Mr. Kaizers, hans Constanze og meg i noteform

Kaizers Orchestra har en låt på førsteplata si som er temmelig rar, spor nr. 13 - Mr. Kaizer, hans Constanze og meg. Som siste spor kan man godt være overdådig og anti-kommersiell. Mr. Kaizer, hans Constanze og meg er veldig pent harmonisk, minner om en drikkevise fra forrige århundre, og veldig tydelig skrevet på piano. Den går i C-dur og tar i bruk mange dominant-tonika-vendinger og parallelltonearter, før den til slutt heiser seg til D-dur i et gledesbrus. Det er tydelig at Ottesen fikk tatt i bruk harmonilæren han hadde på lærerhøgskolen (HiB). Låten er uvanlig fordi den er arrangert som en (!) brasskvartett med sang (og kontrabass)! Det er ikke vanlig! Det er noe vi burde ha mer av! Tenk deg Frelsesarmeen i juletida, eller korps som står i gatene, med en sanger! Halleluja...

Dette arret hadde jeg tenkt å blogge om for leeeeenge siden. Analysen tok til en gang i forfjor en gang, og ble ferdig til slutt  i juleferien, etter noen ukers sporadisk arbeid. I juleferien, da har man jo så mye tid. Notebildet man ser her er temmelig likt det man hører på sporet, det er ikke annet enn plukking. Bestningen synes å være to trompeter og to euphonium, men jeg har valgt å legge den dypeste juff-stemmen til trombone og påfølgende f-nøkkel i C.

Nesten like mye tid ble brukt til å finne ut av hvordan lage video av det - det er ikke alltid man finner en bra skjermfilmer (fraps, hæ hva er det?). Noteprogrammet er det hellige Sibelius 6, som jeg anskaffet på folkehøgskolen i forbindelse med arrangeringstimer. Målet mitt her i livet er å selge arrangement så den transaksjonen går i pluss. Studentversjonen kostet 1600 kr eller mer, var det kanskje 2600 kr? Det er iallfall 5 arrangement, så jeg får bare sette i gang - en gang. NoteService!!


Som jeg skriver i ingressen på youtube:
- Her er det mange ideer å ta av for å lage et ordentlig, fullverdig blåserarrangement, kanskje i en bedre toneart. Notene på arret finner du i denne google-drive-mappa. Du finner også note av melodien med akkorder der, såkalt besifring. Vohooo. Det er det arket som heter "Melodi i C".

Når det gjelder selve arrangementet, tror jeg det faktisk er godeste trekkspiller Stian Carstensen som har arrangert det herre! I heftet som følger med Ompa til du dør står han nemlig oppført, såvidt jeg kan erindre, både som arrangør og produsent (for å sørge for skikkelig sigøynerlyd - Bulgaria). Han er vel mest kjent blant musikklinjaelever og andre musikalsk bevandrede mennesker, og da mest for den legendariske medleyen/potpurriet med jazzbandet Farmers Market:
At det er hans arr er en antagelse fra min side og knapt sikker kunnskap, men jeg kan likesom ikke forestille meg at Ottesen brukte tid på å sette seg ned og skrive ut noter for disse blåserne. Transponering er jo vanskelig, lizm! Jeg vil tro man er borti det på musikklinja på lærerhøgskolen, men man lærer det nok også på jazzlinja i Trondheim, der Carsten var elev i slutten av det forrige århundre.
   

Bergen Challenge #1: Ingen hjelpemidler

I anledning at jeg bor i Bergen, og så jeg slipper å kjøpe regnjakke, har jeg satt meg et mål for denne høsten: Jeg skal klare meg ut året uten paraply, regntøy og støvler. 

Hvordan det skal gå?

Jo, det vil jo være dager da jeg ikke gidder å gå ut, og soppsankingsplanene kommer til å bli utrolig hemmet, men jeg tror ærlig talt det ikke gjør en såå stor forskjell i hverdagen min. På den andre siden; det kan ha en god virkning som i at jeg blir barskere - PYTT PYTT, hva er vel litt REGN?

Det meste av regnet har hittil kommet som yr. Det teller ikke som regn, siden man ikke blir våt, bare fuktig. Noen ganger regner det, men da er jeg som regel inne, ikke sant. Ellers kan man ve kombinasjonen kollektivtransport og 'smart movement', dvs. bevege seg under hustak, unngå mye væte.

Hvorfor har jeg valgt å kalle det Bergen Challenge? Det er jo en ganske stor utfordring, knyttet til denne byen. Det er et engelsk uttrykk, og jeg, med mine gamle språkstridsmuskler, skulle gjerne brukt et norsk begrep, men så ligger "Bergen challenge" så godt i munnen fra før. Det er kanskje litt dumt, da, at det også er navnet på studentlekene - det årlige idrettsstevnet - for studenter fra hele landet som begynner neste onsdag.

Når først alt håp om sol er borte....la det beregnes!

EN siste ting: denne siden blir viktig!

Høstjevndøgn

Høstjevndøgn - "Equinox" lat. "like netter"

 Så har bloggen hatt en ekstra lang sommerferie denne gangen - måneder med tørke. Forhåpentlig vil jeg skrive jevnere utover høsten.

Jeg har flyttet på meg, igjen, og er nå under stadig skiftende skydekke i landets egentlige hovedstad.

Det er en ting som påvirker oss så mye. Det er lyset. Per idag har Bergen hatt tre klare dager med sol på rad! - og ingen skyer. Til tross for det er det ganske kaldt - vi er jo i slutten av september nå, og sola var på sitt sterkeste for tre måneder siden, i juni. Det tar tid for varmen å bre seg i systemet - temperaturene når sitt årsmaksimum først 1-2 måneder etter sola. Akkurat i denne perioden vi er i nå, i september, blir dagene kortere, raskt. Dagskrympingen var på sitt raskeste denne helga i forbindelse med høstjevndøgnet. To uker senere blir det mørkt klokken syv, istedefor ti.

På vestlandet får man sen, rød kveldssol.
På østkysten av Sørlandet får man tidlig morgensol.
Hva er å foretrekke? En tidlig dag, eller lavt, rødt lys som treffer øynene?

Grandma Lo-Fi

(frivillig på Kortfilmfestivalen) 

Ok, så jeg hadde fått meg friwilly-t-skjorte, adgangspass og slitesterk lerretsveske, og så hadde jeg valgt meg ut en film å se: Grandma Lo-fi het den, en islandsk film. Jeg trodde kanskje den skulle handle om en gammel dames primitive, men produktive musikkskapelse og hennes møte med indie-ungdommer på Island som ble inspirert, altså, et møte mellom gammel og ung, men istedet la den vekt på hennes oppdagelse av teknologien og skildret hennes hverdagsliv. Det kan hende de unge musikernes forhold til var tema i slutten av filmen, men det fikk jeg aldri vite. Filmen klarte ikke å overleve til slutten.

Den handlet om en dame(Sigrudur Nielsdottir) som hadde begynt å lage musikk i voksen alder, altså, 70 år. Tanken bak dette var at det er aldri for sent, og at det handler bare om å lage noe med sine egne evner; begge inspirende tanker, synes jeg. Problemet mitt med denne filmen var at folk hadde sånn "medlidenhets"-latter når hun foretok seg noe underlig eller forbløffet seg over at det gikk an å ta opp lyd, eller sinnrikt forklarte hvordan kassettopptakeren fungerte. Du vet jo åssen det er når andre ler av noe du ikke finner det spor morsomt. Latteren følte så tilgjort, jeg syntes den ikke møtte henne som en likemann, men som en stakkars skikkelse.  De lo ikke fordi de syntes det var morsomt, men fordi man måtte liksom bare like denne koselige, bestemorskikkelsen. Sånn "å, så søt!", eller "så koselig!", eller "haha rar hun er". Eller kanskje jeg tar feil, kanskje syntes de det var koseli på en måte som sinnet mitt er ute av stand til å fatte, og det er helt greit. Sier litt om filmen, når jeg brydde meg mer om at andre lo enn å følge med på filmen. Eller kanskje jeg burde ha spist frokost. Jeg følte jeg ble fordummet av å sitte der, og etter mye nøing forlot jeg kinosalen -
- FRIHETEN DER UTE VAR OVERVELDENDE.

På vei ned gågata så jeg regissøren av filmen jeg nettopp hadde forlatt. Jeg så på ham. Han så på meg. Jeg på ham en gang til. Hm. Han vet jo godt hvor lenge filmen hans varer, og jeg satt synlig på andre rad, med litt rare klær. Men tror ikke han bryr seg, egentlig. "Ånei, hvilken synd, et menneske walked out on my film ånaaaai!" Vi har vel litt for lett for å tro at andre bryr seg.

Kanskje man blir flink til det etterhvert - dette var andre gangen jeg forlot kinosalen før filmen var ferdig denne våren.

BTW: ligger noen sprø bilder/kollasjer på nettstedet til filmen, f.eks. dette:

vinterbading/vannballett

Kortfilmfestivalkake 2012

Åpningen. Nå er det den tiden av året da Grimstad igjen blir fullt av rare folk, stilige kledte folk med festivalpass rundt halsen. Hva ble utbyttet for min del? To stykker med veldig god kake, påkostet av byens lokale bakeri. Sånn så den ut:

Er det vanskelig å lage en sånn kake? Det er jo ganske mange ulike bestandeler, og det er klart at det er bedre å lage det på et bakeri, der man lager mange samtidig, istedetfor alt det arbeidet med å lage en liten røre gul krem (eggekrem), litt av datten og så oppvasken etterpå.....men MMMMMMMMH!