lørdag 6. februar 2010

Oppdrettslaks, vekst og miljøpåvirkninger

En artikkel i aftenposten fra 2005 som jeg kom over ved googling av oppdrettslaks og helse - en artikkel som maler et mørkt bilde av oppdrettslaks og som virker skrevet av en svært ivrig miljøverner:
50 000 laks dør av sykdom i norske oppdrettsanlegg hver eneste dag. Det blir litt over 18 millioner ihjelplagede lakselik i året.
Fra artikkelen: " Holder man fem levende laks fanget i sitt badekar i månedsvis, vil de fleste enes om at man er en dyremishandler. Behandler man 650 000 tonn laks på samme måten hver dag året rundt, kalles det vekstnæring og Norges fremtid."

Og så vet man at for hver kilo laks har den spist flere kilo villfisk fra andre steder. Dette kan være fisk som mennesket ikke kan utnytte, men som er viktig i økosystemet, eller fisk som var billig. Tenk så sløsing av ressurser når så mye av fisken omkommer. Tenk at fordi at det finnes mye fisk vi ikke kan spise, så skal alt brukes til å fore opp menneskefisk med (som med krill, jøss, uutnyttet ressurs!). Tenk så mye stygg lidelse som skyldes ikke bærekraftig mengde dyr på ett sted (husk at laksen lider når den blir tatt av hai/fiskere også). Stor mengde dyr på ett sted har aldri vært bra for noen. Ikke griser heller.


Hva er det som gjør at dette lønner seg? Folk kjøper oppdrettslaks. Derfor. I tillegg til at påvirkningen på miljøet ikke gjenspeiles i prisen.

Ta skoghogst. Ikke noe problem i seg selv. I store mengder, for at tømmermennene skal tjene mest mulig, går det ut over økosystemet skog, og evt. andre verdier man får av skogen. Avskogning: hadde det hjulpet å legge avgift på selve råvarene? Sånn at staten får inntekter og kan bli enda større mens næringslivet får utgiftene? Eller tvungen knapphet: verne steder, begrense områdene som kan utnyttes, slik at prisene stiger og det lønner seg å gjenvinne, lage varige produkter og bruke mindre materiale?

Kanskje løsningen ligger i kretsløpøkonomi: der er man opptatt av at alle ting skal gå i kretsløp og på livssyklusøkonomi (life-cycle economy): der man tar i øyesyn alle miljøpåvirkninger til et produkt/tjeneste i løpet av hele livssyklusen: ressursbruk, produksjon, transport og avfall.

Men kretsløpsøkonomien er ikke uten kritikk: den vil fortsatt ha vekst. Og er den et resultat av luksus?
"Deler av en slik omlegging er godt i gang. Kompetanseindustriens og kunnskapsindustriens vekst representerer en mental vekst. Begreper som humankapital og liknende blir stadig mer sentrale i økonomisk tenkning. Men det meste gjenstår å gjøre."
Skyldes ikke dette at:
* forurensningen og produksjonen skjer et annet sted
* produksjon av varer/energibruk er svært effektiv, og gir overflødig arbeidskraft og gode inntekter som lar en stor andel av befolkningen arbeide med andre ting enn produksjon av varer
javascript:void(0) * olja gjør at vi har råd til å betale folk for å drive med kultur?

Vanskelig å vite, men å sitte og skrive og vurdere får ingenting gjort. Det økonomiske systemet er viktig for hvordan samfunnet blir, det er jeg sikkert på.

2 kommentarer:

  1. Nå forstår jeg lite på økonomi, ikke mitt fagfelt. Men jeg blir så frustrert av å tenke på at homo sapiens er programmert til å gjøre det som er mest behagelig og enkelt i øyeblikket. Dvs man vil ha mer penger og komfort, større forbruk osv. Politikere forstår dette, og vil beskytte forbrukere/velgere, eller egentlig beskytte sin egen makt, få flest mulig stemmer. Man vil ha mer og mer av alt. Og blir aldri lykkelig uansett, så lenge naboen har større bil eller nyere mobil. Det blir bare ond sirkel. Hvordan komme ut av den? Hvordan bekjempe grådighet og latskap? Det var bare filosofisk spørsmål

    SvarSlett
  2. Takk for respons.

    Flere miljøvernere burde sette seg inn i økonomi...om hvordan bruk/kast-greia virker, om hvordan det har forbedret den materielle levestandarden, om hvordan arbeid har forflyttet seg til lavkostland og hva dette arbeidet betyr for dem som bor der....

    "Men jeg blir så frustrert av å tenke på at homo sapiens er programmert til å gjøre det som er mest behagelig og enkelt i øyeblikket." Tenk på filosofer som forteller at for å ha det bra må vi leve akkurat i øyeblikket. Jeg vil hevde at det å trakte etter flere og bedre ting ikke er å gjøre det som er mest behagelig i øyeblikket; når man ser for seg at man blir gladere med en ting i fremtiden, når man stadig sammenligner seg med andre og føler mangler, og når man søker etter mer å fylle livet sitt med.

    Er folk så grådige og late, i grunn? Virker ikke sånn når jeg snakker med dem,. Grådighet og latskap KOBLET med vilje er vel det som har drevet verden framover, er det ikke?
    : kritikk: hva mener du med 'framover'?

    SvarSlett

Skriv i vei!