Pat Metheny - It's just talk

"D'r bare prat" er en låt vi spilte i ungdomsstorbandet i våres, skrevet av jazzgitaristen Pat Metheny (plata Still Life (Talking)). Som med andre Metheny-sanger, hører man det er hans verk med en gang. Han skriver fine, sære melodier over tonearter som skifter hele tiden. I tillegg går låta i det jeg kaller Metheny-bossa; en ikke-stueren brasiliansk rytme.

I begynnelsen husker jeg at jeg næret følelser som minnet om hat for den sangen, for den var på fem sider lang og notestativet mitt var en stol. Over halvparten pause og soloer, og jeg ble helt lemster i hodet av å telle og vente så mye. Og så hadde jeg basstrombonestemme, som gjerne er unik og enestående i trombonerekka, dét kombinert med vanskelig rundefølelse pga salsaish basslinje, men ikke salsa likevel, og det utradisjonelle akkordskjemaet gjorde at jeg ikke visste når jeg skulle komme inn. Det var vel bare såvidt jeg fikk det til på den første offentlige framførelsen, på konserten vi spilte i Mandal i mars, tror jeg det var.

Men no synst eg det er ein fin låt! Tar litt tid å sette seg i godhjernebarken!

(klikk les mer for å høre låta)

Det var dette arret vi spilte, av Bob Curnow: (eg har opptak av oss , men av respekt og ikkje minst HENSYN legges ikkje det ut).

A child is born lism + hvordan spille av mp3-filer på sida di

Å, det er så mye gøy som skjer hele tida som jeg kunne ha skrevet om, men som kjent tar det tid og [KONSENTRASHon] å sette sammen et ordentlig innlegg. Man må dessuten lage middag; sjættkaker.

Tidligere i vinter/vår tok jeg opp demoer til folkehøyskoler. Det var slit, strev møye og mye blod, for jeg var den eneste i bandet mitt og måtte ordne og styre med alle instrumenter og ta opp ting oppå hverandre. Tusle til bandkontaineren i seksten minusgrader. Korleis holde tempoet, ja, hm, metronom inni keyboardet? Treffe enern i samme dimensjon som bassgitaren. Til slutt kom jeg ikke inn på noen av de stedene som vektla demoen uansett (type Sund, Toneheim). Jeg kom inn på Viken fhs, og ved et uhell Agder fhs i Søgne, så det blir piano i Søgne til høsten, altså. Det ble ikke bass likevel, jeg fant ut at det var bedre å velge det instrumentet man faktisk kan litt av.

(klarte ikke meditere til) Bergen big band - meditations on Coltrane

(jøss, et bilde!) Ja, jeg er vel en av dem som synes Coltrane spiller...urytmisk, av alle ting, hva i all verden!

Meditations on Coltrane er en innspilling av et samarbeidsprosjekt mellom Bergen big band og gruppa The Core som ble framført og innspilt på Nattjazz 2007. Arrangementene er skrevet av Vidar Johansen med utgangspunkt i jazzsaksofonisten John Coltranes komposisjoner på albumet Meditations (1965).

Da jeg plukket den opp, var jeg forutinntatt og hadde allerede en anelse om hva dette kunne være: ugroove, repetisjon og soloer med mange sekstendelsnoter. Det var jo Coltrane, tross alt. Flinkisjazz. Dette kom jeg ikke til å like.

Førsteinntrykket var at jeg hadde rett. Så hvorfor, hvorfor lånte jeg plata? Fordi det er en storbandplate, og jeg tror jeg liker storband. Jeg skulle liksom prøve å like noe som var kritikerrost. I storband ligger musikken og melodier på formen ferdige arr og vanligvis ikke kjedelige, endeløse soloer i et stort tomrom mellom en bassnote, krasjcymbal og en G!13#5-akkord. I tillegg var John Coltrane en stor saksofonist som jeg ikke har hørt så mye av. På Miles Davis-plata Kind of Blue høres det ut som om han bare blåser i vei uhemmet av kompets føringer på rytme og til dels harmoni. Jeg husker at jeg foretrakk den andre saksofonisten bedre, men det handler vel litt om energi, også?

SNUS - Sørnorsk ungdomsstorband

Denna hausten var eg på prøvespelling for fyrste gong for noka med musikk å gjera, for SNUS - sør-norsk ungdomsstorband (tidligere Aust-Agder ungdomsstorband). Det var strengt tatt unødvendig, da jeg har spilt der allerede et par år. Det gikk fint. Jeg kan visst lese noter. Oi.

Orkesteret arrangeres av sørnorsk jazzsenter. Vi har fire samlinger i året, får gratis mat, øresnus, og noen ganger lærer vi noe også. Om samspill, timing, dynamikk. Storband er artig, gir deg masse spilleerfaring, jazzlåterfaring, konserterfaring, kunnskap om hvor toalettene er på spillesteder på Sørlandet + du møter folk som er ivrige til å spille på din alder. NB: farlig for hørselen, især hvis du er blåser.

Greia er at når har de utvidet til Telemark, likevel mangler det trompeter! OG trompet er liksom det instrumentet som flest spiller! Hvorfor søker ikke folk hit? Nei, for folk vet ikke om det, vet ikke hva storband er, gidder ikke, el. fordi OPPTAKSPRØVE ER SKUMMELT: Ja, det er det...men bare litt...?

Så hvis du spiller:
blåsere (dessverre har SNUS en konservativ storbandbesetning, uten fløyte, klarinett, valthorn eller tuba):
*trompet/laserhorn
*trombone/stor stemmebøyle
*en slags saxofon/messingklarinett, fra sopran til baryton

KOMPer:
*piano/88-strengers bass
*gitar/Alt-bass
*bass/kontrabass
*trommer - dvs. trommesett med stortromme, skarptromme, tamtamtam, hihat og så mange cymbaler du vil...

Mitt liv i brassband

Jeg spilte trombone i et brassband i fjor, dvs. klarte å snike meg med allerede fra tidlig i juni, men det varte bare ett år...... Den største utfordingen var hele tiden å måtte lese notene i g-nøkkel, til forskjell fra f-nøkkel som er min morsnøkkel, selv om jeg kunne et par knep fra før (knepet er å legge til tre b-er, og at c, g og c2 tilsvarer første posisjon på hornet). Derfor tok det langt tid før jeg klarte å spille en sang feilfritt. Så folk trodde vel at jeg ivar dårlig til å spile/lese noter.

Så fikk jeg meg et nytt munnstykke, og var på øvelse for første gang på lenge. Dette var på vårparten, og så hadde storbandet hatt en spillejobb, det hadde vært mye snø og greier, og så hadde jeg bare vært borte fra øvelsene en stund. Det var en sang, en slått eller noe sånt, hvor det var et eller annet som låt veldig surt. Det skulle være sånn, sa jeg, for det var jo folkemusikkbasert, og folkemusikk kryr jo av dissonanser, bare tenk forhøyet kvart (#11 jaja)og Gerswhin, men førstetrombonisten sa seg uening. Til slutt så viste det seg at jeg og den andre andretrombonisten, med samme note, hadde klart å spille surt.

trombonist, en (sub)= øresus, muligens også nedsatt hørsel

På lørdag spilte vi i Arendal, det var jo greit nok siden jeg bare kunne ta bussen, og i går var det den siste konserten på Agder ungdomsstorbands konsertturné, i Mandal.....men så var det dette med hørselen, da. Jeg mistenker at noen stjal øreproppene mine på spillejobben med storbandet forrige lørdag. Lur som jeg trodde jeg var, hadde jeg lagt dem i en grønn Ekstra pastilleske sånn at de ikke skulle komme fra hverandre. Sånn at de hadde en viss håndterlig størelse. Så kan noen ha tatt den og kjent at det var noe der, for jeg kunne ikke finne den noe sted.