Jeg har ikke nevnt det før, men jeg har en youtube-konto der jeg jevnlig legger ut musikk-relaterte saker (fulle av brudd på opphavsretten, selvsagt). Akkurat nå har jeg et videoprosjekt på gang, som jeg er skikkelig gira på! Jeg sliter bare litt med videoredigeringsprogrammet - kanskje jeg burde bytte igjen. Videoen blir en fan-musikkvideo sammensatt av rask lastet ned fra tubå. Jeg kommer til å bruke materiale fra en japansk folketrommevideo, balletten Petrushka, Ylvis, Sval....og Kaizers - selvfølgelig, ettersom det er en kaizers-låt som er utgangspunktet. Målet er at den skal bli en video der jeg for en gangs skyld ikke i ettertid, dvs. fem minutter etterpå, ser stort til forbedringspotensial. QUALITÄT DIESMAL!
I mellomtiden har jeg dette klart - utrolig fin kjole & utrolig fin sang & utrolig flink russisk ballerina: Maria Alexandrova danser til "Tokyo Ice til Clementine" av Kaizers Orchestra. Ser det rart ut første gang, kan jeg forsikre Dem om at etter et par repetisjoner av dansen har den en salgs vuggende, hypnotiserende effekt på sinnet. Steng derfor ikke videoen for tidlig!
Denne vidjoen er en tidlig utgave av den som ligger på utup offentlig - den er egentlig bedre, uten intro og utro, men med veldig mange repetisjoner av dansen: Oh maya shake shake that ballerina
Er det til å bli sprø av, er det samtidig deilig når e-duren forløses videre til Øyvinds Storesund plystring i ciss-moll.
Opphavet til denne vidjoen er slik at mens jeg lette etter materiale for denne til kaizers som jeg holder på med nå, fant jeg en ny opera/ballett, Coppelia, med samme ballerina. Maria Alexandrova har så god flyt i bevegelsene, pluss at operaen hun danser prima for - Bolshoi-operaens, har så gjennomførte, bra designa, fine fargede kostymer. Det gjør at det ser bra ut, rett og slett. Det var noen mulig brukbare hopp der som det falt meg inn å bruke til dette acapella-midtpartiet i tokyo ice.
VELVELVEL - vi får nå se hvordan det går med dette "bra" videoprosjektet.
OI! Jeg har plassert min blogg i Grimstad på norske bloggkart!
lørdag 14. april 2012
torsdag 5. april 2012
Come Shine - The saga of Harrison Crabfeathers
En sommerdag hadde jeg denne lille melodien, iallfall et bruddstykke av en melodi, som den surret rundt og rundt i øregangene. Alle har vel opplevd det en eller annen gang. Jeg prøvde å huske, for jeg synes det var så fint akkurat det lille, men jeg klarte ikke komme på hvor jeg hadde hørt den, eller hva den het eller noe som helst. Det kan hende jeg hørte den på P2 eller noe. Typisk P2.
En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.
På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)
Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.
Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over 5600 treff.
Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.
I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.
Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:
En kveld senere samme måned var jeg på et musikkurs, og kom på denne melodien igjen. Jeg klarte ikke å sove, egentlig fordi jeg lå og prøvde å huske mer, videre, et navn, en setning. Rundt to eller noe stod jeg opp, famlet etter mobilen og spilte inn det jeg husket før det forsvant igjen - kanskje kunne jeg finne ut hvilken sang det var en gang? Dagen etterpå hilser jeg på gitaristnaboen min, som bodde i samme hybelcelle, og hun er gira på å få til noe. Hun: Kan du saga? Det var tydeligvis navnet på en låt, da, og "nei", spyttet jeg raskt ut, jeg hadde aldri hørt det navnet før.
På jammen dagen etterpå mangler det pianist i bandet, så jeg spør hva de skal spille - "Saga of Harrison" - hei, det er jo den sangen som jeg ikke kunne. Jeg opptar pianokrakken. De finner fram en realbook til meg og slår opp - hele navnet på låta er "Saga of Harrison Crabfeathers", så jeg iallfall har akkordene å se på. Jeg setter meg foran pianoet og spiller gjennom melodien ublygt - Å ER DET DEN!! DEN! Det var den ukjente låta jeg hadde hatt på hjernen! En nydelig jazzvals - og teksten, som jeg fant senere, den passer så godt til melodien. TAKK, VERDEN! :);););););)
Saga of Harrison Crabfeathers
Denne låten er ikke en av de mest kjente jazzstandardene. Den går i 3/4, er veldig uvanlig i akkordene, med et modalt svevende preg. For dem som kjenner Chick Coreas låt Windows (Now he sings, now he sobs, 1968), kan den ha små fellestrekk med denne. Saga kom ut på plata Playground i 1980, en plate som ikke lenger er å oppdrive. Komponist er pianisten Steve Kuhn, og melodien ble sunget av vokalist Sheila Jordan. Men Saga of Harrison Crabfeathers? For et navn på en låt, krabbefjær liksom, hva er dét? Det er navnet på en pianist Steve Kuhn fant i en annonse i et Down-beat-magasin. Han kjente ikke fyren, bare likte navnet og brukte det.
Plata ble gitt ut på nytt i et samlealbum i 2009, men der har Saga of Harrison Crabfeathers fått det nye navnet Poem for No. 15, oppkalt etter en avdød idrettsmann. Det er nok et navn som ingen kommer til å bruke noe særlig, ettersom det første allerede er så innarbeidet som navnet på jazzstandarden. I google per nu troner Saga over Poem med 50 000 over 5600 treff.
Her kan du høre en innspilning med den norske (jazz-)kvartetten Come Shine. Come Shine består av Sondre Meisfjord (bass), Håkon Mjåset Johansen (slagverk), Erlend Skomsvoll (piano) og Live Maria Roggen (vokal), men har tatt pause på ubestemt tid. De spilte sammen til manges glede i august i fjor med KORK, under åpningskonserten til Oslo Jazzfestival.
I videoen her har jeg brukt bilder fra Afrika - en løve og en masai-gutt. Jazzen, og senere populærmusikkens rytmer stammer jo fra Afrika. På denne innspillinga synes det særlig i den sterkt synkoperte rytmefiguren (ostinatet) kontrabassen innleder låta med og som spilles under selve versene.
Det finnes andre tekster til denne sangen, men dette er den Sheila Jordan synger på Playground, og også den Live Marie fremfører på Come shine-plata Do that voodoo:
Saga of Harrison Crabfeathers
Now and then I think of when his teeth were so small and white
He laughed when he heard the songs in the distant night
Later on his smile was gone his lips spoke of silent things
The least he could do was more than his life could bring
Oh, what a shame, what a terrible shame
to be lost and found below the ground, beneath every child that play
his life was so short it is hard to believe today.
tirsdag 20. mars 2012
På jobb @ Kaizers Orchestra, Kroa
Dette blir dagen min i morgen - vi må møte opp HALV TOLV! KJEMPETIDLIG!
Jeg må forresten kommentere dette oppslaget litt, for det står "Konsertstart 21.30".
For de som ikke vet det, er Kroa studenthuset i Bø i Telemark. Det eneste konsertarrangementet på Kroa som KANSKJE begynner halv ti, presis, det er Åpen scene, og det er virkelig grasrot-artister fra jordene på Langkåshaugen og tundraen på Lifjell. Kaizers er ikke akkurat grasrot - de er mer som fjell. Det var til og med prat om at de trengte 440 V strøm på scenen, i stedet for den vanlige spenningen på 230 V. Industristrøm, det er sånn man bruker for å smelte aluminium, eller, akkurat, ja - fjell.
Når kommer bandet til å begynne å spille? Dette er ikke noen festival med strenge tidsbolker - som på Hove 2011 der bandet ikke fikk lov til å komme tilbake til den heiende fansen. Vi er heldige om de går på før elleve, tror jeg. Jeg vet ikke åssen det har vært på andre konserter, men på min første kaizerskonsert i et konsertlokale stod vi og ventet. Lenge.
Jeg skal altså jobbe i noe teknisk kru - dvs. at vi steller i stand alt det tekniske som har med scenen å gjøre: lyd, lys og rigg. Jeg lurte på en stund om jeg skulle være betalende publikum eller jobbende publikum på denne konserten. Greia er at Kroa er så lite, dersom det blir utsolgt, og musikken så laud, når den først er i gang, at det er mye å bekymre seg for. Sist gang de kom hit var i 2008, og oljetønnene derfra står fortsatt, men det var før de slo gjennom litt mer i mainstreamen med "Hjerteknuser". Hvor mange blir det plass til? Jeg vet per nu ikke om konserten er utsolgt, men fullt hus på Kroa teller vel 300-500 hoder derbortiomkring. Det er få, det, selv om det er mange nok! På Hove spilte de jo for titusen pluss! Ikke rart prisen er så høy (400 schpænn). Det kan bli dyriske tilstander - høy lyd - trangt - svett - og lite plass til å danse - og er det ikke plass til å danse, kan jeg likegodt stå scenevakt. Jeg håper det ikke blir for mange hylende jenter i front - fjortisjenter.
Det blir det antagelig ikke, siden
Det bor få mennesker i Bø - få muslimer, få folk av alle slag, i det hele tatt, bortsett fra rånere og mennesker som foreleser
De fleste besøkende kommer fra høgskolen og ikke er fjortisjenter.
Et bekymringsmoment, SOM ALLTID, er hørselen - jeg håper det duger med disse vakre, gule skumgummiøreproppene. For stils skyld har jeg tusjet dem svarte i endene.
Jassmonsterets huskeliste
 |
| Kaizers Orchestra - Violeta Violeta Vol. II Tour |
Jeg: HAHAHA.
For de som ikke vet det, er Kroa studenthuset i Bø i Telemark. Det eneste konsertarrangementet på Kroa som KANSKJE begynner halv ti, presis, det er Åpen scene, og det er virkelig grasrot-artister fra jordene på Langkåshaugen og tundraen på Lifjell. Kaizers er ikke akkurat grasrot - de er mer som fjell. Det var til og med prat om at de trengte 440 V strøm på scenen, i stedet for den vanlige spenningen på 230 V. Industristrøm, det er sånn man bruker for å smelte aluminium, eller, akkurat, ja - fjell.
Når kommer bandet til å begynne å spille? Dette er ikke noen festival med strenge tidsbolker - som på Hove 2011 der bandet ikke fikk lov til å komme tilbake til den heiende fansen. Vi er heldige om de går på før elleve, tror jeg. Jeg vet ikke åssen det har vært på andre konserter, men på min første kaizerskonsert i et konsertlokale stod vi og ventet. Lenge.
Jeg skal altså jobbe i noe teknisk kru - dvs. at vi steller i stand alt det tekniske som har med scenen å gjøre: lyd, lys og rigg. Jeg lurte på en stund om jeg skulle være betalende publikum eller jobbende publikum på denne konserten. Greia er at Kroa er så lite, dersom det blir utsolgt, og musikken så laud, når den først er i gang, at det er mye å bekymre seg for. Sist gang de kom hit var i 2008, og oljetønnene derfra står fortsatt, men det var før de slo gjennom litt mer i mainstreamen med "Hjerteknuser". Hvor mange blir det plass til? Jeg vet per nu ikke om konserten er utsolgt, men fullt hus på Kroa teller vel 300-500 hoder derbortiomkring. Det er få, det, selv om det er mange nok! På Hove spilte de jo for titusen pluss! Ikke rart prisen er så høy (400 schpænn). Det kan bli dyriske tilstander - høy lyd - trangt - svett - og lite plass til å danse - og er det ikke plass til å danse, kan jeg likegodt stå scenevakt. Jeg håper det ikke blir for mange hylende jenter i front - fjortisjenter.
Det blir det antagelig ikke, siden
Jassmonsterets huskeliste
- øreproppa
- vannflaska
- frukt
- matpakka
- nydelige, nyvaska, svarte scenevakt-skjorte
- skrivesaka
- noko å ta bilda med - potet duger
- klær man kan bevega seg i og som tåler dytt og søl, dvs. ikkje taitjens og silkeblusa
DANSANDE VAKT; HERE I COME!
onsdag 14. mars 2012
Sondre Lerche - Dear Laughing doubters (tekst&akkorder)
Jeg satt på bussen da jeg hørte en sang på radioen med en veldig fin melodi og rikt lydbilde. Den var tydelig inspirert av Beatles. Jeg løsnet beltet for å komme nærmere musikkilden, og følte meg modig som bevegde meg fritt rundt i bussen under reise - det er som å bryte en norm. Løsnet på beltet, sier du? Ja, jeg satt helt foran, i setet som er reservert den tredje alder. Det er setet som er det minst trygge setet uten belte, men med det tryggeste beltet - beltet med OverReim, og ikke bare over hoftene. Det over hoftene holder kroppen tilbake, men lar ryggen bøye slik at ryggstroppen revner ved sammenstøt.
Jeg satte øret inntil busshøytaleren som var plassert, av alle steder, nede ved gulvet. Det var så vidt jeg fikk med meg noe av teksten - "There's a song in my ear", "mumlmemumle LOUDER", og jeg rablet det ned i enda et utkast på mobilen. Heldigvis i disse dager er det sånn at har man teksten, finner man sangen: hva skulle vi gjort uten alle sangtekstnettstedene som bryter opphavsretten ved å poste tekst uten tillatelse?
Jeg fant ut at låta het "Dear laughing doubters" (til alle som tvilende ler, lism,) med Sondre Lerche, den bergenske låtskriveren som har hatt hus i New York den siste tiden. Selv om jeg ikke gjorde det denne gangen, kan man egentlig høre på sangen med én gang at det Sondre Lerche, både på grunn av stemmen og akkordene han velger. Han er ganske inspirert av brasiliansk musikk som har en del spesielle akkorder. Låta ble skrevet for filmen Dinner For Schmucks, der de egentlig ville bruke en Beatles-låt, men de trodde det ville bli vanskelig. Lerche fikk da en henvendelse av en komponist, og fikk noen bruddstykker å basere låta på. Det er en så fin låt, bare hør på den!
For akkordene har jeg tatt utgangspunkt i denne fremføringa med bare vokal og gitar. Akkordene er bittelitt annerledes enn på studioinnspillingen. Se bunnen av innlegget for hjelp med akkorder på gitar: besifringa på "There's a song in my ear" som kan se vanskelig ut er bare en tolkning av det han spiller, som egentlig er helt greit å spille:
Jeg satte øret inntil busshøytaleren som var plassert, av alle steder, nede ved gulvet. Det var så vidt jeg fikk med meg noe av teksten - "There's a song in my ear", "mumlmemumle LOUDER", og jeg rablet det ned i enda et utkast på mobilen. Heldigvis i disse dager er det sånn at har man teksten, finner man sangen: hva skulle vi gjort uten alle sangtekstnettstedene som bryter opphavsretten ved å poste tekst uten tillatelse?
Jeg fant ut at låta het "Dear laughing doubters" (til alle som tvilende ler, lism,) med Sondre Lerche, den bergenske låtskriveren som har hatt hus i New York den siste tiden. Selv om jeg ikke gjorde det denne gangen, kan man egentlig høre på sangen med én gang at det Sondre Lerche, både på grunn av stemmen og akkordene han velger. Han er ganske inspirert av brasiliansk musikk som har en del spesielle akkorder. Låta ble skrevet for filmen Dinner For Schmucks, der de egentlig ville bruke en Beatles-låt, men de trodde det ville bli vanskelig. Lerche fikk da en henvendelse av en komponist, og fikk noen bruddstykker å basere låta på. Det er en så fin låt, bare hør på den!
: : Sondre Lerche - Dear laughing doubters : :
For akkordene har jeg tatt utgangspunkt i denne fremføringa med bare vokal og gitar. Akkordene er bittelitt annerledes enn på studioinnspillingen. Se bunnen av innlegget for hjelp med akkorder på gitar: besifringa på "There's a song in my ear" som kan se vanskelig ut er bare en tolkning av det han spiller, som egentlig er helt greit å spille:
lørdag 10. mars 2012
Tekster som er en eneste stor setning
Så er jeg inspirert og har skrevet en hel del tekstskvetter - men de har dårlig språk, de kunne hatt bedre og mer nøyaktige ord om jeg hadde satt meg ned med en ordbok, de kunne hatt bedre setningsstruktur - bl.a. kunne de hatt flere setninger, men punktum bryter hele flyten, kanskje en innledning hadde gjort seg her - for det er ikke alle tekster som skal ha innledning; en hel del skjønnlitteratur mangler det, noen begynner in medias res, men til sist kommer spørsmålet: er det bra nok? Å poste et innlegg slik som det tyter ut, Tore Renberg-style, det kunne blitt en egen etikett, en egen sjanger - ett minutts tanker i råform. Den finnes garantert allerede. Flyt fra hjernen er det samme som muntlig språk. Flyt fra hjernen har en hang til å henge i ufullstendige setninger, og ikke snakk om alle skrivefeilene fra å skrive på et tastatur lagd for langsomhet. Med redigering forsvinner den direkte nerven av impulser fra hjernebarken til fingrene - den som strømmer gjennom fingrene - tastaturet - skjermen og ender her på googles server.
Abonner på:
Innlegg (Atom)