En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.
På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)
Saga of Harrison Crabfeathers
Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.
Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over 5600 treff.
Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.
I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.
Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:
Saga of Harrison Crabfeathers
Now and then I think of when his teeth were so small and white
He laughed when he heard the songs in the distant night
Later on his smile was gone his lips spoke of silent things
The least he could do was more than his life could bring
Oh, what a shame, what a terrible shame
to be lost and found below the ground, beneath every child that play
his life was so short it is hard to believe today.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!