Der var en kornett/trompet til salgs

Jeg har lusket rundt på finn.no en stund nå, for jeg har bestemt meg for å kjøpe meg og lære å spille trompet. Det var etter å ha jamma litt på trompet, etter å ikke ha rørt instrumentet på flere år. Kornett var mitt første instrument, i ett år, før jeg overga meg til bindersen, I første på vgs hadde jeg også en trompet-periode, jeg husker jeg skrev om det på bloggen her, da den ennå het "Eit blodig munnstykke". Jeg var lei av trombone i korpset, av å alltid spille backing og ters og kompetoner, og fikk lånt meg en trompet. Jeg kom aldri så langt at det sluttet å gjøre vondt i ansiktsmuskulaturen, men det var sabla gøy å spille fjerdestemme (ja!) på låter....som Sweet Georgia brown. Jeg var også den som bladleste best (de andre var stort sett aspirantnoobs) pga. mine mange fartsår på trombone. Det var ein av dei få gongene eg verkelegt kan sei eg følte mestring. Og mestring, det e viktige, det!

Blant trompetannonsene på finn finner man flere folk som selger instrumentet "av manglende interesse". Jeg lurer på om det betyr det at de ikke gadd holde ut ansiktssmertene som må mestres før man kan holde en tone i mer enn to takter? Enda mer utbredt er annonsene som utlyser "En fin trompet til korpsbruk", og så

er det bilde av en kornett. De vet ikke engang om det er en trompet eller kornett.

My favourite things på norsk (tekst&akkorder)

Du kjenner kanskje denne låta, My favourite things? Den er fra filmen "Thank you for the music", og er skrevet av låtskriverparet Hodgers/Hammerstein. Hvem nå de er (fornavn?) var det et produktivt låtskriverpar. De har skrevet mange, svært mange låter som senere er blitt jazzstandarder/kjente poplåter. Jazzfolk kjenner helst til versjonen John Coltrane spilte inn, som har ført til at hver gang en saksofonist skal spille den, så må han spille sopransax, han også. Man gjør det man hører.

Finnes den ikke på norsk, da? F.eks.:

Plaskregn mot ruten og nybakte boller.
Små hundesnuter og strandparasoller.
Skummende øl, og en perlekledt ring.
Disse er blant mine kjæreste ting.

Særlig det skummende ølet.

Potetsalatkritikk

GRILL salat: purrelauk. Utmerket til kaviar, graut og tofu.

Det skal handle om en bortekjøpt, ikke hjemmelaget, potetsalat. Den var fullt spiselig, men ikke særlig god. Den var altfor fet, alt for klissete, med et altfor lavt potetinnhold. Med 54% poteter var neste ingrediens i lista vegetablisk olje; raps eller soya. Altså bestod nesten halvparten av produktet av umettede planteoljer. Planteoljer som er blitt renset, avluktifisert, avfarget osv, raffinerte og virkelig sunne greier. Derfor smakte det ikke noe særlig.

Da kom jeg til å tenke på dette: Er det lov å henge ut/kritisere produkter? Hvordan virker ytringsfriheten man har som blogger? Reklame, det er liksom greit, det. Jeg tenker da på historien om (ca.) et radioprogram som måtte betale erstatning til et firma etter å ha snakket stygt om brødene deres. Etter denne negative omtalen la de merke til at salget av denne typen brød sank. Eller kan jeg tenke, at som blogger bryr jeg meg ikke, det er bare private tekster uansett? Hvem har svar på disse spørsmålene?

Fotball-VM på den iberiske halvøy

Jeg var i Portugal på ferie, alltid artig å være i et land hvis landslag kom med til sluttspillet. Holdt med dem, også, til stor sorg. Nei, egentlig ikke :P. Uansett hadde jeg lyst til å skrive litt. Hvem skulle tro jeg var interessert i fotball? Men jeg blir det i perioder, når enten Portugals ellers Norges landslag kommer noen plass. Årets fotball-VM var overraskende. F.eks. var ikke Norge med! Det var først noen uker før at jeg fikk vite at det skulle holdes i Sør-Afrika. Av alle ting utløste det gledestårer hos meg at et land som har vært igjennom så mye dritt sklle få holde en så stor konkurranse. Uvanlige lag hadde overlevd til sluttspillet, bl.a. Elfenbeinskysten, Ghana, USA (som ikke akkurat har en stor soccer-kultur) og Japan, mens favoritter som Italia, forrige EM-vinner, og Frankrike, røk ut tidlig. Japan, som scoret på frispark laaaangt unna buret, to ganger! Og så husker jeg Portugal - Sørkorea kampen (7-0). Ikke at jeg fikk sett så mye på den, for jeg var på marked, da, men hver gang det ble mål, kunne man høres heiinga som spredde seg som en humanitær bølge fra nærmeste radio.

Og så var det disse plastikktrompetene, da. VUVUZELA. Akustikken i instrumentet var svært dårlig. Instrumentet bestod av to halvdeler støpt plast som var limt sammen på midten. Det var vanskelig å frambringe en ren tone, og enda verre å få fram overtoner. Slumtrompet, eheh..billig tinnitusmoro. Munnstykket hadde en behagelig skjøte som skar inn i leppa. Men slemt moro å blåse på når man følte det var akseptert av befolkningen. Type, ved scoringer.

Grønnsakshage

Er det lett å være bonde? Plante så mange planter. Å føle seg knyttet til hver enkelt plante, som så forsvinner. Jeg tror ikke bøndene gjør det når de dyrker tusenvis av hodekål og poteter. Grønnkålen og gulroten jeg hadde sådd på tidligere plantet jeg ut for to uker siden. Gulroten forduftet dagen etter. Jeg vet ikke hva som skjedde, men den var der ikke lenger. Grønnkålen ser fin ut nå og har vokst, bortsett fra litt småhull her og der. Men ingenting i forhold til hodekålen. Den er blitt HELT spist opp av div. småkryp. Nettingstrømpekål. Hvordan i allverden klarer man å dyrke hodekål uten sprøytemidler? Nå forstår jeg vitsen med dem.