lørdag 24. mars 2007

Min smålige CD-skuff, per 23. mars 2007


Etter innkjøp:

Silje Nergaard - At First Light
Kelis - Tasty
The Black Eyed Peas - Elephunk
Alicia Keys - The diary of Alicia Keys
Natasha Bedingfield - Unwritten
Gorillaz - Demon Days
Kaizers Orchestra - Maestro
Gorillaz - Gorillaz
Blur - Think Tank
Kaizers Orchestra - Ompa til du dør
Blur - The Great Escape
Lily Allen - Alright, still
Justin Timberlake - Justfied
Hanne Hukkelberg - Little Things
Scissor sisters - Ta-dah
Kaizers Orchestra - Evig Pint
Kaizers Orchestra - Live at Vega
Arctic Monkeys - Whatever I say I am, that's what I am not


Silje Nergaard-plata fikk jeg i bursdagsgave, og mamma sa at jeg kunne bytte den i en absolute music hvis jeg ville, men jeg tenkte at jeg skulle prøve musikken som falt i mamma og pappas smak. Angrer heller ikke, fin jazzplate. Og hennes utgave av Blame it on the sun, er temmelig betre enn originalen.

Årsaken til albumkjøp har endret seg litt med årene, i begynnelsen kjøpte jeg de platene med mange singeler på. Det er typiske pop-plater, men singlene er fortsatt utmerket, om ikke annet. I ettertid virker det kanskje dumt, men jøss, jeg hadde jo ikke aning om hvilke andre plater jeg skulle kjøpe. Sånn som nå. Ikke hadde jeg den store nedlastningsmuligheten heller.

Så ble jeg ved en stor tilfeldighet (som innebar at jeg fikk Demon Days i fødselsdaggave av noen som trodde broren min hadde bursdag) Gorillaz-hekta, og derfor skaffet jeg meg de to Blur-albumene, som egentlig skuffet. Think Tank har to nydelige sanger, resten sprøyt, og selv om det er mange fine ideer på the Great Escape, tar produksjonen fra meg all lyst til å høre på plata, dessuten med sitt skrullete lydbilde.

Plata jeg setter mest pris på, er nok Ompa til du dør. Men det tok over et halvt år før jeg virkelig likte den, i begynnelsen syntes alle sangene meg like og bråkete. Og nå forstår jeg _nesten_ alt Ottesen synger også, det gjorde jeg IKKE for et halvt år siden, må jeg si.

Jeg husker en gang (våren 2006), da jeg hadde begynt å legge merke til teksten og alle de uforståelige ordene(tar som regel fem-ti gjennomlyttinger), at han sa "en klokka". Hæ, tenkte jeg, hva skal det bety, liksom. Lyttet litt nøyere, og så sang han om klokkå. Denne oppdagelsen begeistret meg inn i kinnene, sånn at jeg gikk rundt og gliste resten av kvelden. Det var også sånn jeg begynte å bli interessert i dialekter.

Og så skal jeg kjøpe minst en Farmers Market-plate snart, men jeg får ikke lov, siden jeg nettopp fikk meg fem nye plater, forståss. Pappa sier at jeg må saumhøre dem før jeg får meg noe nytt..

Det ligger uansett så mye uhørt musikk rundtforbi i huset at det ikke gjør noe.