Baruch Spinozas argument for slakt og fortæring av dyr

Baruch Spinoza var en filosof i senmiddelalderen (1500-tallet). Han ble født til en portugisisk familie som var rømt til Nederland (de var jøder). I boka "Etikk" forsøkte han å bevise en etikk fra bunnen av som i en geometrimattebok, bygd opp av aksiomer. Grunnlinjen i "Etikk" er at mennesket trives best når det handler utifra fornuften, og ikke utifra de stadig skiftende og overveldende følelsene (men er ikke fornuften basert på følelser, den også?). Han mente ikke at følesene var noe ondt i mennesket, men at man først kan frigjøres når man forstår hvorfor man føler som man gjør istedetfor å være slave for sine følelser. Følelser, som også er stort bestemt av genene.

Argumentet

Tydeligvis motsatte noen mennesker seg dyreslakt allerede på hans tid. Sammenlignet med dagens tilstand for matdyr var senmiddelalderen en lykkelig tid uten fy-fæle landbruksmassemordsbåser. Legg merke til at han også kaller medfølelse for noe svakt, noe kvinnelig noe. Feminist-brensel, det der.