Bergen Challenge #1: Ingen hjelpemidler

I anledning at jeg bor i Bergen, og så jeg slipper å kjøpe regnjakke, har jeg satt meg et mål for denne høsten: Jeg skal klare meg ut året uten paraply, regntøy og støvler. 

Hvordan det skal gå?

Jo, det vil jo være dager da jeg ikke gidder å gå ut, og soppsankingsplanene kommer til å bli utrolig hemmet, men jeg tror ærlig talt det ikke gjør en såå stor forskjell i hverdagen min. På den andre siden; det kan ha en god virkning som i at jeg blir barskere - PYTT PYTT, hva er vel litt REGN?

Det meste av regnet har hittil kommet som yr. Det teller ikke som regn, siden man ikke blir våt, bare fuktig. Noen ganger regner det, men da er jeg som regel inne, ikke sant. Ellers kan man ve kombinasjonen kollektivtransport og 'smart movement', dvs. bevege seg under hustak, unngå mye væte.

Hvorfor har jeg valgt å kalle det Bergen Challenge? Det er jo en ganske stor utfordring, knyttet til denne byen. Det er et engelsk uttrykk, og jeg, med mine gamle språkstridsmuskler, skulle gjerne brukt et norsk begrep, men så ligger "Bergen challenge" så godt i munnen fra før. Det er kanskje litt dumt, da, at det også er navnet på studentlekene - det årlige idrettsstevnet - for studenter fra hele landet som begynner neste onsdag.

Når først alt håp om sol er borte....la det beregnes!

EN siste ting: denne siden blir viktig!

Høstjevndøgn

Høstjevndøgn - "Equinox" lat. "like netter"

 Så har bloggen hatt en ekstra lang sommerferie denne gangen - måneder med tørke. Forhåpentlig vil jeg skrive jevnere utover høsten.

Jeg har flyttet på meg, igjen, og er nå under stadig skiftende skydekke i landets egentlige hovedstad.

Det er en ting som påvirker oss så mye. Det er lyset. Per idag har Bergen hatt tre klare dager med sol på rad! - og ingen skyer. Til tross for det er det ganske kaldt - vi er jo i slutten av september nå, og sola var på sitt sterkeste for tre måneder siden, i juni. Det tar tid for varmen å bre seg i systemet - temperaturene når sitt årsmaksimum først 1-2 måneder etter sola. Akkurat i denne perioden vi er i nå, i september, blir dagene kortere, raskt. Dagskrympingen var på sitt raskeste denne helga i forbindelse med høstjevndøgnet. To uker senere blir det mørkt klokken syv, istedefor ti.

På vestlandet får man sen, rød kveldssol.
På østkysten av Sørlandet får man tidlig morgensol.
Hva er å foretrekke? En tidlig dag, eller lavt, rødt lys som treffer øynene?

Holde varmen uten pels

(Beklager, men dette er ikke et innlegg mot pelsindustrien)
Denne kuldebølgen med kald polarluft som har rammet hele den nordlige halvkule i et par uker nå, som har utløst snø i Spania og rystet skapninger ut av den romaniske forestillingen om snø, har sannelig slått seg til rette. I folks beinmarg.

...at det kan bli så kaldt? Minus 23 viste termometeret i morges, jeg har aldri sett maken. Selv med ovnen på full guffe på 20 grader (har satt meg en grense der) blir det ikke ordentlig varmt. Selv om jeg beveger på bein og armer for å holde varmen, fordufter varmen ikke lenge etter. Så da lurer jeg selvfølgelig på: Hvordan klarte folk seg før i tiden? Tenk på samene, på vidda, der kulda smyger seg ned til førti minusgrader. Måneder med mørke, frost og kulde. Det er overnaturlig varmekunst. Respekt. Virkelig.

På samme måte som at vi ikke fatter åssen folk klarer seg uten facebook, mobil, kjøleskap, toffifee og kunstgjødsel. Enda man ikke behøver tenke lenger tilbake i tiden enn bestefar og bestemor for å støte på disse manglene. Hvis man tenker - hvordan holdt folk varmen før glavaisolasjon og panelovner; før i tiden var tiden før FjerntSynet, datamaskinen og megabråte med fritid, så de fleste satt muligens mindre stille + de hadde godt med tykt, kløende, heimestrikka ulltøy på seg.

Eller som Lars Monsen sa:

- Unngå å dusje hver dag. Da beholder man et lite skittlag på kroppen som utgjør en stor forskjell når det gjelder å holde på varmen. Da er det ikke så kaldt å gå ut i bilen om morran, sier friluftsguruen.

Dessuten sparer man varmtvann. Lurt.

Samenes hemmelighet? Samene har varmeisolerende pels.

Ekstremværet Sondre

'Ekstremværet Sondre herjer.'

Og NRK viste bilder fra Ålesund på Vestlandet. Et par mennesker stod ved bryggen, vågende, og vi var vitne til store sjøsprøyter som sprutet loddrett opp mot kanten av bryggen. Det så morsomt ut å stå der, men det kan ikke ha vært så ekstremt. Da hadde det vært farlig, og de menneskene hadde nok ikke stått der.

Ekstremvarvarsel hadde blitt sendt ut, og man hadde vært nødt til å stenge fjelloverganger, flere enn vanlig, da.

Ekstremvær er det nye ordet for storm.

Den siste måneden har det vært endel overskrifter med ordet ekstremvær i seg. Agderposten presterte å bruke ordet om et eller annet snøfall m/vind (kvalifiserte til snøstorm bare i et par timer) som krevde brøyting.

Denne bruken av ekstremvær går ut over nyanser i språket når det blir brukt i stedet for snøvær, regnvær, storm, tørke, kraftig, uvær og snøstorm.

Ekstremvær betydde visst varig og veldig påvirkende vær i en periode. Te deums, at Vestlandet ble gjentatte ganger rammet av storm. Men avisene tar opp sånne moteord og overbruker dem i perioder, det er jo det de driver med.

Jeg lette litt omkring, og fant dette:

Kuling, storm, orkan
- i disse ekstremvær-tider


Av Kjell Jensen
Publisert 28.09.2007 11:33


I forbindelse med ekstremværuken i NRK språkspalten for seg noen viktige vær-uttrykk som har med vind å gjøre. Og vind er svært viktig for meteorologene når de skal varsle været for oss.


"Kuling" er ikke ekstremt, vi kan si at det er den mildeste av de sterke vindene. Ordet finnes også i nederlandsk i form av "köling".e.l., På norsk har ordet sammenheng med verbet "å kule", som betydde "å blåse friskt". Det har også sammenheng med adjektivet "kald". Så "kuling" betyr egentlig "kald vind".


Ordet "storm" hadde man allerede i norrønt i form av "stormr", og det fantes også i mange andre germanske språk. Vi kan finne opprinnelsen i en gammel rot som hadde med "å forstyrre", og "å røre" å gjøre.


Orkan opplever vi sjelden i norske farvann, heldigvis. Dette ordet har kommet til oss gjennom nederlandsk. Men også nederlenderne hadde lånt ordet, fra spansk der det het "hurracan". Vi kjenner det også igjen i engelsk "hurrycan". Men opprinnelig er ordet vest-indisk - de tidlige europeiske sjøfarerne plukket opp ordet fra de innfødte på ferdene til Det karibiske hav. Så orkaner har det vært i de traktene i alle fall i de siste 500 år...Men kanskje de ikke var så ekstreme som i vår tid?

Synes det var interessant, den betydingen for å "kule". Ser ut som at vi har fått tilbake nok et lånord, kul. Vi lånte det til engelsk (sånn som bagge - bag), og har fått det tilbake, i nesten samme betydning..gjelder sikkert hipp også (kanskje av å hyppe poteter?)

Tach vor nu.