Kortfilmfestivalkake 2012

Åpningen. Nå er det den tiden av året da Grimstad igjen blir fullt av rare folk, stilige kledte folk med festivalpass rundt halsen. Hva ble utbyttet for min del? To stykker med veldig god kake, påkostet av byens lokale bakeri. Sånn så den ut:

Er det vanskelig å lage en sånn kake? Det er jo ganske mange ulike bestandeler, og det er klart at det er bedre å lage det på et bakeri, der man lager mange samtidig, istedetfor alt det arbeidet med å lage en liten røre gul krem (eggekrem), litt av datten og så oppvasken etterpå.....men MMMMMMMMH!

Hva slags mark er dette?

Jeg beklager, men det ble dessverre et tilfelle med alvorlig spredning.

Wurmple, level 34. For larvene VET at livet er farligere i lufta.

Grønnkålen min, neeeeei! Alt arbeidet blir spist opp! Og det var ikke vits en gang - for jeg har vært i Kristiansand - for lusne ti kroner kan man kjøpe en feilfri, en skikkelig GrønnKål på det lokale grønnsaksmarkedet i byen. Uten hull. Sprøyta. Og så har jeg brukt så mye tid på å dyrke, pelle (ok, ikke så mye tid på aaakkurat dét) larver......

Potetsalatkritikk

GRILL salat: purrelauk. Utmerket til kaviar, graut og tofu.

Det skal handle om en bortekjøpt, ikke hjemmelaget, potetsalat. Den var fullt spiselig, men ikke særlig god. Den var altfor fet, alt for klissete, med et altfor lavt potetinnhold. Med 54% poteter var neste ingrediens i lista vegetablisk olje; raps eller soya. Altså bestod nesten halvparten av produktet av umettede planteoljer. Planteoljer som er blitt renset, avluktifisert, avfarget osv, raffinerte og virkelig sunne greier. Derfor smakte det ikke noe særlig.

Da kom jeg til å tenke på dette: Er det lov å henge ut/kritisere produkter? Hvordan virker ytringsfriheten man har som blogger? Reklame, det er liksom greit, det. Jeg tenker da på historien om (ca.) et radioprogram som måtte betale erstatning til et firma etter å ha snakket stygt om brødene deres. Etter denne negative omtalen la de merke til at salget av denne typen brød sank. Eller kan jeg tenke, at som blogger bryr jeg meg ikke, det er bare private tekster uansett? Hvem har svar på disse spørsmålene?

GOD oppskrift på sjokoladehavrekjeks

Takk til Lene for oppskriften! Dette er, som overskriften forteller, ikke noe usmakelig helsesunnhetstull uten sukker. Denne oppskriften skal frembringe GODE kjeks. Jeg har noen usmakelige helsesunnhetskjeks fra høsten 2009, som fremdeles står på kjøkkenbenken i et vasket yogurtbeger.

Lenes havre-sjæks

6 dl havregryn
2 dl hvetemel

2 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
175 g margarin/smør/olje


100 g kokesjokolade el. sjokolade etter smak, hakket
1 neve mandler, hakket

175 grader, nederst
10 minutter


Hakk opp mandlene og kokesjokoladen. Smelt fettet, om det er stivt, og blant det godt med sukkeret. Tilsett det tørre og rør godt sammen, så det blir en sammenhengende deig. Form kjeks enten med skje, form om du har, eller bare med hendene, det er ofte det greieste. Stekes i 10 minutter nederst i ovnen på 175 grader.

Skal jeg bruke smør eller olje:
Med olje blir søtsmaken mer framtredende og sterkere enn med smør/margarin, som skjuler søtsmaken mer og gir mer 'kjeksfylde'. Det går fint an å bruke olivenolje, for olivensmaken forsvinner i løpet av stekinga.

Kommentar:
Jeg lurer på om oppskriften inneholder for lite fett, for forrige gang jeg prøvde meg fikk jeg ikke deigen til å holde sammen. Det mulig man kan tilføye litt vann bare for å hefte varene sammen. Vannet vil fordampe under steking.

Hvorfor dyrke grønnkål

I det siste har jeg vært opptatt av grønnkålen, som i Europa (Norge ligger utenfor Europa) fremdeles er en sterk kultur i vekst, kulturvekst. Mens nordmenn flest knapt har hørt om den.

Grønnkål - en sterk kulturvekst.
Sakset fra en.wikipedia.org/wiki/Kale


"I nordvest-Tyskland, i området rundt byene Bremen, Oldenburg og Hannover samt staten Schleswig-Holstein har det utviklet seg en hel kultur omkring grønnkålen. Der gjør de fleste lag og foreninger en Grünkohlfahrt (grønnkålutflukt) i perioden fra oktober til februar, for å besøke et landsens vertssted og fortære store mengder kokt grønnkål, kassler, mettwurst og schnapps."

En av skribentene på dyadebloggen er også begeistret for grønnkål og har skrevet mange innlegg om grønnsaken. En av leserne kommenterer: "Selv har jeg spist Caldo Verde på Madeira. Det er visstnok nærmest en nasjonalrett i Portugal. Det er grønnkålsuppe, men med en litt annen grønnkål enn den vi dyrker her. Den vi dyrker her trenger lengre koketid."

Studentoppdatering på grønnkål

*Oioioi*...tilbake igjen. Jeg har avstått fra å skrive på en god stund pga. skolearbeid. Mye man skulle ha gjort, og eksamenene nærmer seg.

Sommeren kom fort her i Bø: midt i mars var det snø og 16 minusgrader, så plutselig en måned senere var 20 grader i sola i ly av Breisås, grillukt og rene sommerstemingen. Men så snart sola skyer seg bort, blir det vinter igjen.

Hybelklesskapene fortjener en anmeldelse: de er offer for mitt hat, for de er for djupe og upraktiske. Det fjerner lysten til å plassere klær i skapet. Så på en måte har sofastolen overtatt rollen som klesskap.

Så - til saksaken: Jeg har sådd grønnkål, endelig, etter alle årene med prat om det. Grønnkål (kale, couve galego) er en plante man kan ha hørt om, men kunnskapen ender der. Vegetarianere og spise sunt-frikene er hekta på den fordi den "er sunn og full av antioksidanter". Man dyrket det før i tiden, den skal være lett å dyrke, men den er bortimot forduftet i dag. Vanlig sesong for grønnkål (ifølge en grønnsakshandler i Oslo) er oktober- januar (frostnettene). Men den vokser jo hele året, så hva er problemet? Man kan uansett fryse ned.

BRØDET SMAKER SOM DET I BUTIKKEN!

På det halve året jeg har bodd hjemmefra har jeg sluttet å kjøpe brød for å spise selvbakt, grovt brød. Det har ført til at jeg nesten helt har sluttet å spise brød, siden brødene bruker å:

1. smuldre istykker før jeg rekker å skjære en skive
2. bli 3 cm høye med 40% av brødet i form av skorpe
3. bli megaharde
4. bli brent
5. smake av gjær og alkohol
6. smake ikke-godt

Jeg har løst disse problemene ved å (1) svelle det grove kornet, (2-3) unngå kombinasjoenn flytende deig og form, (5) bruke halvparten så mye gjær, (6) tilsette salt og lin og sesamfrø. Så her får du oppskriften på brødet mitt som smaker som det i butikken, det er mye grovere enn butikkbrødene (tror jeg), men blir dessverre raskt tørt og STEINHARDT!

Fabrikkutsolgt for gjær?

Jeg må fortelle om hva jeg opplevde idag. At REMA var gått tom for ferskgjær. Det er fabrikkutsolgt. Er det mulig? Kjøper folk gjær? Heldige de som baker med surdeig. Slipper det der. Omtrent som under krigen. Da var det tomt for alt.

Og så noe annet jeg har grublet over er hvorfor er blåbærgo'dag er dobbelt så dyr som fruktgo'dag? Fruktgo'dagen inneholder mye mer forskjellig, attpåtil tørkede eksotiske frukter som rosiner, ananas og banan? Under krigen tørket bestemor blåbær og hadde det i boller istedetfor rosiner (nam, det er godt). Nå er tørket blåbær dyrere enn både rosiner og ananas.

Måneder med R i

Du kjenner den gamle regla som hjelper oss med å huske når vi skal ta tran? Det er vinter. SÅ jeg tar tran. Det ble sagt at man skulle ta tran i de månedene med er i, det er da vi får minst D-vitamin gjennom sollyset.

Jeg tok en titt på møllers tran-side. Selvfølgelig må vi ta tran hele året, for da får de solgt mer tran.

Holder det å bare ta tran i måneder med ”r”?

Nei. Dette er en gammel huskeregel som kom av at det er i vintermånedene behovet for vitamin D er størst. Men tran inneholder også andre næringsstoffer det er viktig å få hele året. Faktisk kan tran om sommeren være bra for huden og holde sommerforkjølelsen på avstand.

Den sjette forelesningen jeg leser til eksamen og det begynner å BLI SEINT

Jeg antar dette kan være lærerikt for en annen person som leser til biologieksamen engang.

Sopp, sopp vi snakkar om sopp

Hvilke deler består en sopp av?
En sopp består først og fremst av masse trådete stoff, kalt mycel. Det ligner på sukkerspinn, men smaker IKKE DET SAMME! Når det er blitt stort nok, utvikler mycelet reproduktive karbohydratklumper som vokser opp i skogbunnen og det er det "vi" kaller sopp.

De fire hovedgruppene av sopp etter næringssanskaffelse:
Saprofytter - bryter ned dødt materiale, dvs. saprofytter har du i brødet du spiser og også endel i kompostbøtta som du må ha for å kompostere (eller ikke har fordi det er dumt å kaste mat, potetskrell og kaffegrut kan da også spises).
Parasitter - snylter på levende organismer

Plastkork pleide å ergre meg

Etter to ukers ferie åpner jeg kjøleskapet. Der står to melkekartonger som jeg ikke har tord å røre, men jeg er tørst og butikken er stengt. Så viser det seg at melka i melkekartongene, begge halvfulle og åpnet, bare såvidt hadde begynt å lukte! Hvordan i all verden kunne det ha seg, etter to uker? Like ved stod den grønne Ekstra-lettmelken, omdannet til kefir med grønne og rosa flekker, for lengst. Svært mistenksom satte jeg melka raskt tilbake i kjøleskapet, uten å røre den.

Plastkorken som skal gjøre det lettere å åpne kartongen, plastkorken som folk sutrer over fordi de ikke greier å fjerne den når de skal ReSirkulere, skrukorken som har ergret meg fordi den skaper ekstra plast. Men med Q-melks plastkorker, sikkert ikke en stor oppdagelse, blir visst melka fem ganger så holdbar, ser det ut til. Korken holder melken skilt fra sopp og bacteriar. Tenk hvor mye mat lenger maten holder seg med 'unødvendig' plastemballasje, og ikke minst med nedkjølingen den får i kjøleskapet. Hvis vi bare ikke hadde kastet den helt fine maten pga. en dato.

Vondteri - for kva er det som er so godt

Et eller annet er det som har skjedd. Godteri, nei, jeg liker ikke godteri lenger. Godteri smaker bare sukker. For ikke å snakke om brus, smaker ingenting, med unntak av fanta, cola og sevenup.

Ja, sier noen, du liker bare de store merkene, men i virkeligheten er det er som smaker mest (sikkert mest sukker også). Men det har seff en årsak: Litt etter litt har tunga og jeg blitt så store at smaksløkene har minket i antall. Jeg leste nemlig at man mister smaksløker etter hvert som man blir eldre. Når jeg kikker på tunga mi, ser jeg noen som er større enn de andre, omringet av røde vollgraver. I motsetning til hva biologilæreren min sier, tror jeg at smaksløkene spiser hverandre og brer seg utover med tiden, det er det som skjer. Man mister visst alt mulig med alderen, hjerneceller, eggceller, og nå smaksløker også.

Ekkelt?

Vet du hva bueno™ betyr?

OoOoOoOoO Det aller, første innlegget OoOoOoOo

Nu har jäg blitt bloggar, jäg også, nu. Tjihi. Hei hei hei til verden.

Klokka var fem på ni og jeg halset bort til meny for kaffefilter. Da jeg kom hjem, hadde jeg tenkt å få meg blogg, men siden jeg ikke orket å pønske navn, ble det ikke noe den kvelden.

Så jeg kjøpte meg en kinder bueno. En kinder bueno™ består av to stenger, begge innhylset i plast. Delestripen var nå ca. midt på, det var den ikke før (jeg forer meg med bueno™ sånn ca. annenhver måned). Hva kan det komme av?

• Kanskje det er lettere å dele med andre da, for da er det bare å brekke den tvers av.
• Kinder har funnet ut at om delestripen står på midten, er mer av sjokoladen tilgjengelig med en gang. Kinder vil da oppleve større omsetning, siden sjokoladen blir fortere spist og savnet.
• Muligens var det bare den pakningen, eller de bolkene med bueno™ som hadde midtlivsstripe.

I steden for å sitte her og blogge, burde jeg finpusse kjemiprosjektet og lese i kjemiboka. Dessverre går det lite an, siden jeg har en gammel utgave av powerpoint og skolen den fancy, nyeste. Så gikk det ikke an å åpne dem i hverandre. Skjønt det er ikke så rart, siden det er blitt lagt til så mange nye
effekter, sikkert..

Du store alpakka.