Mr. Kaizers, hans Constanze og meg i noteform

Kaizers Orchestra har en låt på førsteplata si som er temmelig rar, spor nr. 13 - Mr. Kaizer, hans Constanze og meg. Som siste spor kan man godt være overdådig og anti-kommersiell. Mr. Kaizer, hans Constanze og meg er veldig pent harmonisk, minner om en drikkevise fra forrige århundre, og veldig tydelig skrevet på piano. Den går i C-dur og tar i bruk mange dominant-tonika-vendinger og parallelltonearter, før den til slutt heiser seg til D-dur i et gledesbrus. Det er tydelig at Ottesen fikk tatt i bruk harmonilæren han hadde på lærerhøgskolen (HiB). Låten er uvanlig fordi den er arrangert som en (!) brasskvartett med sang (og kontrabass)! Det er ikke vanlig! Det er noe vi burde ha mer av! Tenk deg Frelsesarmeen i juletida, eller korps som står i gatene, med en sanger! Halleluja...

Dette arret hadde jeg tenkt å blogge om for leeeeenge siden. Analysen tok til en gang i forfjor en gang, og ble ferdig til slutt  i juleferien, etter noen ukers sporadisk arbeid. I juleferien, da har man jo så mye tid. Notebildet man ser her er temmelig likt det man hører på sporet, det er ikke annet enn plukking. Bestningen synes å være to trompeter og to euphonium, men jeg har valgt å legge den dypeste juff-stemmen til trombone og påfølgende f-nøkkel i C.

Nesten like mye tid ble brukt til å finne ut av hvordan lage video av det - det er ikke alltid man finner en bra skjermfilmer (fraps, hæ hva er det?). Noteprogrammet er det hellige Sibelius 6, som jeg anskaffet på folkehøgskolen i forbindelse med arrangeringstimer. Målet mitt her i livet er å selge arrangement så den transaksjonen går i pluss. Studentversjonen kostet 1600 kr eller mer, var det kanskje 2600 kr? Det er iallfall 5 arrangement, så jeg får bare sette i gang - en gang. NoteService!!


Som jeg skriver i ingressen på youtube:
- Her er det mange ideer å ta av for å lage et ordentlig, fullverdig blåserarrangement, kanskje i en bedre toneart. Notene på arret finner du i denne google-drive-mappa. Du finner også note av melodien med akkorder der, såkalt besifring. Vohooo. Det er det arket som heter "Melodi i C".

Når det gjelder selve arrangementet, tror jeg det faktisk er godeste trekkspiller Stian Carstensen som har arrangert det herre! I heftet som følger med Ompa til du dør står han nemlig oppført, såvidt jeg kan erindre, både som arrangør og produsent (for å sørge for skikkelig sigøynerlyd - Bulgaria). Han er vel mest kjent blant musikklinjaelever og andre musikalsk bevandrede mennesker, og da mest for den legendariske medleyen/potpurriet med jazzbandet Farmers Market:
At det er hans arr er en antagelse fra min side og knapt sikker kunnskap, men jeg kan likesom ikke forestille meg at Ottesen brukte tid på å sette seg ned og skrive ut noter for disse blåserne. Transponering er jo vanskelig, lizm! Jeg vil tro man er borti det på musikklinja på lærerhøgskolen, men man lærer det nok også på jazzlinja i Trondheim, der Carsten var elev i slutten av det forrige århundre.
   

Forhåpentligvis bra videoprosjekt på gang

Jeg har ikke nevnt det før, men jeg har en youtube-konto der jeg jevnlig legger ut musikk-relaterte saker (fulle av brudd på opphavsretten, selvsagt). Akkurat nå har jeg et videoprosjekt på gang, som jeg er skikkelig gira på! Jeg sliter bare litt med videoredigeringsprogrammet - kanskje jeg burde bytte igjen. Videoen blir en fan-musikkvideo sammensatt av rask lastet ned fra tubå. Jeg kommer til å bruke materiale fra en japansk folketrommevideo, balletten Petrushka, Ylvis, Sval....og Kaizers - selvfølgelig, ettersom det er en kaizers-låt som er utgangspunktet. Målet er at den skal bli en video der jeg for en gangs skyld ikke i ettertid, dvs. fem minutter etterpå, ser stort til forbedringspotensial. QUALITÄT DIESMAL!


I mellomtiden har jeg dette klart - utrolig fin kjole & utrolig fin sang & utrolig flink russisk ballerina: Maria Alexandrova danser til "Tokyo Ice til Clementine" av Kaizers Orchestra. Ser det rart ut første gang, kan jeg forsikre Dem om at etter et par repetisjoner av dansen har den en salgs vuggende, hypnotiserende effekt på sinnet. Steng derfor ikke videoen for tidlig!


Denne vidjoen er en tidlig utgave av den som ligger på utup offentlig - den er egentlig bedre, uten intro og utro, men med veldig mange repetisjoner av dansen: Oh maya shake shake that ballerina





Er det til å bli sprø av, er det samtidig deilig når e-duren forløses videre til Øyvinds Storesund plystring i ciss-moll.


Opphavet til denne vidjoen er slik at mens jeg lette etter materiale for denne til kaizers som jeg holder på med nå, fant jeg en ny opera/ballett, Coppelia, med samme ballerina. Maria Alexandrova har så god flyt i bevegelsene, pluss at operaen hun danser prima for - Bolshoi-operaens, har så gjennomførte, bra designa, fine fargede kostymer. Det gjør at det ser bra ut, rett og slett. Det var noen mulig brukbare hopp der som det falt meg inn å bruke til dette acapella-midtpartiet i tokyo ice.


VELVELVEL - vi får nå se hvordan det går med dette "bra" videoprosjektet.

OI! Jeg har plassert min blogg i Grimstad på norske bloggkart!

Come Shine - The saga of Harrison Crabfeathers

En sommerdag hadde jeg denne lille melodien, iallfall et bruddstykke av en melodi, som den surret rundt og rundt i øregangene. Alle har vel opplevd det en eller annen gang. Jeg prøvde å huske, for jeg synes det var så fint akkurat det lille, men jeg klarte ikke komme på hvor jeg hadde hørt den, eller hva den het eller noe som helst. Det kan hende jeg hørte den på P2 eller noe. Typisk P2.

En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.

På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)

Saga of Harrison Crabfeathers

Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.

Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over  5600 treff.

Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.

I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.

Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:

Saga of Harrison Crabfeathers

Now and then I think of when his teeth were so small and white

He laughed when he heard the songs in the distant night

Later on his smile was gone his lips spoke of silent things

The least he could do was more than his life could bring 

Oh, what a shame, what a terrible shame

to be lost and found below the ground, beneath every child that play

his life was so short it is hard to believe today.

Mikhael Paskalev - I spy (tekst & akkorder)

Det her er vel nesten litt slemt.

Jeg har skiftet pels på bloggen; ikke postet på nesten ett år; herjet på youtube, så egentlig har bloggen vært død som Snøhvit. Alikevel ble det et innlegg i dag, for jeg har nettopp startet en ny blogg - motebloggen Tynne mennesker, og skriveevne smitter. Det hjelper også at dette er den typen innlegg jeg klarer til å fullføre.

Mikhael Paskalev er en singer-songwriter fra Ålesund som gikk på LIPA (Liverpool instituete of Performing Arts), også kjent som McCartney-skolen. Jonas Alaska gikk også der, og de spiller mye på hverandres låter. Paskalev vant nettopp urørt-finalen, og denne låta har vært spilt VELDIG mye på P3 det siste året.  Her får du teksten og akkordene til låta. Bm betyr norsk hm.

FOR EN FANTASTISK TEKST

:: laiv og akustisk fra lydverket ::

MIKHAEL PASKALEV - I SPY

Verse X2:

Bm D G

I spy with my little eye
Bm D G

to fall is connected to try
Bm D G

did I rararara-rai-rai
Bm D G

did I rara-dai-ai

Chorus X2:

Bm D

It’s a drag on a boat and we’re lost at sea

G Bm

I’m trying to find me some piece of mind, but
G Bm D Bm

we-e-e, we lose it all, eh-eh-eh

The (jazz) snobbery enhancing effect of Youtube and the internet in general

Endelig et innlegg, bryter stillheten og forårsaker snøblindhet. Jeg har flyttet hjemmefra og begynt på høyskole, og derfor har det ikke blitt blogging. Man må vaske opp (eller må man det?)...Har skrevet mye likevel, men bare løse notater, som ikke sømmer seg for publisering. Det trengs renskrivning, og det har jeg ikke giddet å ta meg tid til...og så er det eksamen osv...

Men jeg skal snakke om youtube: Visste du at man også finner gamle videoer av usanske jazzmusiker-konserter i svart/hvitt? en stor del av dem er døde osv., eller av det slaget som folk flest ikke har muligheten til å se på konsert (eller ikke har lyst). Visste du også at det finnes unge mennesker, ungdom, og tilnærmet barn, som foretrekker denne ekte, levende og nyskapende musikken kunstformen over dagens popmusikk?

Hvorfor skal ubuntu være SÅ TUNGVINT???

Ubuntu, det er en variant av det gratis operativsystemet linux. Det er lagd av folk som frivillig har lagd det.

For hver filleting (overdrivelse), om det er noe spesielt jeg er på utkikk etter, må jeg lete i timesvis, omtrent, og løsningen på problemet er aldri enkel. Det hjelper heller ikke at linux mangler en mappe som heter 'Programfiler', istedet finnes mange mapper med lignende funksjon, som heter usr/bin/lib og /lib/bin. Det hender innstillingene bor i skjulte mapper under hovedmappa mi.

Eg hadde nemlig tenkt å legge ut video på youtube av basscover/opptak. Nå får jeg til opptak, endelig, men maskinen klarer ikke å ta opp samtidig som den spiller noe annet - det er som om gstreamer - avspillingskodeksen - bare takler en fil av gangen. Enveiskjørt lydkort. Etterpå skal opptaket inn i audacity til redigering, og så eksport - MEN SÅ FINNER IKKE PROGRAMMET LAME (mp3-avkodingsorgan)! OG DET PROBLEMET HAR jEG HATT FØR, MEN DA LØSTE JEG DET! Hvorfor er det blitt til et problem, IGJEN? Nei, ingenting hjelper, da driter vi i mp3-formatet og lager en wav-fil. Men så var det video, da - prøver et videoredigeringsprogram som heter Kino, men det er fullstendig ubrukelig, prøver kdenliv, som iallfall har en skikkelig tidslinje og ser ellers gunstig ut. Ja, eksport, da, MEN NEI DET GIKK IKKE an for youtube å forstå den fila. Linux-filendelser er avanserte. Å ja, jeg må velge videoformat for youtube - MEN NEI, DEN HAR IKKE LAME TIL Å OMKODE LYD; som sagt, så det gikk heller ikke.

restart VISTA..
oi, her gikk det mye lettere.... vips...
Kaizers - Dekk bord bass-cover

MEN, det löser sej. I oktober kom det en ny versjon av ubuntu. Egentlig burde man ikke oppgradere til den nyeste versjonen, det er mest for utviklere, for det kan skje ting med maskinen din. Det har hendt før og vil garantert hende igjen, men skitt au, tenkte eg. Så jeg oppdaterte: Pekeplaten sluttet å fungere, Opera forsvant, hele maskinen ble sirup-treig, for grensesnittprogrammet XORG tok 98& av CPUen. Ikkegreit. Etter et par dager med ymse trøbbel kom jeg på at kanskje det var lurt å velge den øverste og nyeste ubuntu-versjonen (linux har et oppstartsvindu som lar en velge forskjellige versjoner, sikkerhetsversjoner el. en tidligere versjon av systemet for kunne rett opp feil forårsaket av oppdateringer), og så forsvant problemene. Det var behagelig.

Gillespie danser på youtube (1947)

Etter å ha klikket omkring på youtube etter en gammel storbandversjon av Birk's works (svært-kvitt), kom jeg over denne videoen av Dizzy Gillespies storband fra 1947. På denne tiden var han rundt tretti år gammel, jeg tror det er hans eldste video på youtube. Han hadde vel hatt eget storband i et par år da.

Det som er så morsomt med denne videoen, er hvordan han beveger seg. For filmintereserte individer kan det også være interessant å se nok et eksemplar på dårlig lyd-bilde-synkronisering. Eller kanskje ikke. Uansett, følg nøye med på føttene hans, han er nemlig i slekt med Michael Jackson.^o^....:

0:23 - Han ser søren meg på føttene sine selv, også.
0:58 - Hvis han svinger litt kraftigere med trompeten nå, ...åja..

For de som ikke vet det, tilsvarende folk flest, så var Dizzy Gillespie en amerikansk jazztrompetist som, kort summert, spilte sinnsykt lyst (og skadet sikkert mange medmusikanter). Sammen med altsaksofonisten Charlie Parker begynte de å spille musikk som snart fikk navnet bebop. Bebop er det mange regner som jazz, selv om den er litt eldre enn den mest kjente jazzmusikken. Bebop har mange, raske toner,sære melodier, stadige akkordskifter og kaos og greier, særlig de første gangene man hører det. Gjerne mange ganger etterpå også.
Ved først lytting syntes jeg ikke noe særlig om sangen, men nå har jeg hørt sangen flere ganger daglig i en uke (av mangel på (lyst til å finne) andre ting å gjøre). Så nå liker jeg den. Det var med mikrofonteknologien på den tiden, eller lydteknologi ellers som gjorde at stemmene på folk ble så utydelige og fulle av bass. Men som med John Lennon og Tom Waits er det noe man blir vant til...

Videoen og bildene ser ut til å henge litt, dessverre :P. Det fantes visst bare stumfilm på den tiden, så enten så mimer de (hm?), eller så har noen limt et spor til etterpå. Man ser det under soloen, grepene på trompeten og det hele stemmer ikke med lyden i det hele tatt. Når trompetisten fyller opp kinnene med luft midt i en frase-.

Men det er visst ingen som vet hva sangen heter. Ikke Google, engang. Prøver å knote ned teksten her, iallfall, med mine tekstutskillingsskunnskaper.

There's was a guy who was some brand new kick
Came home on a crazy kick
The thing, that named him such a flop
Cause he beeped when he should have bopped

He same oldcatch up on the stand
but he couldn't leave to ding the band
He thought he was the cream of the crop
thought he beeped when he should have bopped

All the cats gathered around
he was he was trying to groove
But anyone could plainly see
that it was was dragging them out of the groove

At night, the leader turned around and said
Let them, Bob, should have that and stop
Then you go, you did it again
You just beeped when you should have bopped

Gir mye mening.