Jeg skal ha rukket timen, tenkte jeg, historielæreren må ganske enkelt ha kommet tidligere enn han pleide og åpnet døra. Slev om klasserommet er fullt er jeg ikke sen, jenta Una er senere enn meg. Hun spør meg hvor vi skal sitte, det eneste par, ledige plassene står bakerst i klasserommet. Jeg foretrekker å sitte foran, klasserommet er så langt. I dag handler det om Norge en gang i tida.
Una forstyrrer hele tiden med småinteressante spørsmål eller noe annet, og jeg lar meg forstyrre. Hun ber om å få låne en penn. Jeg gir henne blyant, for blyet kan erstattes. Guttegjengen som sitter i det ene hjørnet for oss og støyer. De som ler av alt, med den stygge, høye, rautende latteren sin. Ofte ler jeg og mange andre mer, for de sier mye vittig, men andre ganger ler vi fordi at det er så dumt og det er en måte å håndtere det på. Denne læreren har aldri gitt en anmerkning for prat i timen. Hadde han gjort det, hadde han ikke gjort annet.
Læreren, som hverken har god kontakt, eller kontroll med klassen prøver å få kontroll med klassen ved å rope, vifte med armene, klatre på pulten for å lettere bli sett, eller lage rare lyder. Han nyter tiden til å snakke, om du kjenner til typen. Noen ganger lurer jeg på om elevene ikke tør stille ham spørsmål. Men elevene gjør så mye annet rart, de gidder bare ikke avbryte læreren eller prøve å komme til poenget. Noen tegner, stirrer ned i boka, sitter og lytter, sover, av databrukerne kan jeg se at det er to stykker som TAR notater. Klasserommet er for langt. Når jeg sitter helt bakerst, blir jeg så lett forstyrra.
Litt lei av maset hennes sier jeg vennlig til Una da hun gjesper, at hun kan jo gå ut om hun ikke gidder å følge med. Da får hun fravær, svarer hun. Om de forlater klassen, skriver læreren fravær. Sett at det ikke var obligatorisk med oppmøte. Da ville mange ha strøket, siden de ikke hadde visst hva prøven handlet om (bøker er til for å stå i bokhyller eller fylle skapet). Men mange av den stryker vel uansett.
Mange elever er ganske enkelt ikke interessert i faget. De skriver lapper, gjesper, tisker, sender meldinger eller stirrer på læreren. Kanskje det burde finnes en skole med færre timer, for de skoletrøtte, alle er ikke skapt for teori eller skole. Eller er det lærerens feil? Visse lærere klarer å fange alle elevers oppmerksomhet, og få alle med i timen. Da timen var ferdig, lå det bare en og en halv A4-sider med notater på pulten min som jeg mest sannsynlig aldri vil se på igjen. Resten kunne jeg finne på internett, om jeg ønsket.
(fra tredje klasse, videregående skole, allmenn)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!