A motivational story about spring water

Dette innlegget er myntet på noen som snakker engelsk, derfor er det på engelsk. Det handler om å en som er lei av å studere til eksamen i grunnvannsfag på høgskolen..  :)

So you brat don't like this subject georesources and groundwater?

Let's say you go hitch hiking, as a lot of you normally do, but oops, this time, you lost your water bottle! Or it got knocked over and is totally useless. I know, stupid, but it happens. So you have no source of water at all. You see no rivers and you're starting to get thirsty! The road, you know, runs just on other side of the mountain. At sunset your head starts aching, but fret not! Because what you see in front of you are the beautiful sedimentary deposits left by the last big glacier covering Our Earth. And just below that hill, that's the spring horizon! Aha, what's that water dribbling out there!

Springs in the Naran Valley of Pakistan

A SPRING! THANKS ALLMIGHTY, I'm saved!

And know what? When you arrive home you tell everyone that, "Thanks to my georesources study I survived yet another hazardous trip!"

Holde varmen uten pels

(Beklager, men dette er ikke et innlegg mot pelsindustrien)
Denne kuldebølgen med kald polarluft som har rammet hele den nordlige halvkule i et par uker nå, som har utløst snø i Spania og rystet skapninger ut av den romaniske forestillingen om snø, har sannelig slått seg til rette. I folks beinmarg.

...at det kan bli så kaldt? Minus 23 viste termometeret i morges, jeg har aldri sett maken. Selv med ovnen på full guffe på 20 grader (har satt meg en grense der) blir det ikke ordentlig varmt. Selv om jeg beveger på bein og armer for å holde varmen, fordufter varmen ikke lenge etter. Så da lurer jeg selvfølgelig på: Hvordan klarte folk seg før i tiden? Tenk på samene, på vidda, der kulda smyger seg ned til førti minusgrader. Måneder med mørke, frost og kulde. Det er overnaturlig varmekunst. Respekt. Virkelig.

På samme måte som at vi ikke fatter åssen folk klarer seg uten facebook, mobil, kjøleskap, toffifee og kunstgjødsel. Enda man ikke behøver tenke lenger tilbake i tiden enn bestefar og bestemor for å støte på disse manglene. Hvis man tenker - hvordan holdt folk varmen før glavaisolasjon og panelovner; før i tiden var tiden før FjerntSynet, datamaskinen og megabråte med fritid, så de fleste satt muligens mindre stille + de hadde godt med tykt, kløende, heimestrikka ulltøy på seg.

Eller som Lars Monsen sa:

- Unngå å dusje hver dag. Da beholder man et lite skittlag på kroppen som utgjør en stor forskjell når det gjelder å holde på varmen. Da er det ikke så kaldt å gå ut i bilen om morran, sier friluftsguruen.

Dessuten sparer man varmtvann. Lurt.

Samenes hemmelighet? Samene har varmeisolerende pels.

The (jazz) snobbery enhancing effect of Youtube and the internet in general

Endelig et innlegg, bryter stillheten og forårsaker snøblindhet. Jeg har flyttet hjemmefra og begynt på høyskole, og derfor har det ikke blitt blogging. Man må vaske opp (eller må man det?)...Har skrevet mye likevel, men bare løse notater, som ikke sømmer seg for publisering. Det trengs renskrivning, og det har jeg ikke giddet å ta meg tid til...og så er det eksamen osv...

Men jeg skal snakke om youtube: Visste du at man også finner gamle videoer av usanske jazzmusiker-konserter i svart/hvitt? en stor del av dem er døde osv., eller av det slaget som folk flest ikke har muligheten til å se på konsert (eller ikke har lyst). Visste du også at det finnes unge mennesker, ungdom, og tilnærmet barn, som foretrekker denne ekte, levende og nyskapende musikken kunstformen over dagens popmusikk?

Ugrasmiddel

Det var ein gong i tida, at ein byrja å benytta kunstgjødsel for å auka utbyttet frå jordene. SÅ plutselig, ein dag, kom ugrassmidlet. Det var ein heilt ny oppfinnelse! Kva skulle bonden då med folk som lukte ugraset? For det fyrste var det for dyrt. Ugrasmiddelet var subsidiert av Staten og kosta mindre enn mjølk.

Han hadde jo ansatt lukarar i mange år før, då var det ikkje for dyrt. Dei fekk gratis mossjon attpåtil. Men då kosta også alt anna mykje mindre. Donaldblada hadde stege frå to til treogfemti kroner, og arbeidarane kravde soleids meir i lønn. Dessuten, dersom han ikkje tok i bruk dei samme midla som dei andre bøndane, ville ingen kjøpa dei dyrare potetane hans.

Så han gjekk sjølvtredve ut i det doggvåte morgongryet og sparka alle dei tårevåte lukarane. Dei tårevåte lukarane vart arbeidslause. Då dei gjekk til bonden to og ein halv veke seinare for å sjå om han hadde jobb til deim, beklagde han seg. For no eigde han potetar som satte seg sjølv og gav tomatar, i tillegg til ugrasmiddelet. Bonden tilverka meir mat enn nokon gong før.

Ved eit ulykkestreff blei det funne tre millioner dollarsetlar i ein madrass på fylkesjukehuset, og snart var ikkje dei forhenverande lukarane arbeidslause lenger. Dei fekk jobb med å designe dopapir. Det var god butikk, det, for folk samla på ulike dopapir. Ein av deim hadde ein pris for "Mest Innovative Tissue Design" i taket, to av dei kjøpte eitt boblebad, ein fekk seg to koner, og alle ått ein andel i eit hyttefelt i Setesdalen.

Siden vart det dårlege tidar lell, så folk måtte byrja tørka seg med papiret, og dei mista jobben. Nokre svært få forsøkte også å eta papiret.

Ubuntus black screen of nyfikne

Etter to dagar med nytt OS ville ho skifta skrivebordsbakgrunnen. Var så lei av den skinnhellige vektorføniksen i brunt og oransjetonar. Etter å ha valgt ein utslitt skinnmatte til bakgrunn, tok ho ein titt på dei andre valgmulighetene. Det var eit liste-felt for ulike skjermvisningar. Då ho klikka på det, synte det valga - "vanlig visning" - "opp ned". Opp ned? "På ubuntu går det an å sette skjermen opp ner! HAH!" ropte ho til studiekamaraten. Han sa "OK" og spilte Battlefield Vietnam.

Og ubuntu-skjermen sa:
- tIK, tAK (digitalur, ikkje TIMEGLAS) :: Vennlegst vent medan innstillingane vert lagra

Skjermbildet kom tilbake. Musa var opp-ned. Nei, heile skjermen var snudd opp-ned. Med ein skjerm som er oppned, kan ein tulla med folk. Det virkar berre med stasjonære pcer. Ein snur skjermen på hodet. Då vil biletet se riktig ut, men oppføra seg speilvendt når folk freistar sjekka facebook-profilen sin. Berre synd det ikkje finnst så mange stasjonære lenger.

Men no klarte ho ikkje gjera så mykje meir. Musa svarte ikkje, og heller ikkje tastaturet. Ho reboota, det gjekk oppfriskandes snøgt. Innloggingsvinduet syntes framleids opp-ned, men ho klarte greit å logga inn. Opp-ned-musa viste seg, men det blei også med det. Ikkje noko anna kom fram. Skjermen var svart og opp-ned. Oi.

Fire gode ting ved nedleggelsen av Skral festival

En av festivalene som overskred budsjettet sitt denne sommeren var den koselige Skral festival i Grimstad i Aust-Agder. Det var en liten festival som holdt til på et friluftsområde, med sofaer som en del av interiøret, med flest lokale/norske band og musikere på listen, men også en del utenlandske, mindre kjente. I sommer nådde festivalen sitt høyeste antall besøkende, med omkring 13 000, og av vidkjente musikkgrupper skiltet den med Kent, Danko Jones, Big Band, Madrugada, Enslaved og Sharon Jones and The Dap-Kings (The Dap-Kings er bandet som kompet Amy Winehouse).

Hvordan alle disse festivalene klarer å få så store underskudd begriper jeg ikke. Kanskje er de for stormansgale. Det pøses penger ut store band, unødvendig mye, og så overbyr festivalene hverandre, istedenfor å samarbeide. Sånn har det vært med Quarten og Hovefestivalen. Jeg vet også at det kommer uforusette utgifter med i bildet. Da jeg arbeidet som frivillig under Skral i år, var det noen som ikke møtte opp til et natt-riggeskift. Firmaet som skulle stille de enorme scenene hadde blitt lovet hjelp av et tjuetalls frivillige i kontrakten. Da de ikke stilte opp, måtte festivalen ut med penger for ekstramann fra firmaet. Det beløp seg på tusenvis av kroner, så vidt jeg husker. Velvel. Men det er ikke bare trist og leit, dette, fordi at derfor:

Buksevatn

7. oktober 2008 Buksevatn
Denne historien har nå blitt forsøkt skrevet om til leselig nynorsk. Finn fire feil.

--------------------------------------------------------------------------------

Nett no svirrar eg rundt og rundt, og ein positiv ting med det er at buksa mi held på å bli tørr.

Tenk at ikkje før man når di siste tohundre meterne er det at ein innser at ein skal nå slutten. Heile tida før hadde ein berre ein anelse om at det ein gong ville ta slutt, og imens var det lite forandring å spora der nere. Nei, husene såg like store ut nesten heile tida.

Eg sat på fyrste klasse luksus-supercomfort på flyet mellom Trondheim og Oslo. Der flyg kring fem slike fly om dagen. Eg fekk det for meg at verda hata meg, og det hadde eg rett i. Det er vel det som er merkeleg, for verda hatar eigentlig ingen. Ossen er det mulig at verda, beståande av antimaterie og materie, føler noko som helst? Eg trur at det kun er sjølve Gaia som har kjensler.

Med ett er det noko kvitt og rosaspraglete i høgre augokant som stel oppmerksemda mi, og eg ser eit fly, eit japansk pokemonfly, for eg sit ved flyvindaugoet. Den eine vengjen på pokemonflyet råker såvidt borti vengjen på flyet eg sit i, eg kunna svergja på at eg kjende eit lite støyt? Det var ein svert usannsynleg hendelse, at ein fyldig jumbojet besudla med stygge, japanske tegninger skulle ha klart å innta norsk luftrom. Vidare, kva gjorde det der? Var det eit russisk pokemonfly som tøyde grensene?

Mer om sangtitler - 115. drøm

Hva var det Samanthas redningsmann het nå igjen?

Første post på lenge! Det har seg sånn at jeg har kviet meg for å poste en stund, for jeg har latt Kaizers Orchestras nye skive Maskineri snurre påny og påny. Med det følge at alle postene vedrører kaizers (NEIHVA VAR VITSEN MED DEN AKKORDEN DER!!!), og jeg vil helst ikke ha elleve poster om samme emne, da kan jeg jo miste lesere. Eller kanskje jeg endelig vil få lesere, trofaste Kaizers-lesere, dem som det er så mange av.

Nå skal jeg skrive om låt nummer 11 på Maskineri, med det heilt tulleruske navnet Kaizsers 115. drøm.

Hvorfor i all huleste gi en sang det navnet? For det første så er alle henvisninger til bandet i en låt URTEIT (du kjenner kanskje ikke til det brasilianske bandet Terra Samba som har minst fem sanger med Terra i)! For det andre, hvofor nøyaktig den 115. drøm? Er det en vits, som Bastard sønn, eller alvorlig ment? Dette er en form for humor som jeg kaller presiseringshumor. Sett at du har mange problemer, du har massevis av problemer. Snakk om å ikke bruke klisjeer, sier vi, så da sier man hvor mange problemer man har. Men det er bare et fiktivt tall, det som er vittig, er at man gjør det for å ikke si "mange". Så du sier at du har 45 problemer. På samme måte kan man si at noe koster syv kroner for mye, i stedet for det übervanlige ti kroner for mye.

Uknuselige speil

På baksiden av Agderposten, den med småstoff, stod det en gang (sånn ca.):
SOS-hjemmet takker for bidrag. Med all støtten har vi nå fått kjøpt inn nye senger, uknuselige speil og gardiner.(...)
Hva mente SOS-hjemmet med at de takker for bidrag, som er blitt brukt til UNKNUSELIGE SPEIL? Forestill deg, noe så ergerlig. Her har man en galen, fortvilet, sinna MenniskeSiæl som er veldig lei av instutisjonsmaten, hint oh hint, og vil knuse noe. Men hva skjer? Speilet går ikke i stykker! Speilet knuser ikke! AARGGGG