikkert mange medmusikanter). Sammen med altsaksofonisten Charlie Parker begynte de å spille musikk som snart fikk navnet bebop. Bebop er det mange regner som jazz, selv om den er litt eldre enn den mest kjente jazzmusikken. Bebop har mange, raske toner,sære melodier, stadige akkordskifter og kaos og greier, særlig de første gangene man hører det. Gjerne mange ganger etterpå også.
Ved først lytting syntes jeg ikke noe særlig om sangen, men nå har jeg hørt sangen flere ganger daglig i en uke (av mangel på (lyst til å finne) andre ting å gjøre). Så nå liker jeg den. Det var med mikrofonteknologien på den tiden, eller lydteknologi ellers som gjorde at stemmene på folk ble så utydelige og fulle av bass. Men som med John Lennon og Tom Waits er det noe man blir vant til...
Videoen og bildene ser ut til å henge litt, dessverre :P. Det fantes visst bare stumfilm på den tiden, så enten så mimer de (hm?), eller så har noen limt et spor til etterpå. Man ser det under soloen, grepene på trompeten og det hele stemmer ikke med lyden i det hele tatt. Når trompetisten fyller opp kinnene med luft midt i en frase-.
Men det er visst ingen som vet hva sangen heter. Ikke Google, engang. Prøver å knote ned teksten her, iallfall, med mine tekstutskillingsskunnskaper.
There's was a guy who was some brand new kickGir mye mening.
Came home on a crazy kick
The thing, that named him such a flop
Cause he beeped when he should have bopped
He same oldcatch up on the stand
but he couldn't leave to ding the band
He thought he was the cream of the crop
thought he beeped when he should have bopped
All the cats gathered around
he was he was trying to groove
But anyone could plainly see
that it was was dragging them out of the groove
At night, the leader turned around and said
Let them, Bob, should have that and stop
Then you go, you did it again
You just beeped when you should have bopped
fredag 21. desember 2007
Trombone mot trompet, fra mitt standpunkt
I høst skulle jeg plutselig begynne å spille trompet, fikk jeg det for meg. Skaden jeg har fått av å spille i storbandet har visst ikke bare gått utover hørselen, også utover dømmekraften. Vel, egentlig er det ikke bare det, for jeg synes ikke det er noe særlig å spille melodier og sånt på trombone, trombone er så dypt og fyldig i tonen.
Så jeg fikk lyst til å lage en liste med ulemper og fordeler ved begge instrumenter:
Trombone:
+Mer luft, mer utblåsning
+Sleid - kan lage blåtoner!!!
+Glizzzing - jazz jazz jazz jazz
+Lever i Harmoni med de andre trombonene
+Oaoa-mute (tenk Duke Ellingtons Minnie the Moocher)
+Tøffe grovmessinglinjer
+Slipper melodi
+Gehør - for vi må lytte fram tonene
+Gjerne alene på sin stemme/instrument, alene og VIKTIG
+Skikkelig stygg og mektig lyd
+Får kontramelodi-greier, sånn som i <3dixieland<3
-Sleid
-Litt stygg lyd noen ganger
-Vanskelig å få til gode, jevne toner (øve, anyone?)
-Øresus og ringning (storband)
-Lite melodi
-Gåkke an å spille raskt og legato med lange toner.. nesten..
-Halvnoter og sånt, særlig i skolekorps
-Sekstendelsmangel
Har ført til at jeg er livredd sekstendeler (og mer enn syv åttendeler på rad). Én eneste gang har jeg klart å bladspilel sekstendeler, seks stykker, faktisk. Føyre te probleme i trompetbladlesninga, siden trompetstemmer kryr av mangen notar itte kvarannen.
-Uinteressant fløyelslyd (men juff er verre)
Trompet:
+Melodi
+Klangen
+Ventiler
+Kysselepper - men jeg har hørt at det gjelder ^^også
+Soloer masse og sånt
+Vrælelyse lasertoner - det er tøft, men det syntes jeg ikke for et halvt år siden :P
+At det breker - knitlel!
+Oaoa-mute
+Kan spille raskt uten vanskeligheter, og uten at tonene blir superkorte
-Dårlig samvit pga. trombonistskading (gjedler nok bare meg)
-Ventiler (hvor er tonene, hvor er tonene?)
-Lite munnstykke - store smerter
-Noen ganger Lyst og Ensformig
-(KANSKJE)Kjedelig hvis man ikke spiller 2. eller 3.stemme. Som om jeg er redd for kjedelige stemmer.
-Deler ofte melodi med andre trompetister = surt (trombonister liker ikke syre)
-Vanskelig intonasjon
Så jeg fikk lyst til å lage en liste med ulemper og fordeler ved begge instrumenter:
Trombone:
+Mer luft, mer utblåsning
+Sleid - kan lage blåtoner!!!
+Glizzzing - jazz jazz jazz jazz
+Lever i Harmoni med de andre trombonene
+Oaoa-mute (tenk Duke Ellingtons Minnie the Moocher)
+Tøffe grovmessinglinjer
+Slipper melodi
+Gehør - for vi må lytte fram tonene
+Gjerne alene på sin stemme/instrument, alene og VIKTIG
+Skikkelig stygg og mektig lyd
+Får kontramelodi-greier, sånn som i <3dixieland<3
-Sleid
-Litt stygg lyd noen ganger
-Vanskelig å få til gode, jevne toner (øve, anyone?)
-Øresus og ringning (storband)
-Lite melodi
-Gåkke an å spille raskt og legato med lange toner.. nesten..
-Halvnoter og sånt, særlig i skolekorps
-Sekstendelsmangel
Har ført til at jeg er livredd sekstendeler (og mer enn syv åttendeler på rad). Én eneste gang har jeg klart å bladspilel sekstendeler, seks stykker, faktisk. Føyre te probleme i trompetbladlesninga, siden trompetstemmer kryr av mangen notar itte kvarannen.
-Uinteressant fløyelslyd (men juff er verre)
Trompet:
+Melodi
+Klangen
+Ventiler
+Kysselepper - men jeg har hørt at det gjelder ^^også
+Soloer masse og sånt
+Vrælelyse lasertoner - det er tøft, men det syntes jeg ikke for et halvt år siden :P
+At det breker - knitlel!
+Oaoa-mute
+Kan spille raskt uten vanskeligheter, og uten at tonene blir superkorte
-Dårlig samvit pga. trombonistskading (gjedler nok bare meg)
-Ventiler (hvor er tonene, hvor er tonene?)
-Lite munnstykke - store smerter
-Noen ganger Lyst og Ensformig
-(KANSKJE)Kjedelig hvis man ikke spiller 2. eller 3.stemme. Som om jeg er redd for kjedelige stemmer.
-Deler ofte melodi med andre trompetister = surt (trombonister liker ikke syre)
-Vanskelig intonasjon
Morsomme erfaringer ved dobling
De gangene jeg må spille en sang på trombone etter å bare ha spilt den på trompet, føler jeg at jeg spiller så dypt..mister helt høydefølelsen og begynner naturtonen. Jeg syntes det låt så dypt!
På samme måte synes jeg trompet låter veldig lyst hvis jeg bytter den andre vegen...
lørdag 15. desember 2007
En trompetistskjebne - i praksis
Nå oppdaget jeg at jeg har diskriminert kvinner i musikken!
Nesten, iallfall, da, måtte en fengende førstelinje til, lism. I pausen under korpsøvelsen i går, da vi skulle spise risgrøt (et av mitt skolekorps store utgifter er mat og snop for å holde på musikantene. JA JA), sa jeg til den ene trompetisten ved mitt bord, at hvis han var interessert (og øvde, eller kunne tenke seg å øve), kunne han bli med i AUS (om ett eller to år, hehe). Nå var han den eneste trompetist/kornettisten der, men jeg tenkte ikke over å foreslå det for de andre etterpå. Tenk, hvis noen hadde fortalt meg og tipset meg om noe lignende da jeg var på den alderen, hadde jeg blitt kjempeglad. Men det var det ingen som gjorde :'(
Etter opusen (pausen) kom det frem at det var behov for en trompet som skulle spille Deilig er jorden i kirka under tredje advent-gudstjenesten til søndag. Tilbudet henvendtes, som en selvfølge, til gutten jeg hadde snakket med tidligere, fremfor iallfall minst en annen dugelig kandidat. Da stusset jeg, for dette har jeg bare tenkt over i det siste, og nå fikk jeg se det i praksis. Diskriminering blir for sterkt et ord, det har mer med vaner å gjøre. Sånn generelt sett spiller gutter sterkere og mer tydelig, uten redsel for å bomme og gjøre feil, det er disse forskjellige forventningene som gjør at hvis ikke man er bevisst bestemt om å få til noe, skjer det heller ikke. På forrige øvelse var det ei jente om spilte på en nusselig, liten lommetrompet (skjønt lyden var nok ikke det vidunderet), og hun kunne jo spille! Hun øvde til vanlig, men var ikke der denne dagen, da. Den andre aktuelle jenta, på kornett, ble ikke henvendt til i det hele. Jenter flest er veldig sky om sånne ting, de vil helst ikke stikke seg frem, så hvis ingen spør dem, vil de aldri få solooppdrag eller noe annet gøy (unntatt at disse klarer utmerket å kjempe seg fram til 1.stemmene). Igjen er det det der med at gutter får mer oppmerksomhet. Likevel har jeg en mistanke om at det kan ha noe med dirigentens egne holdninger å gjøre.
Nesten, iallfall, da, måtte en fengende førstelinje til, lism. I pausen under korpsøvelsen i går, da vi skulle spise risgrøt (et av mitt skolekorps store utgifter er mat og snop for å holde på musikantene. JA JA), sa jeg til den ene trompetisten ved mitt bord, at hvis han var interessert (og øvde, eller kunne tenke seg å øve), kunne han bli med i AUS (om ett eller to år, hehe). Nå var han den eneste trompetist/kornettisten der, men jeg tenkte ikke over å foreslå det for de andre etterpå. Tenk, hvis noen hadde fortalt meg og tipset meg om noe lignende da jeg var på den alderen, hadde jeg blitt kjempeglad. Men det var det ingen som gjorde :'(
Etter opusen (pausen) kom det frem at det var behov for en trompet som skulle spille Deilig er jorden i kirka under tredje advent-gudstjenesten til søndag. Tilbudet henvendtes, som en selvfølge, til gutten jeg hadde snakket med tidligere, fremfor iallfall minst en annen dugelig kandidat. Da stusset jeg, for dette har jeg bare tenkt over i det siste, og nå fikk jeg se det i praksis. Diskriminering blir for sterkt et ord, det har mer med vaner å gjøre. Sånn generelt sett spiller gutter sterkere og mer tydelig, uten redsel for å bomme og gjøre feil, det er disse forskjellige forventningene som gjør at hvis ikke man er bevisst bestemt om å få til noe, skjer det heller ikke. På forrige øvelse var det ei jente om spilte på en nusselig, liten lommetrompet (skjønt lyden var nok ikke det vidunderet), og hun kunne jo spille! Hun øvde til vanlig, men var ikke der denne dagen, da. Den andre aktuelle jenta, på kornett, ble ikke henvendt til i det hele. Jenter flest er veldig sky om sånne ting, de vil helst ikke stikke seg frem, så hvis ingen spør dem, vil de aldri få solooppdrag eller noe annet gøy (unntatt at disse klarer utmerket å kjempe seg fram til 1.stemmene). Igjen er det det der med at gutter får mer oppmerksomhet. Likevel har jeg en mistanke om at det kan ha noe med dirigentens egne holdninger å gjøre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)