Karibien: orkanenes hovedgate
Haiti: jordskjelvsafari
Mexico: svineinfluensaens vugge
Hva er det første som slår deg når du tenker på Mexicogulfen?
Jeg tror jeg må begynne å sette meg mål om å få skrevet noe. Jeg har en million ideer, i skrivende stund 247 utkast, men jeg lar være å skrive dem ut med én gang, og da mister jeg piffen. F.eks. nå går jeg på folkehøgskole, som jeg ikke har nevnt det spor fordi jeg skal liksom skrive en anonym blogg, ikke sant? Ingen må finne ut hvem jeg er, nei. Klassen skal på tur ut i verden, og til, av alle steder, til Cuba! Kanskje det stedet på jord som minner mest om Donaldbladenes verden, siden en stor del av bilparken er fra før blokaden på femtitallet, mens de likevel har tilgang på et par moderne apparater her og der, gitarforsterkere, kaffemaskiner , pcer og internett. Mobiltelefoner ble tillatt for to år siden, nå er det også lov med DVD-spiller. Husker dere ikke at man måtte søke staten om lov for å kjøpe bil også, da bilen kom til Norge?
På vei hjem har vi beregnet tre timers opphold på flyplassen. Samfunnet er langsomt er vi blitt fortalt, transport er upålitelig og alt kan gjøres i morgen. Det tar en måned for posten, ja,
innenlandsposten å komme fram, for postvesenet er kjempetregt. Denne har et unntakt: nemlig i anledning en bestemt feiring/fest/helligdag, da blir det plutselig fortgang i postgangen, så den når fram iløpet av det vi kaller normal tid.
Jeg har tenkt slik: hva om denne Castro dør mens vi er på Cuba? Det
kunne blitt spennende, det. Navnet hans er forresten tabu. Fidel Castro heter på cubansk "han derre".
Jeg gleder meg til å leve fullstendig avkoblet i to uker, i et annet land, en annen kultur. VEKK fra NORGE. Lære en Ny og Spennende toalettkultur og påfølgende hygiene! Besøke Che Guevaras grav. Pådra meg diaré. Se om jeg klarer å lære uforståelig spansk. Gleder meg ikke til sola, for den kommer til å svi synet mitt. Spille dominio med lokabefolkningen, bortsett fra at det bare er såvidt de har lov til å omgås turister. De har knapt lov til å omgås hverandre: de har ikke lov til å oppholde seg mer enn tre stykker i lag. Hva er forsamlingsfrihet? De tør ikke prate fritt, iallfall ikke med turister, i fall det står en informant bak den ene taksøylen. Jeg har ennå ikke vært der, men regner med at borgerne har smutthull og løsninger på det meste. Utlendinger har iallfall forsamlingsfrihet, hva kan vel vi utrette? Ingen forstår språket vårt.
KJEMPEBRA!...en blogg om musikk, mat, miljø, fildeling, datagreier og diverse andre småting
tirsdag 25. januar 2011
lørdag 1. januar 2011
Stjerner og ekskrementer - om anførselstegn, og om voksenbøker
En forfatter, og han het Jens Bjørneboe, skrev:
VERDEN ER FULL av stjerner og ekskrementer, og på sin måte er det lett nok å si: "begynne med begynnelsen". Men fins det noen "begynnelse"?
Begynnelse?
- Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, - man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på, eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden "og" hans hustru. Eller: Jeg la boken "på" bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten. Man kan også si: Han gikk "mot" rådhuset. Er man nihilistisk nok, kunne man også ta det uskyldigste av alle ord, infinitivsmerket, og misbruke og skjende det på denne måte: Det begynte "å" regne. Kan man se på verden med mindre begeistring?
[...]
VERDEN ER FULL av stjerner og ekskrementer, og på sin måte er det lett nok å si: "begynne med begynnelsen". Men fins det noen "begynnelse"?
Begynnelse?
- Det har en underlig virkning på ord å bli satt i anførselstegn: Begynnelse er en helt annen ting enn "begynnelse". Man kleber noe uutsigelig tvetydig, dobbeltbunnet og pukkelrygget ved et ord, når man setter det i anførselstegn. Man kan gjøre det med fullstendig intetanende, helt uskyldige ord, - man kunne for eksempel sette konjunksjoner og preposisjoner i anførselstegn, for bare å ta de mest intetsigende og harmløse av våre brødre ordene. La oss si at jeg setter ordene: og, på, eller mot i anførselstegn. Altså: byfogden "og" hans hustru. Eller: Jeg la boken "på" bordet. Man kan få noe til å løsne i verden på den måten. Man kan også si: Han gikk "mot" rådhuset. Er man nihilistisk nok, kunne man også ta det uskyldigste av alle ord, infinitivsmerket, og misbruke og skjende det på denne måte: Det begynte "å" regne. Kan man se på verden med mindre begeistring?
[...]
torsdag 28. oktober 2010
Kan DU høre forskjellen på shrutiene?
En indisk glatthalset gitar kan spille surtoner
Indisk musikk er bygget over en helt annen lest enn afro-amerikansk musikk (som folk flest hører på). Vel, egentlig ikke "helt annen". Iallfall nyere popmusikk er overraskende lik indisk musikk ( - skal skrive det senere). En av forskjellene mellom indisk og vestlig popmusikk er at skalaene er renstemte. Det vil si at tonenes plassering følger naturlige, sammenfallende frekvenser, det som fysisk svinger godt sammen. Ikke som på klaverets likestemming. På et piano er hvert oktav delt inn i 12 like halvtoner, mens det som passer sammen matematisk ikke er delt inn likt. Det andre som låter fremmed i India er at toner spilles høyere eller lavere utifra om man er på vei opp eller ned, som denne mannen forklarer i videoene sine. De har sine mikrotoner. Shrutier, kalles disse. Og for oss låter det ikke som to toner, men som én tone, og så en tone som er sur.
Følg med når han sier "As you can see the note is very different" (Som du ser er noten svært forskjellig) - 0:43. Han spiller på en - indisk strenginstrument kalt sarod.
torsdag 14. oktober 2010
Tysklands krig i Norge mot terroristene
Krigen i Afghanistan. Mot Afghanistan, mener du vel? Nei, mot terroristene som bor i Afghanistan. Krigen mot terrorisme. Hvordan kan man krige mot en idé?
Hva med å flytte seg og gå til krig mot fattigdommen på Haiti?
NATO, en internasjonal forsvarsallianse, har styrker i Afghanistan. De skal ta livet av 'terrorister'. Men det ser ut som at de tar mest liv av 'opprørere'. Er ikke hvermannsen i krig? Det er jo krig i landet deres. Eks: Operasjon Moshtaraf - frigjøre en by fra Taliban. Folkene der får det bedre etterpå?
Jeg vet ikke. Men noen vet helt sikkert at NATO-styrkene må være der.
Hva med å flytte seg og gå til krig mot fattigdommen på Haiti?
NATO, en internasjonal forsvarsallianse, har styrker i Afghanistan. De skal ta livet av 'terrorister'. Men det ser ut som at de tar mest liv av 'opprørere'. Er ikke hvermannsen i krig? Det er jo krig i landet deres. Eks: Operasjon Moshtaraf - frigjøre en by fra Taliban. Folkene der får det bedre etterpå?
Jeg vet ikke. Men noen vet helt sikkert at NATO-styrkene må være der.
søndag 10. oktober 2010
Sivilisasjonen som dreper for at eliten skal få leke seg med NY teknologi
Ser du sammenhengen?
![]() |
| Utslipp av rødt, giftig slam fra et aluminiumsverk i Ungarn. Nei, det er ikke giftig pga. kraftig oppblomstring av rødalger. |
![]() |
| "iPaden er framstilt av aluminium som kan gjenvinnes påny og påny uten forringning av kvaliteten." |
..Eller så var det rett og slett en ulykke
...Eller så var det rett og slett en ulykke, et uhell, som alltid vil skje. Lynnedslag, bilulykker, knuste hjerter, en streng som ryker. Meningsløst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)

