torsdag 22. januar 2009

Demonstrasjon i bibelbeltet

Min første demonstrasjon var i Arendal lørdag for to uker siden. Den dagen ble det holdt demonstrasjoner landet over, ikke bare i Arendal, for fred i Gaza, og mot Israels bombing som har pågått nå en stund på Gaza etter at våpenhvilen ble brutt i desember. Allerede på bussen var det noen demonstranter. "Det sitter tre arabisk-talende på bussen min!" For et tøft språk. Men selv om jeg hadde lyst til å se på dem, gjorde jeg det ikke, for jeg ville ikke at de skulle legge merke til at jeg lyttet. For jeg forstod alt de sa, liksom.

Ti minutter før tolv var det ikke mange foran kulturhuset, som var knutepunktet, men snart samlet det seg en liten mengde der. Langs kulturhuset lå det noen plakatskilt med slagord på, og tilogmed bilder av skadede barn. Jeg hadde lyst til å vifte med et slikt skilt, men torde ikke plukke et. Selve demonstrasjonsopplevelsen ble litt forstyrret av at man gikk rundt og gliste og var oppspilt av selve hendelsen. At det kan være så underholdende med så mange mennesker. Helt vilt.

Så skulle vi stimle sammen i tog, og foran gikk alle innvandrerne/folk som kunne arabisk. Det oppstod et skille mellom dem og den gruppa som hovedsakelig inneholdt innfødte. De innfødte, de norske, de hvithudede, - de nølte. Og så begynte ropene. På arabisk. Jeg tenkte at dette var litt av et morsomt opptog.

Etter en liten stund var den en som satte seg på skuldrene til en annen og prøvde seg på norsk.
Nei, jeg hadde ikke noe behov selv for å rope? Skal jeg rope eller ikke? Roper nordmennene rundt meg? Nei. Jo, den mannen roper, men han ser radikal ut. Er det ikke litt merkelig om jeg er den eneste nordmannen sammen med innvandrerne som roper.

For en sau jeg er. Og da jeg først begynte å rope, var det fordi araberne hadde fått til noe på norsk. Jeg tror det var norsk. (Israel, ot ot). Da ble jeg med, følte meg litt stolt som var i framdelen av toget og ropte, mens de pinglete vanlig folka gikk bak, der det ikke var noen artige plakater eller flagg.

Polititeten var tidlig tilstede og så på. De kjedet seg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Skriv i vei!