Mitt liv i brassband

Jeg spilte trombone i et brassband i fjor, dvs. klarte å snike meg med allerede fra tidlig i juni, men det varte bare ett år...... Den største utfordingen var hele tiden å måtte lese notene i g-nøkkel, til forskjell fra f-nøkkel som er min morsnøkkel, selv om jeg kunne et par knep fra før (knepet er å legge til tre b-er, og at c, g og c2 tilsvarer første posisjon på hornet). Derfor tok det langt tid før jeg klarte å spille en sang feilfritt. Så folk trodde vel at jeg ivar dårlig til å spile/lese noter.

Så fikk jeg meg et nytt munnstykke, og var på øvelse for første gang på lenge. Dette var på vårparten, og så hadde storbandet hatt en spillejobb, det hadde vært mye snø og greier, og så hadde jeg bare vært borte fra øvelsene en stund. Det var en sang, en slått eller noe sånt, hvor det var et eller annet som låt veldig surt. Det skulle være sånn, sa jeg, for det var jo folkemusikkbasert, og folkemusikk kryr jo av dissonanser, bare tenk forhøyet kvart (#11 jaja)og Gerswhin, men førstetrombonisten sa seg uening. Til slutt så viste det seg at jeg og den andre andretrombonisten, med samme note, hadde klart å spille surt.

Mangerfolkehøyskole

For noen uker siden hadde jeg en historieprøve. Dette klasserommet vi satt i hadde vinduer ut mot den innendørse hallen, flyhallen, som den heter på elevmunne. Men åpenbare er vinduene ikke, så til enhver tid lukter det svette, CO2 og tett luft der. I flyhallen, der holdes det konserter i ny oh ne, etter at noen har bryddet bort stolene.

Da jeg skulle til å begynne på den fjerde siden, hørte jeg noen lyder i det fjerne, en blåser? Er det noen som spiller? spurte jeg, og gikk bort til vinduet (det var ikke midt under prøven, heldigvis, folk var få). Der nede så jeg kun messinginstrumenter, det vellet en glede opp i meg, så jeg antok at det var et brassband. Jeg fikk rett også, for jeg kjente igjen fra brassen der, men så kjente jeg igjen en til (voi, voi, voi!).
 Vi hadde fått besøk av Manger folkehøyskole. ooooOOOooOO (jeg følte meg viktig, tenk å bli utpekt,,,,det er ganske langt til Manger. ligger vel om Bergen etsteds.)

Jeg har tenkt meg til folkehøyskole om to år, men dit vet jeg at jeg ikke skal, for storband er tingen, og så liker jeg saksofoner, som brassmennesker synes å avsky. (og visse storbandmennsker også)

Nå er jeg helt glad for at jeg har valgt det studiespesialiserende programområdet.