Jordrøyk må jeg klare å finne. Er den ikke fiin?
Selv om kalenderen er i begynnelsen av oktober, finner man overraskende mange planter. Det handler om å lete i skyggen - jo mer skyggefullt vokseplass, jo senere i utviklinga har floraen kommet. I forrige uke fant jeg en utpreget juni-plante langs en mur på skyggesiden av en bebodd hei. En som jeg hadde glemt å få med meg i juni. Ble stående stirrende og kraftig heftet.
Disse plantene er vanlige å se på en spasertur i oktober (Sørlandet, kystnære strøk): Geitrams, blåklokke, gulkløver, hvitkløver, rødkløver, prestekrage, trær (lønnen er praktfull om høsten), kornstrågressplanter, og ikke minst, et dusin ulik gule løvetannsaktige blomster. Før tenkte jeg på alt gult og hårete som løvetann, men de er jo så forskjellige, i gulfargen, kronestørrelse, bladform, antall blomster osv! (eller ikke?).
Husk å dra ut mens sola ennå skinner, ikke om kvelden som meg
, av
to årsaker: Mange blomster lukker seg når det mørkner, dessuten blir for mørkt til å ta skikkelige bilder. På noen planter lukker tilogmed bladene seg! Noen har kanskje observert dette merksnodige fenomenet hos urten gauke/gjøkesyre:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Skriv i vei!