Hvorfor skal ubuntu være SÅ TUNGVINT???

Ubuntu, det er en variant av det gratis operativsystemet linux. Det er lagd av folk som frivillig har lagd det.

For hver filleting (overdrivelse), om det er noe spesielt jeg er på utkikk etter, må jeg lete i timesvis, omtrent, og løsningen på problemet er aldri enkel. Det hjelper heller ikke at linux mangler en mappe som heter 'Programfiler', istedet finnes mange mapper med lignende funksjon, som heter usr/bin/lib og /lib/bin. Det hender innstillingene bor i skjulte mapper under hovedmappa mi.

Eg hadde nemlig tenkt å legge ut video på youtube av basscover/opptak. Nå får jeg til opptak, endelig, men maskinen klarer ikke å ta opp samtidig som den spiller noe annet - det er som om gstreamer - avspillingskodeksen - bare takler en fil av gangen. Enveiskjørt lydkort. Etterpå skal opptaket inn i audacity til redigering, og så eksport - MEN SÅ FINNER IKKE PROGRAMMET LAME (mp3-avkodingsorgan)! OG DET PROBLEMET HAR jEG HATT FØR, MEN DA LØSTE JEG DET! Hvorfor er det blitt til et problem, IGJEN? Nei, ingenting hjelper, da driter vi i mp3-formatet og lager en wav-fil. Men så var det video, da - prøver et videoredigeringsprogram som heter Kino, men det er fullstendig ubrukelig, prøver kdenliv, som iallfall har en skikkelig tidslinje og ser ellers gunstig ut. Ja, eksport, da, MEN NEI DET GIKK IKKE an for youtube å forstå den fila. Linux-filendelser er avanserte. Å ja, jeg må velge videoformat for youtube - MEN NEI, DEN HAR IKKE LAME TIL Å OMKODE LYD; som sagt, så det gikk heller ikke.

restart VISTA..
oi, her gikk det mye lettere.... vips...
Kaizers - Dekk bord bass-cover

MEN, det löser sej. I oktober kom det en ny versjon av ubuntu. Egentlig burde man ikke oppgradere til den nyeste versjonen, det er mest for utviklere, for det kan skje ting med maskinen din. Det har hendt før og vil garantert hende igjen, men skitt au, tenkte eg. Så jeg oppdaterte: Pekeplaten sluttet å fungere, Opera forsvant, hele maskinen ble sirup-treig, for grensesnittprogrammet XORG tok 98& av CPUen. Ikkegreit. Etter et par dager med ymse trøbbel kom jeg på at kanskje det var lurt å velge den øverste og nyeste ubuntu-versjonen (linux har et oppstartsvindu som lar en velge forskjellige versjoner, sikkerhetsversjoner el. en tidligere versjon av systemet for kunne rett opp feil forårsaket av oppdateringer), og så forsvant problemene. Det var behagelig.

Ubuntus black screen of nyfikne

Etter to dagar med nytt OS ville ho skifta skrivebordsbakgrunnen. Var så lei av den skinnhellige vektorføniksen i brunt og oransjetonar. Etter å ha valgt ein utslitt skinnmatte til bakgrunn, tok ho ein titt på dei andre valgmulighetene. Det var eit liste-felt for ulike skjermvisningar. Då ho klikka på det, synte det valga - "vanlig visning" - "opp ned". Opp ned? "På ubuntu går det an å sette skjermen opp ner! HAH!" ropte ho til studiekamaraten. Han sa "OK" og spilte Battlefield Vietnam.

Og ubuntu-skjermen sa:
- tIK, tAK (digitalur, ikkje TIMEGLAS) :: Vennlegst vent medan innstillingane vert lagra

Skjermbildet kom tilbake. Musa var opp-ned. Nei, heile skjermen var snudd opp-ned. Med ein skjerm som er oppned, kan ein tulla med folk. Det virkar berre med stasjonære pcer. Ein snur skjermen på hodet. Då vil biletet se riktig ut, men oppføra seg speilvendt når folk freistar sjekka facebook-profilen sin. Berre synd det ikkje finnst så mange stasjonære lenger.

Men no klarte ho ikkje gjera så mykje meir. Musa svarte ikkje, og heller ikkje tastaturet. Ho reboota, det gjekk oppfriskandes snøgt. Innloggingsvinduet syntes framleids opp-ned, men ho klarte greit å logga inn. Opp-ned-musa viste seg, men det blei også med det. Ikkje noko anna kom fram. Skjermen var svart og opp-ned. Oi.