GOD oppskrift på sjokoladehavrekjeks

Takk til Lene for oppskriften! Dette er, som overskriften forteller, ikke noe usmakelig helsesunnhetstull uten sukker. Denne oppskriften skal frembringe GODE kjeks. Jeg har noen usmakelige helsesunnhetskjeks fra høsten 2009, som fremdeles står på kjøkkenbenken i et vasket yogurtbeger.

Lenes havre-sjæks

6 dl havregryn
2 dl hvetemel

2 dl brunt sukker
1 dl hvitt sukker
175 g margarin/smør/olje


100 g kokesjokolade el. sjokolade etter smak, hakket
1 neve mandler, hakket

175 grader, nederst
10 minutter


Hakk opp mandlene og kokesjokoladen. Smelt fettet, om det er stivt, og blant det godt med sukkeret. Tilsett det tørre og rør godt sammen, så det blir en sammenhengende deig. Form kjeks enten med skje, form om du har, eller bare med hendene, det er ofte det greieste. Stekes i 10 minutter nederst i ovnen på 175 grader.

Skal jeg bruke smør eller olje:
Med olje blir søtsmaken mer framtredende og sterkere enn med smør/margarin, som skjuler søtsmaken mer og gir mer 'kjeksfylde'. Det går fint an å bruke olivenolje, for olivensmaken forsvinner i løpet av stekinga.

Kommentar:
Jeg lurer på om oppskriften inneholder for lite fett, for forrige gang jeg prøvde meg fikk jeg ikke deigen til å holde sammen. Det mulig man kan tilføye litt vann bare for å hefte varene sammen. Vannet vil fordampe under steking.

I forbindelse med 'Draw Mohammed Day': TulleTegninger - Henblikk

Litt bakgrunnsopplyselse: Facebookgruppa og også dagen "Draw Mohammad Day" (den 20. mai) ble opprettet som svar på at en South Park-episode som viste profeten Muhammed i bjørnekostyme ble sensurert av tv-kanalen Comedy Central. Ideen bak er at om mange nok tegner profeten, vil det bli alminneliggjort og eventuelle trusler uten kraft. Nå legges den ned pga. store mengder spam/hatpost/pR0n. Medlemmer bes flytte til søstersider.

Mange fredselskende mennesker tenker slik som dette:
"Men jeg skjønner virkelig ikke vitsen med å hetse en religion bare for å vise hvor mye ytringsfrihet man har?"

Nei?
Å kunne gjøre noe som forbys av en religion har ikke bare handlet om ytringsfrihet. Det har også handlet om frihet til å leve.

1950: Homofili og å utvise det er straffbart. Det er ikke lov å gjøre homofile handlinger. Det strider mot kristendommen. Det er en forbrytelse mot Gud og ekteskapet!

2010: I Iran henrettes mennesker for homofili.

I 1972 ble straffeparagrafen som forbød homofili opphevet og endret.
"Som begrunnelse for å oppheve § 213 uttalte Straffelovrådet at «det kan fremstille seg som en urettferdighet å straffe en person for homoseksuelle handlinger som er en følge av en egenskap ved ham som ikke kan legges ham til last.

A child is born lism + hvordan spille av mp3-filer på sida di

Å, det er så mye gøy som skjer hele tida som jeg kunne ha skrevet om, men som kjent tar det tid og [KONSENTRASHon] å sette sammen et ordentlig innlegg. Man må dessuten lage middag; sjættkaker.

Tidligere i vinter/vår tok jeg opp demoer til folkehøyskoler. Det var slit, strev møye og mye blod, for jeg var den eneste i bandet mitt og måtte ordne og styre med alle instrumenter og ta opp ting oppå hverandre. Tusle til bandkontaineren i seksten minusgrader. Korleis holde tempoet, ja, hm, metronom inni keyboardet? Treffe enern i samme dimensjon som bassgitaren. Til slutt kom jeg ikke inn på noen av de stedene som vektla demoen uansett (type Sund, Toneheim). Jeg kom inn på Viken fhs, og ved et uhell Agder fhs i Søgne, så det blir piano i Søgne til høsten, altså. Det ble ikke bass likevel, jeg fant ut at det var bedre å velge det instrumentet man faktisk kan litt av.

(klarte ikke meditere til) Bergen big band - meditations on Coltrane

(jøss, et bilde!) Ja, jeg er vel en av dem som synes Coltrane spiller...urytmisk, av alle ting, hva i all verden!

Meditations on Coltrane er en innspilling av et samarbeidsprosjekt mellom Bergen big band og gruppa The Core som ble framført og innspilt på Nattjazz 2007. Arrangementene er skrevet av Vidar Johansen med utgangspunkt i jazzsaksofonisten John Coltranes komposisjoner på albumet Meditations (1965).

Da jeg plukket den opp, var jeg forutinntatt og hadde allerede en anelse om hva dette kunne være: ugroove, repetisjon og soloer med mange sekstendelsnoter. Det var jo Coltrane, tross alt. Flinkisjazz. Dette kom jeg ikke til å like.

Førsteinntrykket var at jeg hadde rett. Så hvorfor, hvorfor lånte jeg plata? Fordi det er en storbandplate, og jeg tror jeg liker storband. Jeg skulle liksom prøve å like noe som var kritikerrost. I storband ligger musikken og melodier på formen ferdige arr og vanligvis ikke kjedelige, endeløse soloer i et stort tomrom mellom en bassnote, krasjcymbal og en G!13#5-akkord. I tillegg var John Coltrane en stor saksofonist som jeg ikke har hørt så mye av. På Miles Davis-plata Kind of Blue høres det ut som om han bare blåser i vei uhemmet av kompets føringer på rytme og til dels harmoni. Jeg husker at jeg foretrakk den andre saksofonisten bedre, men det handler vel litt om energi, også?

Hvorfor dyrke grønnkål

I det siste har jeg vært opptatt av grønnkålen, som i Europa (Norge ligger utenfor Europa) fremdeles er en sterk kultur i vekst, kulturvekst. Mens nordmenn flest knapt har hørt om den.

Grønnkål - en sterk kulturvekst.
Sakset fra en.wikipedia.org/wiki/Kale


"I nordvest-Tyskland, i området rundt byene Bremen, Oldenburg og Hannover samt staten Schleswig-Holstein har det utviklet seg en hel kultur omkring grønnkålen. Der gjør de fleste lag og foreninger en Grünkohlfahrt (grønnkålutflukt) i perioden fra oktober til februar, for å besøke et landsens vertssted og fortære store mengder kokt grønnkål, kassler, mettwurst og schnapps."

En av skribentene på dyadebloggen er også begeistret for grønnkål og har skrevet mange innlegg om grønnsaken. En av leserne kommenterer: "Selv har jeg spist Caldo Verde på Madeira. Det er visstnok nærmest en nasjonalrett i Portugal. Det er grønnkålsuppe, men med en litt annen grønnkål enn den vi dyrker her. Den vi dyrker her trenger lengre koketid."

tasteStatistikk

Av fettmengden, eller hvor glasert hver enkelt tast på tastaturet er, kan man se hvilke bokstaver som blir mest brukt.

På offentlige tastatur avleirer det seg i tillegg et hvitt/gult stoff som kan leses på samme måte.

E, R, N, T, S, enter, backspace og mellomromstasten er de mest fettete tastene på norske tastaturer.