Sprekkblomster

Dette innlegget kladdet jeg egentlig for to og et halvt år siden, men kjedemailhistoriene var så gledende at de fortjente å komme til syne. Igjen. Utenfor noens innboks.

Vanligvis avskyr jeg kjedemail, akkurat som alle andre mennesker med et normalt følelsesliv. Det gir meg en uggen følelse i magen, som telefonselgere, sludd, snerk på kakaoen, og Viktige Mennesker på Dagsrevyen som sier ting som "det er viktig å ha fokus rundt dette" eller "vi prøver å skape bevissthet på saken".

Men som med alt annet finnes det unntak, og noen kjedemailer kan være underholdende, eller tilogmed oppløftende (eller det amerikanere liker å kalle "inspirational").

Moren min sendte meg denne i dag, det er visst en kinesisk vandrehistorie:

"An elderly Chinese woman had two large pots, each hung on the ends of a pole, which she carried across her neck.

One of the pots had a crack in it while the other pot was perfect and always delivered a full portion of water, at the end of the long walk from the
stream to the house, the cracked pot arrived only half full.
For a full two years this went on daily, with the woman bringing home only one and a half pots of water. Of course, the perfect pot was proud of its
accomplishments. But the poor cracked pot was ashamed of its own imperfection, and miserable that it could only do half of what it had been made to do.
After 2 years of what it perceived to be bitter failure, it spoke to the woman one day by the stream. "I am ashamed of myself, because this crack in
my side causes water to leak out all the way back to your house."
The old woman smiled, "Did you notice that there are flowers on your side of the path, but not on the other pot's side? That's because I have always
known about your flaw, so I planted flower seeds on your side of the path, and every day while we walk back, you water them. For two years I have been able to pick these beautiful flowers to decorate the table. Without you being just the way you are, there would not be this beauty to grace the house."
Each of us has our own unique flaw. But it's the cracks and flaws we each have that make our lives together so very interesting and rewarding. You've
just got to take each person for what they are and look for the good in them.

SO, to all of my crackpot friends, have a great day and remember to smell the flowers on your side of the path!"

Ettersom jeg er syk og sløv trodde jeg først at det sto "ONE OF THE POTS HAD CRACK IN IT", og fikk meg en surklende latter.

Den neste fikk jeg for en god stund siden, og den var opprinnelig på spansk. Du kan bytte ut 'lykken' med livet noen steder, for å se det på en litt annen måte. Jeg har oversatt den selv, det er derfor den muligens ikke virker så velskrevet som den egentlig var:
"Vi overbeviser oss selv om at livet blir bedre når:....vi er ferdige med utdannelsen, etter at vi har funnet en jobb, etter vi har giftet oss, etter vi har fått barn, og så etter at vi har fått enda et.

Siden blir vi frustrerte fordi barna ikke er store nok, og vi tenker at vi sikkert vil være lykkeligere når de vokser opp og slutter å være barn, og så blir vi igjen fortvilte når de kommer i puberteten og blir vanskelige å ha med å gjøre.

Vi tenker:
"Vi vil bli lykkeligere når de er ute av denne vanskelige fasen". Siden bestemmer vi oss for at livet blir fullkomment når det går bedre med ektefellen, når vi får skaffet oss en fetere bil, når vi kan dra på ferie, når vi får høyere lønn, eller når vi kan gå av med pensjon.

Sannheten er at DET FINS IKKE NOE BEDRE TIDSPUNKT Å VÆRE LYKKELIG PÅ, ENN AKKURAT NÅ.

Hvis ikke det er nå, når skulle det være? Livet er alltid fullt av hindre og problemer. Det er bedre å godta det og bestemme seg for å være lykkelig "i nuet" på alle måter. Det fins ikke noe tidspunkt for eller vei til lykken, lykken er veien og den er NÅ.

Verdsett hvert øyeblikk av livet, fremfor alt fordi du delte det med noen som var spesiell; så spesiell at du tar var på det i ditt hjerte og ikke glemmer at TIDEN IKKE VENTER PÅ NOEN.

Vent heller ikke til du er ferdig på universitetet, til du forelsker deg, til du finner arbeid, til du gifter deg, til du får barn, til de flytter hjemmefra, til du skiller deg, til du går ned de 10 kiloene, til fredag kveld eller søndag morgen, til våren, til sommeren, høsten eller vinteren, eller til du dør, før du endelig bestemmer deg for at det ikke fins noe bedre tidspunkt enn akkurat NÅ til å være lykkelig.

Lykken er en reise, og ikke et mål. Arbeid som om du ikke trengte pengene, elsk som om du aldri har blitt såret, og dans som om ingen ser deg."

..om å ta vare på den tiden du har, fordi det er det eneste du har.....Det er så lett å glemme akkurat det...