A motivational story about spring water

Dette innlegget er myntet på noen som snakker engelsk, derfor er det på engelsk. Det handler om å en som er lei av å studere til eksamen i grunnvannsfag på høgskolen..  :)

So you brat don't like this subject georesources and groundwater?

Let's say you go hitch hiking, as a lot of you normally do, but oops, this time, you lost your water bottle! Or it got knocked over and is totally useless. I know, stupid, but it happens. So you have no source of water at all. You see no rivers and you're starting to get thirsty! The road, you know, runs just on other side of the mountain. At sunset your head starts aching, but fret not! Because what you see in front of you are the beautiful sedimentary deposits left by the last big glacier covering Our Earth. And just below that hill, that's the spring horizon! Aha, what's that water dribbling out there!

Springs in the Naran Valley of Pakistan

A SPRING! THANKS ALLMIGHTY, I'm saved!

And know what? When you arrive home you tell everyone that, "Thanks to my georesources study I survived yet another hazardous trip!"

Hva du kan jobbe som på Hove 2012

Jeg skrev om å jobbe som frivillig på Hove her, og at du selvfølgelig burde velge miljø. I dette innlegget kan du lese litt mindre ensidig om de forskjellige jobbene du kan ta som frivillig, fra en tidligere frivilligs erfaringer. Beskrivelse av jobbene kan du ellers finne på Hoves nettsider. Mye av informasjonen gjelder andre festivaler også.

Disse jobbene, det er de vanlige greiene, og de må gjøres for å få menneskeheten til å fungere:

1. å få publikum inn - Akkreditering
2. fôre dem - Handel
3. stelle med etterlatenskapene deres, og - Miljø
4. sørge for at de ikke skader hverandre. - Sikkerhet
5. pluss alt det andre # Jeg gjør hva som helst for Hove

• Jeg gjør hva som helst for Hove

  

Dette er samme konsept som Delta Force på Øyafestivalen. Dere settes inn der det trengs når det trengs. Her lukter det bæsj, altså, det kan hende at du blir satt til å vaske toaletter. Jeg aner ikke, denne gruppen var der ikke ifjor. Kanskje du blir satt til masse forskjellig små greier, som å kjøre til bensinstasjonen og kjøpe tunfisk til Snoop Dogg, finne gaffateipen for Andreas som trenger den til rigginga, eller flytte tomme ølkasser. Ønsker du å prøve litt av vært, og liker å være reddende engel, er nok dette for deg.

Krav til fysisk kondisjon: trolig må du tåle å gå rundt og rundt
Service/menneskelig kontakt: variabel, trolig liten
Konsertstøy: variabel

• Akkreditering

  

  foto: Miriam Dalsgaard

   "Hør da, vi går i samme klasse, vi har faktisk bursdag på samme dag også."

Akkreditering betyr å ta i mot folk idet de ankommer festivalområdet, gi dem nødvendig informasjon, og feste festivalarmbånd på dem. Det innebærer også å avvise folk som mangler legitimasjon, gyldig festivalpass, eller som er SYNLIG beruset. Det kan være veldig gøy eller vanskelig, alt etter hvordan man er som person. Du kan få oppleve mange gode bortforklaringer.

Krav til fysisk kondisjon: du står/sitter i bod hele tida, så du fikser den, du, sofagrisen
Service/menneskelig kontakt: stor
Konsertstøy: lavest. Akkrediteringen foregår ved inngangen til festivalområdet, så det sier seg selv at det ikke er så mye konsertstøy her.

• Handel

  

  foto: Christian Nørstebø

• "Selger dere vin?"

Du selger ting. Ting er som regel øl, men det finnes bader for mat, band-merchandise og litt andre småting som ingen strengt tatt trenger. Legg merke til at beskrivelsen er så kort, siden jeg aldri har vært borti det her.

Krav til fysisk kondisjon: du står i bod hele tida, så ingen høye hæler.
Service-krav/menneskelig kontakt: stor. Varier med varene - det er mer hektisk i en matbod enn i en t-skjortebod. Jeg gjentar - ingen høye hæler.
Konsertstøy: Det kommer an på hvor du står. I fjor var det anlagt en handlegate med mange boder mellom konsertområdene. Jobbet man i ytterenden nærmest konsertarenaen under den danseglade deadmaus-konserten var det helt forferdelig bare å eksistere i nærheten av de bodene. Bassen var så dyp at den traff bodenes egenfrekvensen. De var trekasser som virket som en forsterkning på den allerede morderhøye bassen. De ble til torturceller av djevel-vibrasjoner.

• Miljø

• "Er det ikke ekkelt å plukke søppel?"

Ja, du må gå rundt, og ja, du kan bli skitten, men som jeg sa tidligere i innlegget: du har stor bevegelsesfrihet og kan ta det litt i ditt eget tempo. Du kan møte masse koslige folk, men også en del late folk som var sent ute med å søke og bare vil bli ferdige og vil gjøre minst mulig.

Det er ikke bare plukking som skjer her, det trengs også folk til å stå i pantebodene og til å håndtere det som kommer inn. Har du lappen, kan du kjøre søppel også.

Du kan finne ting: plekter, tjuekroninger, mat, sko, hatter! Evt. stikke av med ting du finner på campen etter festivalen, om du rydder da. Folk er hemningsløse når det gjelder hva de "mister". Hvis ikke du knabber converse-skoene, kommer Røde kors og tar dem. Tenk å stjele fra røde kors! Alle teltene som "glemmes" tømmes for spy og sendes til noen som trenger dem. Libya? Vet ikke.

Krav til fysisk kondisjon: kommer an på hvor du står, men det blir løfting og bøying av rygg. Kan få vondt i ryggen. Hvis du går rundt, er det en relativt rolig jobb.

Service-krav/menneskelig kontakt: kommer an på om du står i bod eller ikke. Uteplukkere deler jevnlig ut søppelposer/kjeft til ekstra skitne camper.
Konsertstøy: Stort sett lav, det er mest å rydde på campområdet. Man plukker ikke på konsertområdet under konserten, man tar det etterpå.

• Sikkerhet

• 

  Camp-vakter: Wild fjortis appeared: - TAKE HIM DOWN!

Sikkerhet er kanskje en av de største jobbene på Hove. Det trengs vakter OVERALT, og det du gjør er å stå et eller annet sted og passe på at folk oppfører seg.

•  på camp: få folk til å rydde, ja, det er umulig, men i det minste i branngatene. At det er vakter på campen gjør det også lettere å sove, kanskje....
•  arena: selve festivalområdet. Sørge for at folk ikke drikker medbrakt og skysse alle deltakerne ut av festivalområdet på natta slik at det kan ryddes til neste dag.
• backstage-vakt/artiststranden: passe på at artisene har det bra og at bare de rette folka kommer inn backstage. Mange som vil inn, vet du, bl.a. har Backstage Hovescenen har et gjerde som folk prøver å hoppe over! JIPPI, liksom. 
• Gates/inngang og perimeter: dette er der det oppstår disse lange køslangene utover ettermiddagen og kvelden. Hver gang festivaldeltakerns skal inn, må vesker og slikt noe sjekkes for væskefylte flasker, mat og våpen, pluss at de selvfølgelig må ha festivalarmbånd om håndleddet. Kroppsvisitering skjer. Perimeter-sikkerhet er å patruljere gjerdene rundt hele festivalområdet og sørge for at ingen klatrer seg inn. Hehe. 
• Skjenkevakt: Skjenkevakten fjerner overstadig berusede mennesker og passer på at mindreårige ikke skjenkes. Mindreårige har adgang til festivalen i lag med en person over 18 år. Dette må jo være veldig morsomt på campen, da, for der slipper man inn om fylt 16, men man kan likevel ikke drikke før fylte 18 år?

Sikkerhet omfatter altså jobbene folk sikler etter, nemlig artistkontaktene. "OHO tenk å få jobbe med artistene!", da er du garantert å ikke få den jobben. Har du lappen, kan du tilogmed få kjøre dem rundt omkring når de er sultne og må på do f.eks. Hvis du f.eks. har vært utvekslingsstudent stiller du sterkt til artistkontakt, ettersom du da muligens kanskje kan engelsk bedre enn alle andre. Artistkontakt er kremen av kaka, og du skal søke godt for å få den.


Krav til fysisk kondisjon: kjempestor fare for slåsskasmp! Neida, men det blir mye ståing. Det er natteskift.
Service-krav/menneskelig kontakt: du må tørre å si ifra og stå på krava til folk som ikke alltid er enige med deg, samtidig som du forholder deg rolig.
Konsertstøy: avhenger av hvor skiftet er plassert. Scenevakt = høyt.

 * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

  HUSK! Det er ennå ikke for sent om du vil komme gratis inn på Hove i år. I hvert fall ikke om du har lyst til å plukke søppel.

I neste innlegg i denne "serien" (yay, 1 - 2 - 3) vil vi gå gjennom frivilligkontrakten du egentlig skal ha lest og sagt deg enig i før du blir frivillig. Er det noe du burde være obs på? 

JA, DET ER DET GARANTERT!

Frivillig for Hovefestivalen 2012

Med rekordstor påmelding begynner sanden å renne ut for de mest lukrative jobbene på Hovefestivalen, som i år avholdes den 26 - 29. juni på Tromøya, Arendal, AUST-AGDER!

Musikkfestivalens headlinere i år er Rise against, The Shins, Snoop Dogg og OMG! - Skrillex, mens av norske artister spå programmet kan nevnes bl.a.  Lidolido, Spellemannsprisvinnerne Team me og Jonas Alaska, urørtvinneren Mikhael Paskalev og Sirkus Eliassen. Til sammen vil det være over 70 ulike artister og band som spiller i løpet av festivaldagene.

For at denne enorme fyllefesten skal fungere, trengs det masse billig og villig arbeidskraft - de frívillige frivíllige. I år er frivilligheten delt inn i fem hovedområder.  Som frivillig slave kan du velge å jobbe under selve festivalen, eller i forkant eller etterkant. Velger du å bidra mens den holder på, trenger du bare jobbe 24 timer, enten skift på 3x8 timer, eller 2x12 timer, ellers må du jobbe i 48 timer. Det kommer helt an på hvor mye av konsertene du vil ha med deg, eller om du heller vil være der og gjøre noe for menneskehopen.

Renovasjon av snus-skilt på Slottsfjell-festivalen

Før jeg går inn på hver enkelt jobb, vil jeg komme med en personlig anbefaling:

Det å jobbe med søppel - UNNSKYLD - MILJØ OG RENOVASJON, det må være en av de beste jobbene, HVIS du klarer å klatre over sperren og kommer over det at du må ta i eeeekkelt søppel. Du får bevege deg rundt omkring, og har mye daudtid og pauser. Nå har jeg plukket søppel så mange ganger at jeg ikke bryr meg, pluss at jeg pleier å vaske opp i vann jeg finner i bekken, så det gjør meg ikke noe om jeg blir litt ekkel på fingrene. Ja, du får hansker. Noen ganger er det gartnerhansker av tøy, slik at du blir ekkel uansett. Hvorfor det ikke gjør meg noe å plukke opp brukte kondomer? Jeg lar selvfølgelig være å slikke meg på hendene - hendene blir en slags tabusone, omtrent som den skitne sonen som menstruerende kvinner og deres sitteplasser er ifølge det gamle testamentet. MEN, nå har jeg aldri gjort noe annet på en festival, heller, enn å pelle boss. Kanskje det hadde vært fint å prøve noe nytt?

I neste innlegg i denne "serien" (yay, 1 - 2 - 3) vil jeg fortelle kanskje litt mer....nyansert? om alle de andre jobbene du kan ta som frivillig.

Forhåpentligvis bra videoprosjekt på gang

Jeg har ikke nevnt det før, men jeg har en youtube-konto der jeg jevnlig legger ut musikk-relaterte saker (fulle av brudd på opphavsretten, selvsagt). Akkurat nå har jeg et videoprosjekt på gang, som jeg er skikkelig gira på! Jeg sliter bare litt med videoredigeringsprogrammet - kanskje jeg burde bytte igjen. Videoen blir en fan-musikkvideo sammensatt av rask lastet ned fra tubå. Jeg kommer til å bruke materiale fra en japansk folketrommevideo, balletten Petrushka, Ylvis, Sval....og Kaizers - selvfølgelig, ettersom det er en kaizers-låt som er utgangspunktet. Målet er at den skal bli en video der jeg for en gangs skyld ikke i ettertid, dvs. fem minutter etterpå, ser stort til forbedringspotensial. QUALITÄT DIESMAL!


I mellomtiden har jeg dette klart - utrolig fin kjole & utrolig fin sang & utrolig flink russisk ballerina: Maria Alexandrova danser til "Tokyo Ice til Clementine" av Kaizers Orchestra. Ser det rart ut første gang, kan jeg forsikre Dem om at etter et par repetisjoner av dansen har den en salgs vuggende, hypnotiserende effekt på sinnet. Steng derfor ikke videoen for tidlig!


Denne vidjoen er en tidlig utgave av den som ligger på utup offentlig - den er egentlig bedre, uten intro og utro, men med veldig mange repetisjoner av dansen: Oh maya shake shake that ballerina





Er det til å bli sprø av, er det samtidig deilig når e-duren forløses videre til Øyvinds Storesund plystring i ciss-moll.


Opphavet til denne vidjoen er slik at mens jeg lette etter materiale for denne til kaizers som jeg holder på med nå, fant jeg en ny opera/ballett, Coppelia, med samme ballerina. Maria Alexandrova har så god flyt i bevegelsene, pluss at operaen hun danser prima for - Bolshoi-operaens, har så gjennomførte, bra designa, fine fargede kostymer. Det gjør at det ser bra ut, rett og slett. Det var noen mulig brukbare hopp der som det falt meg inn å bruke til dette acapella-midtpartiet i tokyo ice.


VELVELVEL - vi får nå se hvordan det går med dette "bra" videoprosjektet.

OI! Jeg har plassert min blogg i Grimstad på norske bloggkart!

Come Shine - The saga of Harrison Crabfeathers

En sommerdag hadde jeg denne lille melodien, iallfall et bruddstykke av en melodi, som den surret rundt og rundt i øregangene. Alle har vel opplevd det en eller annen gang. Jeg prøvde å huske, for jeg synes det var så fint akkurat det lille, men jeg klarte ikke komme på hvor jeg hadde hørt den, eller hva den het eller noe som helst. Det kan hende jeg hørte den på P2 eller noe. Typisk P2.

En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.

På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)

Saga of Harrison Crabfeathers

Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.

Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over  5600 treff.

Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.

I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.

Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:

Saga of Harrison Crabfeathers

Now and then I think of when his teeth were so small and white

He laughed when he heard the songs in the distant night

Later on his smile was gone his lips spoke of silent things

The least he could do was more than his life could bring 

Oh, what a shame, what a terrible shame

to be lost and found below the ground, beneath every child that play

his life was so short it is hard to believe today.